"I don't like mondays"

Dokumentaren på TvNorge, 16-åringen som skjøt mot en barneskole, drepte to voksne, såret 8 barn og 1 politimann. Motivet var at hun ikke liker mandager, og dette livnet opp dagen.

Dette tok sted i USA (selvfølgelig) i 1979, og jenta, Brenda Spencer, sitter fremdeles fengslet. Hun ble pga alvoret i forbrytelsen siktet som voksen og fikk livstid på 25 år.

Har aldri helt skjønt hvorfor barn siktes som voksne. Hvorfor er det slik, og er det en bra greie?

Og i tillegg skildret i Bob Geldofs fantastiske og udødelige utgave.

Jepp.

Synes ikke 16-åringer er barn. Men i forhold til forbrytelsen så burde det vel vært psykiatrisk behandling, ikke fengsel.

Glemt hele programmet jeg (igjen)

Tar det som en selvfølge at det ligger mer bak drapene en at hun hatet mandag.
(i en reklamesnutt sier en eller annen dame at det burde vært faren som satt der og ikke jenta)

At barn dømmes som voksne er en ting, en annen ting er at de også må sove sammen med voksne. Det synes jeg faktisk er mye værre.
Ikke dermed sag at jeg mener unge mennesker skal dømmes som voksne for en hver pris, for det blir feil.

Ungdomsdomstol synes jeg er en fin ting, men om de skal dømmes i den retten framfor en "voksen" rett avgjøres utfra alvorlighetsgraden av hva barnet har gjort. Der er jeg ikke enig.
Mener at de uansett årsak bør dømmes av en ungsomsrett så lenge de er over kriminell lavalder og er under myndighets alder.

Ikke at de av den grunn skal slippe lettere unna, de skal selvfølgelig straffes. Men en slik rett bør kanskje ha større fokus på hva som kan være bakenforliggende grunner.

Når det gjelder sonng så er jeg alt annet en for at de skal sone sammen med voksne. De bør ha egne "fengsel" hvor de får hjelp og støtte i større grad en de har mulighet til i vanlig fengsel.

Jeg synes bare begrunnelsen er så merkelig. Alvoret i forbrytelsen, liksom. Hva med den seksåringen som skjøt, og drepte en annen seksåring, da? Veldig alvorlig det også, skal han derfor siktes som voksen?

De burde heller si det som det er. Fordi du er såpas gammel som du er, holder vi deg ansvarlig for dine handlinger.

Jeg liker ikke at barn kan siktes som voksne!
Ja - en 16-åring bør vite at det ikke er spesielt lurt å skyte folk for fote, bare fordi hun ikke liker mandager...
men når en 16-åring gjør slikt, bør voksne mennesker skjønne at det antakelig ligger noe mer bak.
Jenta burde vært dømt til psykiatrisk behandling, spør du meg - hun vil aldri kunne få et normalt liv igjen etter hva hun har gjort
- og fengsel vil neppe gi henne en god start på livet utenfor murene, om hun noensinne slipper ut.

Jeg møtte en gang i tiden en ung gutt i England. Han vokste opp under forferdelige vilkår - og satte en kveld fyr på hjemmet sitt. En person omkom.
Denne gutten var da 10 år gammel... Han ble dømt til å sone i en ungdomsanstalt - var for ung til å sone der og da...
Da jeg traff ham var han 11 år, bodde hos en fosterfamilie som var fantastiske, gutten blomstret og var en skjønn unge -
og gikk bare og ventet på å bli revet ut av dette trygge miljøet - for å bli plassert i en anstalt for å sone dommen sin...

Jævlig var fornavnet på det!

Det bør være egne domsstoler for barn - og et eget apparat som fanger opp barn som begår forbrytelser,
slik at de får hjelp til å bygge opp et godt liv og står rustet til å møte livet igjen på en bedre måte i etterkant.

Jeg liker å tro at verden har gått fremover siden 1979. Men jeg er redd jeg tar feil.

Juridisk sett er amerikanerne gærne.

Inagh skrev:

Jeg møtte en gang i tiden en ung gutt i England. Han vokste opp under forferdelige vilkår - og satte en kveld fyr på hjemmet sitt. En person omkom.
Denne gutten var da 10 år gammel... Han ble dømt til å sone i en ungdomsanstalt - var for ung til å sone der og da...
Da jeg traff ham var han 11 år, bodde hos en fosterfamilie som var fantastiske, gutten blomstret og var en skjønn unge -
og gikk bare og ventet på å bli revet ut av dette trygge miljøet - for å bli plassert i en anstalt for å sone dommen sin...

