Jeg smårydder egentlig litt hele tiden, så det er sjelden det er helt bomba. Men det er også sjelden vi tar et ordentlig skippertak, så det blir aldri helt strøkent. Heldigvis har vi vaskehjelp hver mandag, så vi er nødt til å i hvert fall overflaterydde hver søndag kveld (ender ofte med at jeg løper rundt og kaster leker i lekekasser og plukker opp mat som Hannah kastet på gulvet under søndagsmiddagen).
For et par uker siden syntes jeg det var litt lenge siden mannen hadde nærmet seg haugen med rene klær og gjort noe med dem, så jeg sa fra om det. Samme kveld sto han i over en time og brettet og sorterte i bokser, klare til å bæres inn i de forskjellige garderobene. Det han ikke hadde fått med seg, var at jeg hadde satt i gang et pakke-bort-utvokste-barneklær-prosjekt, og sortert det i bokser. Jeg oppdaget det ikke før morgenen etter, og morgengretten som jeg er skjelte jeg mannen huden full og fikk forklart akkurat hvor bedritent jeg syntes det var at jeg nå måtte gjøre dobbel jobb i stedet for ingen jobb - først sortere ut det som ikke skulle pakkes bort, og så brette alt på nytt fordi det hadde blitt ubrettet mens jeg plukket det ut.

Ikke akkurat motiverende for en husmor som hater jobben sin (husarbeidbiten, altså - ikke mammabiten).