La kresne barn legge seg sultne ...

...står det i Stavanger Aftenblad. Hva tenker dere om det? Både i barnehagen og på skolen hos oss er det altfor mange barn som har et dårlig kosthold, så jeg mener JA, mens min hanefar-mann mener NEI. Han får vondt i hjertet av å legge et sultent barn... 🙄

Og her er linken: http://dinmat.aftenbladet.no/content/view/full/26411

Å være kresen er vel ikke synonymt med å ha dårlig kosthold? Hvordan ville du like å spise ting du ikke kan fordra?

Jeg kan bruke noen forsøk på å lære meg å like nye ting, så jeg har forståelse for disse barna. Jeg var sånn selv og. Hadde nok ikke spist mer av å bli presset, tvert i mot. Det er en grunn til at jeg var for tynn da jeg var liten. Den dag i dag så kan jeg gå en dag uten mat om jeg ikke får noe jeg liker. Jeg spiser ikke bare for å spise noe.

Kan ikke helt se at det er bedre rent ernæringsmessig?? Er ikke noe mat, bedre enn mindre variert mat?

Nei. Det kommer selvsagt an på barna og situasjonen, men det er et stykke mellom det å gi barna nugatti til kvelds og det å la de i en viss grad få styre matvalg selv.

Joika skrev:

Å være kresen er vel ikke synonymt med å ha dårlig kosthold? Hvordan ville du like å spise ting du ikke kan fordra?

Problemet er vel å lære seg å skjelne mellom "ikke kan fordra", og "ikke det beste jeg vet".

De fleste har vel et par hat-matvarer, som de ikke får ned uansett, med mindre sultkatastrofe truet. Men jeg tror også det er veldig mange barn (og voksne) som er såpass "bortskjemt" at vi bare spiser ting vi liker veldig godt. Hvis alle skal få det de liker best hele tiden, kan det bli ganske strevsomt å være kostholdsansvarlig i familien.

Jeg kan være enig t som står i artikkelen, som feks at man kan ta barna med på matlagingen for at maten skal bli mer interessant.
Når det gjelder nugatti-problematikken er det jo greit at det ikke serveres i hytt og pine, men jeg er ikke for å nekte det heller. Her i huset får barna nugatti i helgene.
Mat og tv er litt så som så. Ofte serveres jo kveldsmaten til barne-tv, og alternativet da er at barna ikke får sett barne-tv. Her i huset er det verre for dem enn det er for meg å servere et måltid foran tv'n.
Sålenge vi har helgefrokoster og middager ved kjøkkenbordet er jeg fornøyd med det.

Jeg syns i utgangspunktet at barna skal legge seg mette. De er sant som damen sier at ingen 'dauer' av det (et uttrykk brukt i en annen tråd … ), men det er forskjell på å spørre om barna vil ha det eller det og å gi 5 alternativer, som er beskrevet i artikkelen.

Barna her vet godt når de får lov til å få nugatti og når det er leverpostei. 🙂

Jeg mener at tvang er aldri veien å gå.
Det finnes mange andre måter å få "likerikkemat" spennende.
Det krever selvsagt mer jobb enn å slenge barna i seng sultne, men er nok mer effektivt i det lange løp.

Jeg legger aldri barna uten mat, men de kan godt gå fra middagsbordet uten mat, flere middager pr dag lager jeg aldri!

Her får de spise den maten som er, ellers blir de sultne. Men det gjelder vanlig hverdagmat, som det er ganske vanlig at de fleste liker.
Har vi spesielle ting, så slipper de unna med å smake, og kan da få si at de ikke liker det. Da har jeg som oftest backup-plan, slik at de også får noe de vil ha. Men som oftest vet jeg jo hva de liker da, så det går helt fint an å lage noe som alle kan spise. Storebror liker ikke grønnsaker, og tvinges ikke til å spise det. Han spiser grovbrød, grovt knekkebrød og sunt, variert pålegg, samt frukt og melk, så han får i seg de næringsstoffene han trenger uansett.
Ingen som legger seg sultne her, med mindre jeg har sagt fra om mat noe tidligere med svar om at de ikke er sultne. Da nytter det ikke å komme 30 min etterpå å være skrubbsulten. Sorry, men kveldsmaten var for en halv time siden. Ingen aktuell problemstilling, for den der har de forstått.

Det finnes vel alltids noe sunt pålegg som barna liker, hvis vi for eksempelets skyld holder oss til brødskiver. Jeg kunne godt ha nektet poden nugatti til kvelds, men gi ham et sunt pålegg (eller valg blant flere) jeg vet han liker. Hvis han nekter å spise det (som jeg vet han liker) fordi han ikke får nugatti har jeg ingen skrupler med å sende ham sulten til sengs. Selv om han er radmager. Jeg tror at å gi etter for nugattipress (nugatti som symbol på usunt-pålegg) og dermed latt han få velge usunne alternativer på løpende bånd på sikt ville gjort ham enda magrere.

Hvis jeg vet at Poden egentlig liker det jeg serverer får han ikke noe annet, men om det er noe jeg er usikker på om han liker vil han få noe annet før han legger seg. Å legge seg sulten skal han aldri behøve å gjøre. Jeg spør han gjerne hva han til kveldsmat da. Også får han et par ting å velge i.
Å kjøre naziregime på mat har jeg aldri sett på som en bra ting.

