Kunsten å kutte snusen ...

Har du lov å snuse mens du er på jobb som barnehageansatt? Det syns jeg er veldig rart. Det syns jeg ikke du bør gjøre, lov eller ikke lov.
Og det er da vel bare å la være å kjøpe, er det ikke?

safran skrev:

Har du lov å snuse mens du er på jobb som barnehageansatt? Det syns jeg er veldig rart. Det syns jeg ikke du bør gjøre, lov eller ikke lov.
Og det er da vel bare å la være å kjøpe, er det ikke?

Den kommentaren kunne du spart deg for altså. Nei, det er ikke bare å la være å kjøpe.

Bloppy skrev:

Den kommentaren kunne du spart deg for altså. Nei, det er ikke bare å la være å kjøpe.

Klart det er. Alt handler om viljestyrke. Alt annet er bare unnskyldninger man tillatter seg selv å ha.

Eg lurer på om folk som seier at det bare handler om viljestyrke og at det bare er å la vere å kjøpe og slikt, har røyka sjølv?

Eg slutta å røyke for seks år sidan, etter å ha prøvd og ikkje klart det, ganske mange gonger. Det var vondt og vanskeleg, eg blei sur og gretten og fekk vondt i hovudet, eg blei kvalm og låg våken om nettene og var uroleg i kroppen. Eg kjem aldri til å påstå at det var lett. For det var det ikkje. Det som gjorde at det eg ikkje klarte det dei første gongane, var at eg visste at hovudverken, kvalmen, irritasjonen, rastlausheita og søvnlausheita ville gå over viss eg bare tok ein røyk.

Eg veit ikkje korfor eg klarte det til slutt. Men det er ikkje lett. Ikkje i det heile tatt. Det er hardt arbeid.

Rune Brown skrev:

Det er det ingen som legger merke til, også derfor det er så enkelt. Skjuler det ikke, og det er flere som både snuser selv og vet at andre gjør det.
Min samboer sluttet og røyke i fjor sommer, og hun mente at det er nettopp den tilgjengeligheten som gjør at det kan være vanskelig å venne seg av med snusen enn med røyken. Man trenger ikke lette på rumpa for å gå ut, man lukter ikke vondt etterpå, og man får ikke dårlig kondis av det.....

Men absolutt, det er helt klart at det krever selvdisiplin! 🙂

Det er ikke greit selv om du tror at ingen legger merke til det. Det er like lite greit som at barnehageansatte røyker i arbeidstiden.

nokon skrev:

Eg lurer på om folk som seier at det bare handler om viljestyrke og at det bare er å la vere å kjøpe og slikt, har røyka sjølv?

Eg slutta å røyke for seks år sidan, etter å ha prøvd og ikkje klart det, ganske mange gonger. Det var vondt og vanskeleg, eg blei sur og gretten og fekk vondt i hovudet, eg blei kvalm og låg våken om nettene og var uroleg i kroppen. Eg kjem aldri til å påstå at det var lett. For det var det ikkje. Det som gjorde at det eg ikkje klarte det dei første gongane, var at eg visste at hovudverken, kvalmen, irritasjonen, rastlausheita og søvnlausheita ville gå over viss eg bare tok ein røyk.

Eg veit ikkje korfor eg klarte det til slutt. Men det er ikkje lett. Ikkje i det heile tatt. Det er hardt arbeid.

Jada, jeg har sluttet mange ganger. De to første gangene i forbindelse med graviditet og sist for fire år siden, og etter det har jeg ikke begynt på igjen.

Selv om det er vanskelig så er det faktisk viljestyrke det går på. Motivasjon, vilje og evnen til å slutte må være til stedet, og når man lar seg selv få lov til å lage unnskyldninger vil det ikke gå. Når man i stedet for å ikke kjøpe røyk unnskylder seg med at det er så vanskelig å la være, så vil man ikke klare å slutte.

Jo flere unnskyldninger man lager for seg selv, jo vanskeligere er det å vøre viljesterk. I bunn og grunn er det faktisk så enkelt (og vanskelig) at man faktisk bare må ta seg selv i nakken, droppe å ta den neste røyken eller snusen, og holde seg sterk. Unnskyldninger fører deg ingensteds, mens vilje gjør.

Jeg har røyket (og røyker) selv, og selvfølgelig er det snakk om å bare å slutte, bare å la være å kjøpe og i det hele tatt. (Jeg har sluttet to ganger, dvs. to graviditeter med påfølgende amminger. Bare tull at jeg begynte igjen, så klart. )

nokon skrev:

Eg lurer på om folk som seier at det bare handler om viljestyrke og at det bare er å la vere å kjøpe og slikt, har røyka sjølv?

