Jeg har nok blitt roligere med årene, men kan fortsatt bli ganske så irritert i trafikken.
Men det er jo så mye ELENDIG kjøring at det er faktisk ikke det minste rart man får litt fnatt innimellom.
Folk kjører så lite smidig, tenker lite over hvor de plasserer seg, følger ikke køen, blinker ikke i rundkjøringer eller i verste fall blinker helt feil (sånn at andre kan kjøre når du selv skal til høyre f.eks.). Jeg kunne skrevet en hel bok om rundkjøringer.
Og hva er greia med å slenge seg inn fra en sidevei (med vikeplikt) omtrent på to hjul i svingen for å rekke å komme foran en bil som kommer kjørende helt alene (ergo ikke kø) og så kjøre videre UNDER fartsgrensa?
Eldste på 15 speilet nok mamma'n sin veldig en periode når han var rundt 2-3 år, så fort det gikk litt sakte så hørte man fra baksetet: 'Kjør da, kjerring!'

Og det var ikke jeg som var kjerringa, om noen lurte på hvem det var henvist mot. (Husk at jeg var en ung mor. Igjen:

)
Jeg vet jeg er en god og smidig bilist, jeg har alltid kjørt mye bil og jeg leser trafikken godt. Det handler ikke om at jeg er så sabla mye bedre enn alle andre, det betyr bare at jeg reflekterer over hvorfor og hvordan og tar kjøringen seriøst. Det ligger litt mer bak det å kjøre bil enn å komme seg fra A til B, og det skulle jeg ønske andre reflekterte litt over også.