Her hender det at vi spiser middag til kveldsmat. Ungene spiser det, men spiser ikke så mye alltid, selv om vi VET at de liker det. Grunnen er, at 😎 (gubben i huset) som har vært svak for dem, har gitt dem müsli etterpå, og da er det snakk om 1/2 time etterpå! 😡 Det blir jeg sur for, for jeg syns at han gir oss ris til egen bak da. For da forventer ungene ENDA en oppdekning etter sen middag. Jeg klarer det der bedre hvis jeg er alene med dem, da vet de at det ikke blir noen "slinger i valsen", og de godtar den grensen jeg setter.

Etter endel samtaler om temaet, har han endelig innsett det samme.

For å få barna til å spise grønnsaker og smake på nye ting, har vi gjort følgende her: I begynnelsen et lite klistremerke i klistremerkeboka dersom de har smakt og svelget en bitteliten bit. Neste gang har de måttet spise to biter av den samme maten, og så har vi gradvis økt.

Dersom jeg ser at ungene brekker seg når de smaker, får de slippe å spise mer, selvfølgelig!

Grønnsaker gjør vi følgende med: De liker paprika og tomat. Broccoli og blomkål har de hatt litt problemer med å godta. Men broccoligrateng med blomkål oppi, med en deilig saus og ost på toppen har glidd ned! Så har vi laget ulike grønnsakssupper, f.eks. kokt potet, purre, gulrot, kålrot og paprika. Så har vi most alt sammen med stavmikser, hatt oppi buljong og krydder sammen med hvitløk. Og til slutt bacon på toppen! Dette syns ungene er helt nammi!

Og på 6-års dagen sin fikk H en kokebok for barn. Genialt! Der står det alskens matretter med grønnsaker, smoothies og masse annet i. Hun er veldig stolt av den boken! Så hun kommer stadig trekkende med den, og vil at vi skal lage noe fra boken hennes. Og da er vi ikke sene om å følge hennes ønske.

Men altså, vi legger barna sultne om vi har middag til kveldsmat dersom vi VET at de liker middagsmaten, men spiser lite av den. Det har de lært av nå, og de forlanger ikke lenger "spesialmat" som müsli en halv time senere

Vi har småspiste barn og er glade for alt vi får i dem av mat etter barnehagen. Særlig har eldstemann liten apetitt og kan klare seg på minimalt med mat. Han ville vært såre fornøyd med å legge seg uten å spise, og ville ha sovet godt uansett. Han er ganske tynn, og det skal bare noen dagers forkjølelse og enda dårligere apetitt til før hoftekammene stikker ut og alle ribbeina kan telles. Yngstemann bruker vi også en del energi på å få til å spise, for han våkner og vil stå opp og spise frokost i firetida hvis han ikke får i seg noe til kvelden, og det gidder ikke vi.

Dermed blir det titt og ofte yoghurt til kvelds, og de har rare måltidsvaner som sikkert mange av våre venner med barn irriterer seg over. Men heldigvis liker de mange sunne ting (frukt og rå grønnsaker for eksempel), og de kan ikke fordra søtt pålegg (selv om vi av og til skulle ønske for eksempel nugatti fristet). Og de får aldri annen mat enn det vi spiser til middag - da passer vi heller på å gi dem noe seinere. Men de får ikke gå sultne til kvelds.

Vi har som regel noe de liker om de er sultne som ikke er usunnt. Noen ganger velger de frukt i stedet. Aldri vært noe problem. Er de fortsatt mett etter middag i 17-18 tida, så kan det hende de ikke vil ha noe.

Nugatti og syltetøy får de når vi skal skynde oss. Da går maten ned på 1-2-3. Så stress om morgenen her er et godt tegn for dem, men "dessverre" så har vi tid nok som regel. 😀

Katarina skrev:

Men altså, vi legger barna sultne om vi har middag til kveldsmat dersom vi VET at de liker middagsmaten, men spiser lite av den. Det har de lært av nå, og de forlanger ikke lenger "spesialmat" som müsli en halv time senere

Gjør dere voksne det samme? Hvis mannen din har småspist et eple mens han laget middag, eller han ikke er så glad i røkt kolje og derfor ikke spiser så mye til middag, nekter du ham å ta seg en brødskive før han legger seg?

Jeg kan like noe en dag, og virkelig mislike det en annen dag.

Jeg har heldigvis ikke kresne barn, men absolutt ingen her i huset trenger noensinne å legge seg sultne.

Ser overhodet ikke noe poeng med å legge sultne barn. Men hvis han sier nei takk til brødskive eller knekkebrød med brunost eller et glass melk, går vi utfra at han ikke er sulten.

Å legge sulten baby faller på sin egen urimelighet, så lillesøster får servering også etter leggetid hvis hun ber om det.

Jeg kjenner at jeg får samme utslett av ordren "legg dem sultne" som jeg får av generaliserte opplegg for hvordan barn skal sove/legge seg. Barn er utrolig forskjellige. De har forskjellige grunner for å oppføre seg som de gjør. Selvsagt må vi som foreldre være villige til å se deres individualitet for å få best mulig ordning på ting. Det har da ingenting med å skjemme dem bort å gjøre.

Hadde det bare vert vesla det gikk ut over hadde det ikke vert store problemet og lagt en sulten unge, men desverre er det jeg som blir holdt våken halve natta fordi hun er sulten og ikke klarer å sove uten mat.

Vi legger oss mette.