Egne klasser for de flinkeste?

Polyanna skrev:

Det er vel Mindy som har beskrevet hvordan det foregår på hennes (offentlige) skole i USA: Der kartlegger man fortløpende, plukker opp elever som henger bak visse satte krav med en gang, setter inn omfattende ekstraressurser (som også krever mye ekstraarbeid av eleven) med en gang, og som en siste utvei kan la barna gå om igjen ett trinn ett år.

Nå skal ikke jeg svare på hvordan ALLE skoler i hele Norge fungerer, men her er det kartlegging av elever igjennom hele skoleåret med en tett dialog skole/hjem/faglig råd. Man fanger opp de som trenger mer utfordringer og de som trenger mer læring. Her får elevene bøker utifra nivået og ditto lekser.

20 % funksjonelle analfabeter.

Polyanna skrev:

20 % funksjonelle analfabeter.

Jeg vet, og det er forj* at det ikke blir fanget opp av lærere før ved en tilfeldighet siste året på barneskolen etter at foreldre har mast i mange år.

Dette mener jeg mye om, og er veldig enig med Toffskji.

Noe av problemet er vel hvor gjennomførbart dette er andre steder enn i Oslo. Jeg kommer fra en middels stor by i Norge, og vi hadde bare en videregående skole med allmenne fag (nå studiespesialisering).

Det skal dog sies at jeg faktisk deltok i et slikt "elitetilbud" da jeg gikk siste året på gymnaset. Noen av oss fikk historieundervisning på engelsk med engelske bøker og foreleser fra høyskolen vi var samlokalisert med. Det er bare de som virkelig vil som legger inn det ekstra elementet med undervisning på engelsk når man kan slippe unna med å "bare" lære på norsk. Jeg syntes dette var helt fantastisk, men jeg vet at det ble murret mye i gangene fra lærerene over forskjellsbehandlingen.

Finnes det noen argumenter mot egne klasser for flinke?

Jeg er veldig enig med Blå! Trinnorganisering med ulike grupper for ulike formål. Skolen der sønnen min går har det, i alle fall de første trinnene. Det virker veldig bra, både for liten og stor.

Darth skrev:

Forskning viser vel i grunn at det er lite å hente på å ha permanent nivådeling i skolen - i alle fall sier den mye omtalte forskeren Thomas Nordahl det. Både de flinke og de svake har større læringseffekt av å gå i blanda grupper enn i homogene grupper bare med elever på eget nivå, men at man gjerne kan supplere med periodisk nivådeling.

Jeg er veldig enig i Darth i denne diskusjonen, og er litt overrasket over at ikke flere på FP bryr seg om hva forskningen viser, men heller snakker om egen skolegang eller eget barns skolegang og finner fasiten ut fra det.

http://www.forskning.no/artikler/2011/juni/292230 skrev:

Forskeren mener at begavede elever trenger et avansert pensum rettet mot deres behov. De trenger tid til å utvikle evner og dyptgående interesser, og de trenger å bli gruppert med like intellektuelle jevnaldrende for å utvikle vennerelasjoner med andre på samme utviklingsnivå.

Flinke trenger å møte "likesinnede".

noen skrev:

og er litt overrasket over at ikke flere på FP bryr seg om hva forskningen viser, men heller snakker om egen skolegang eller eget barns skolegang og finner fasiten ut fra det

Jeg snakker for så vidt med utgangspunkt i egen pedagogisk praksis og skolering også, da. Og Pamina snakker f.eks. ut av stor faglig tyngde og erfaring. Jeg skal innrømme at jeg ikke har allverdens tillit til pedagogisk forskning etter litt selvsyn. Men likevel, to spørsmål:

– Er det konsensus om dette i forskningsmiljøet? (Jeg mener å ha hørt at det ikke er det.)
– Hvilke skoletrinn gjelder forskningen? Mitt inntrykk er at det gjelder de laveste trinnene.

Toffskij skrev:

– Er det konsensus om dette i forskningsmiljøet? (Jeg mener å ha hørt at det ikke er det.)

Det er svært lite det er konsensus om i skuleforskinga, rett og slett fordi det er stor usemje kring kva skulen sitt føremål eigentleg er/skal vere. Dette er ein debatt eg meiner det er på høg tid å ta her i Noreg.

Hva mener Thomas Nordahl at er skolens formål, da, siden han tydeligvis er guruen i dette spørsmålet?

