Harriet Vane skrev:
Du lager nittitallet!

Såklart jeg gjør, dette er jo min "recover lost youth"-periode.

Da jeg var nitten og året var 1997 flyttet jeg inn i en leilighet som var pusset opp med tanke på min mormor og eid av min mor, og hvor det eneste sprellet vi tillot oss på stue, kjøkken og soverom var at vinduskarmene på soverommet ble malt vinrøde. Ellers var alt hvitt.
I 2003 var jeg 25, flyttet jeg inn i en kjedet enebolig i sub-suburbia, hadde en toåring og hadde akkurat fått meg jobb, og lot kremfarget strukturtapet på stua og blåstripete tapet på soverommet være.
I 2008 flyttet jeg inn i enebolig hvor alt var panel. Alt. Soverommet føltes som å sitte inni en stubbe, I kid you not. Og jeg hadde en mann med standpunktet at "du maler ikke panel med mindre du ikke har hatt råd til ordentlig treverk!" og det å lysne det til hvitaktig (men sånn at man ser treverket) var et dristig kompromiss.
I Hippieland bodde jeg i leid hus hvor vi ikke kunne gjøre noe som helst.
Er det rart jeg blir litt høy på et småshabby lite rekkehus som kan males akkurat som jeg vil?