Jævlig var fornavnet på det!

Det bør være egne domsstoler for barn - og et eget apparat som fanger opp barn som begår forbrytelser,
slik at de får hjelp til å bygge opp et godt liv og står rustet til å møte livet igjen på en bedre måte i etterkant.

Fy,så grusomt. Jeg håper noen anket for ham, og at han slapp å bli revet vekk fra familien og bli sendt på forbryterskole:( .

Soningskø er forresten noe av det jævligste i vårt samfunn. Det er bare helt bak mål. For det første så kommer du ikke videre, du må vente mens du har soningen hengende over deg. For det andre, dersom du har klart å komme på fote igjen, så røskes du tilbake til fengsel for å sone. Tenk så mange rusmisbrukere som har sprukket fordi de må tilbake til soning. Samfunnsunyttig ... Grusomt å høre om den lille gutten, Inagh.

Jeg så en del av dette programmet i går, og det fikk meg ikke til å bli mindre oppgitt av det amerikanske rettsystemet. Det var tydelig at det var alvorlighetsgraden av forbrytelsen og ikke det individuelle hensynet til forbryteren som sto i sentrum. Slik jeg oppfattet jenta (nå kvinnen) var hun ikke direkte smart, i tillegg til at hun vokste opp under kritikkverdige kår. Begge foreldrene hennes ble intervjuet, og moren fremsto som en kald og kynisk person som tok avstand fra datteren og sin egen rolle i situasjonen. Faren virket også helt fjern, og tok aldeles ikke selvkritikk for at han hadde kjøpt en rifle til datteren sin til jul, rett før hendelsen. (Hva, er datteren min suicidal? Ja, da kjøper jeg jammen meg en rifle til henne i gave, det vil nok muntre henne opp!).

Jeg ble også trist over å se innslagene med familien til de som ble drept. De viste ingen som helst forståelse for forbryteren og hennes situasjon, og ønsket mest av alt at hun hadde fått dødsstraff, eller i det minste livsvarig fengsel. Tragisk at noen kan mene at dette var det beste å gjøre med en sekstenåring som har begått en sånn handling.

En gripende og tragisk historie, Inagh. Det virker utrolig meningsløst å sette behovet for å straffe forbrytere fremfor å forebygge seinere forbrytelser.

Kanutte skrev:

Jeg ble også trist over å se innslagene med familien til de som ble drept. De viste ingen som helst forståelse for forbryteren og hennes situasjon, og ønsket mest av alt at hun hadde fått dødsstraff, eller i det minste livsvarig fengsel.

Hvis du stryker dødsstraff biten, så er det kanskje ikke så rart. Jeg vet heller ikke om jeg hadde klart å føle empati for mine barns (eller manns) morder.

Skremmern skrev:

Hvis du stryker dødsstraff biten, så er det kanskje ikke så rart. Jeg vet heller ikke om jeg hadde klart å føle empati for mine barns (eller manns) morder.

Helt enig. Synes ærlig talt det er ganske mye forlangt at pårørende skal føle empati og forståelse for morderens situasjon.
Nå kjenner jeg ikke til den spesifikke saken, men det er vel ikke ukjent at det finnes mennesker som er så psykisk forstyrret eller har så alvorlige mangler/personlighetsbrister at de faktisk bør sperres inne på livstid. Uansett om noe eller størsteparten av forklaringen kan linkes til barndom og foreldre.

De aller fleste ville hatet en person som tok livet av ens barn, og sikkert mange som ville håpet på dødstraff i Norge også. men jeg tror det stort sett vil gjelde den første tiden.
Tiden leger alle sår heter det og det ligger mye i det.
Hatet vil nok alltid være der i større og mindre grad, men etterhvert når ting har "modnet" litt vil de fleste ta litt inn over seg at morderen har hatt en forferdelig barndom (om det er tilfelle)/ elelr andre formildnede omtendigheter og kanskje moderere sine ønsker om at morderen burde fått dødsstraff/lengre straff. At morderen er et barn vil nok også gjøre sitt vil jeg tro.