Toffskij skrev:

Jeg skal innrømme at jeg ikke har allverdens tillit til pedagogisk forskning etter litt selvsyn.

Den skjønte jeg ikke helt. Som på mange andre fagområder finnes det gode og dårlige forskere. At det finnes noen tullinger som du har møtt/lest, betyr vel ikke at du kan avfeie pedagogisk forskning generelt? Mener du at dine erfaringer er riktigere enn store studier som er basert på både kvantitative og kvalitative data?

Toffskij skrev:

Men likevel, to spørsmål:

– Er det konsensus om dette i forskningsmiljøet? (Jeg mener å ha hørt at det ikke er det.)
– Hvilke skoletrinn gjelder forskningen? Mitt inntrykk er at det gjelder de laveste trinnene.

Et forskningsmiljø med konsensus er vel ikke akkurat lett å finne innenfor samfunnsvitenskap. Men f.eks. John Hatties (2009) metaanalyse av internasjonal forskning viser at nivådeling har liten effekt. Han inkluderer studier fra grunnskole til høyere utdanning.

Så vidt jeg har skjønt, vil følgende ofte skje med nivådeling: Elevene på alle nivåene får en bratt læringskurve den første tiden for så å falle noe og deretter jevne seg ut. Uten nivådeling med gode lærere vil læringskurven gå sakte men sikkert oppover for de aller fleste elevene.

Arbeid for å skape godt læringsmiljø og "hospitering" på høyere trinn har god læringseffekt.

Det jeg først og fremst er skeptisk til med å begynne spesialisering så tidlig, er at det har mye med modenhet å gjøre. Og så kommer det an på hvem som ser, hvem som skal skille ut de talentfulle elevene, det er ikke alltid lett for en barneskolelærer å se hva slags potensiale som bor i barna. Opp til en viss alder, gjerne nesten videregåendenivå vil elever som har det i seg at de jobber jevnt og trutt selv om det er kjedelig ofte ha en høy stjerne. (Ok, det kan ha endret seg siden jeg gikk på skolen, men dog). Elever som har potensiale til å bli gode i matematikk kan godt være blant problemene på barneskolen hvis de ikke er gode til å ignorere at det de blir satt til å gjøre er drepende kjedelig. Nå er ikke jeg et stortalent i noe som helst, men jeg var definitivt blant de med best resultater både på videregående og etter det (nb, ikke skryte bare forklare 🙂) På barneskolen trodde læreren min, og sa det høyt på foreldresamtaler også, at jeg var midt på treet og at et knippe navngitte elever var bedre enn meg i blant annet matematikk. Hvilket i og for seg stemte hvis du så på tempoet gjennom drillestykkene i matematikkboka. Derfor er jeg litt skeptisk til at man skal plukke ut elever, stemple og putte i bås.

Jeg er imidlertid tilhenger av nivådeling og gjerne linjer for de med spesiell interresse for fag ned i aldersgruppene. Men jeg synes at motivasjon og elevenes ønsker skal bety mer enn talentspeiding i regi av skolen, selv om man idag har noe mer standardiserte prøver å gå ut fra. Jeg tenker at en elev som er motivert for å drive intensivt med matematikk og som får det greit til bør få lov til å prøve seg uavhengig av om dette er en elev læreren har sett seg ut som "talent" eller ikke. Men gjerne klasser og linjer for elever med spesiell interresse!

Toffskij skrev:

Det er uten tvil sant. Men i tillegg vil jeg altså påstå at de fleste har en del sosialt å lære av å omgås jevnbyrdige.

Tenker du at dette også gjelder de som står svakest sosialt sett?

Jeg er på linje med Blå og Darth i denne diskusjonen, ser jeg. Jeg har også kjedet meg en del på skolen, men nivådelte klasser på barne- og ungdomsskole kjenner jeg allikevel at byr meg i mot.

Toffskij skrev:

Jeg tror elever som er kjappe i hodet og har lett for det, mye lettere lærer seg gode arbeidsteknikker om de havner i et miljø av jevnbyrdige, hvor det blir stilt skikkelige krav til dem. Jeg så også at noen uttalte seg imot en slik ordning fordi ekstra flinke elever angivelig ofte hadde sosiale vansker (ønsketenkning?), men jeg synes det sosiale er et av de viktigste argumentene for utskilling av spesialgrupper for de som ligger langt framme i et eller annet fag. De fleste små fremmelige har godt av å komme i et miljø der de ikke er den suverene (og underlige) eneren, hvor de møter andre som er jevngode eller bedre, og ikke minst har lignende interesser og tilbøyeligheter.

VELDIG enig med deg, Toffskij.

Jeg tror også det blir lettere å ivareta de som ramler av lasset, hvis de kan undervises sammen også, og ikke måtte bare stresse videre for å holde følge med de som har skjønt det.

Spesielt i matte går det utover de svake. Hvis de ramler av lasset i første algebratime, begynner det å bli rimelig gresk det de lærer i niende, om de fortsatt ikke har skjønt det de lærte i første timen. Man må bygge stein på stein i et slikt fag. For noen vil dette gå veldig fort og andre trenger mer tid og grundigere oppfølging for å knekke koden på dette stoffet.

Da sier det seg selv at det ikke er optimalt å ha elevene blandet fra det ene ytterpunktet til det andre og så forvente at en eneste lærer skal takle alt dette. Å være lærer for en mer homogen gruppe faglig sett, må da være lettere?

noen skrev:

Han inkluderer studier fra grunnskole til høyere utdanning.

Så vidt jeg har skjønt, vil følgende ofte skje med nivådeling: Elevene på alle nivåene får en bratt læringskurve den første tiden for så å falle noe og deretter jevne seg ut. Uten nivådeling med gode lærere vil læringskurven gå sakte men sikkert oppover for de aller fleste elevene.

Den skjønte jeg ikke helt: en bratt kurve i starten, det er jo ikke så rart. Men så: falle og deretter jevne seg ut? Versus en svak, jevn kurve i det andre tilfellet? Vil man ikke at elevene skal ha en jevn kurve ut fra sitt nivå, da? At de aller flinkeste matematikkelevene vil få en veldig bratt læringskurve i starten når de får riktig nivåtilpasning er jo ikke så rart. Det er jo heller ikke så rart om de deretter vil holde en svakere, men jevn progresjon innenfor sitt nivå. Og vil ikke det da være et høyere nivå, enn den jevne læringskurven på et mye lavere nivå, som du ville hatt i en ikke-nivådelt klasse? (Jeg snakker her om de aller aller flinkeste i matematikk, altså, hvor det vil være et gap mellom hva som er pensum, og hva elevene mestrer).

Jeg tror rett og slett jeg ikke forsto hva som var variablen her? Endring? Eller absolutt ferdighet?

Toffskij skrev:

Hva mener Thomas Nordahl at er skolens formål, da, siden han tydeligvis er guruen i dette spørsmålet?

Han er ikkje min guru ...

Toffskij skrev:

Hva mener Thomas Nordahl at er skolens formål, da, siden han tydeligvis er guruen i dette spørsmålet?

Skolens formål går fram av Opplæringsloven:
http://www.lovdata.no/all/hl-19980717-061.html#map001

Jeg er forresten enig i at 5. klasse muligens er altfor tidlig å begynne med spesialisering på egne skoler. Også når det gjelder musikk, enda jeg selv har vært en sånn elev som kunne ha funnet på å søke meg til en sånn skole. Og jeg mener heller ikke at en egen mattelinje er noe man burde søke de matematikkbegavede barna sine til for at de skal lykkes her i livet, jeg mener bare at jeg godt kan tenke meg at det kunne vært et tilbud. Men jeg er ikke sikker på hva jeg mener.

Toffskij skrev:

Og greia mi er vel mest at jeg synes det er så lite respekt for at kunnskap og ferdigheter har verdi i seg selv. Jeg synes det er skrekkelig sløsing at folk som har forutsetninger for og ønske om å lære, blir gående og dingle fordi de alltids greier seg. Det må da være mye bedre å samle dem et sted og gi dem skikkelig stimulans?

Det er jo en enorm sløsing, ikke bare med de enkelte barns ressurser, men for hele samfunnet, om vi lar de med det største potensialet sove seg gjennom skolegangen. Ære være de skoleflinke som har klart å bli til noe her i livet med den skolegangen vi har hatt. (altså jeg ønsker ikke å skylde på noen, men jeg ser jo en klar årsakssammenheng mellom min skrale utdanning og kravene som (ikke) ble stilt i barneårene. Og jeg er helt sikker på at det ikke bare gjelder meg)

Forøvrig er det helt legitimt med skiskoler, fotballskoler og sjakk osv. Men er du flink i matte så bør du helst ligge lavt.