Eg slutta å røyke for seks år sidan, etter å ha prøvd og ikkje klart det, ganske mange gonger. Det var vondt og vanskeleg, eg blei sur og gretten og fekk vondt i hovudet, eg blei kvalm og låg våken om nettene og var uroleg i kroppen. Eg kjem aldri til å påstå at det var lett. For det var det ikkje. Det som gjorde at det eg ikkje klarte det dei første gongane, var at eg visste at hovudverken, kvalmen, irritasjonen, rastlausheita og søvnlausheita ville gå over viss eg bare tok ein røyk.

Eg veit ikkje korfor eg klarte det til slutt. Men det er ikkje lett. Ikkje i det heile tatt. Det er hardt arbeid.

Akkurat! Det er det jeg mener. Det er ikke bare å la være å kjøpe det. Så lett som ingenting liksom. Det er hardt arbeid, og det krever en hel del av den som skal gjennomføre dette. Det er ikke bare noe som helst faktisk.

Kanskje merker ingen noe, eller kanskje gjør de som meg, at de bare lar være å si noe fordi du er en de vil ha et godt forhold til siden du passer deres barn? Men tenker at det er skikkelig uproft å bruke snus på jobb i en barnehage. Og ungene ser det garantert, de ser ALT er i alle fall min erfaring.

nokon skrev:

Eg lurer på om folk som seier at det bare handler om viljestyrke og at det bare er å la vere å kjøpe og slikt, har røyka sjølv?

Jeg tror det handler om motivasjon mer enn viljestyrke, men at når den er på plass er det en fin ting å bare slutte.

Jeg røkte i ti år, sånn 20-40 for dag (fatter ikke hvordan jeg hadde tid). Så sluttet jeg på dagen da jeg fikk det for meg at jeg var ferdig. Det var litt kjipt en uke.

Rune Brown skrev:

Det er det ingen som legger merke til, også derfor det er så enkelt. Skjuler det ikke, og det er flere som både snuser selv og vet at andre gjør det.
Min samboer sluttet og røyke i fjor sommer, og hun mente at det er nettopp den tilgjengeligheten som gjør at det kan være vanskelig å venne seg av med snusen enn med røyken. Man trenger ikke lette på rumpa for å gå ut, man lukter ikke vondt etterpå, og man får ikke dårlig kondis av det.....

Men absolutt, det er helt klart at det krever selvdisiplin! 🙂

Selvsagt legger man merke til det. Forstår ikke at du kan tro noe annet. Det lukter kvalmende og ser ekkelt ut. Tror du virkelig, innerst inne, at det er ingen som merker det og at det ike lukter?

Trappe ned, lage plan og holde den, for meg virket det å utsette første pris til senere og senere på dagen og å gå fra pose til løs (ææææsjh) da kan man bake mindre og mindre. Plaster kan og funke, da får man dosen , men ikke kosen... Den siste støyten med å være helt nikotin fri må man bare ta til slutt, men den er ikke så jævlig om man er godt nedtrappet...Lykke til.

banana skrev:

Selvsagt legger man merke til det. Forstår ikke at du kan tro noe annet. Det lukter kvalmende og ser ekkelt ut. Tror du virkelig, innerst inne, at det er ingen som merker det og at det ike lukter?

Det har jeg erfart er mulig. Jeg syntes det syntes godt på meg selv, men opplevde at flere kolleger ikke ante at jeg snuste.
Det er ikke alle det synes like godt på.

Veritas skrev:

Det har jeg erfart er mulig. Jeg syntes det syntes godt på meg selv, men opplevde at flere kolleger ikke ante at jeg snuste.
Det er ikke alle det synes like godt på.

Man kan ikke se at min mann snuser, heldigvis sier nå jeg.

Jeg har aldri røyket eller snust, så jeg skal ikke si noe om hvor lett det er å slutte.

Men jeg har flyttet meg på forelesning fordi jeg ble kvalm av lukta fra han på raden bak som satt med snus, så ingen tvil om at det lukter. ikke som røyk, men det lukter, så å snuse PÅ JOBB I EN BARNEHAGE??? Og tro at ungene ikke merker noe? Og foreldrene? Jeg hadde neppe sagt noe til deg om jeg hentet ungene min og merket at du hadde snus i kjeften, men du hadde sunket LANGT ned i anseelse, det er helt sikkert.

Jeg er sjokkert over at ped.leder/styrer godtar dette.

Vil du slutte, så klarer du det. Det har du jo klart før også, du var bare dum nok til å begynne igjen. Så da vet du at du klarer å slutte, så hva som gjør at du ikke gjør det igjen, det er vel motivasjonen og viljen da?

Veritas skrev:

Det har jeg erfart er mulig. Jeg syntes det syntes godt på meg selv, men opplevde at flere kolleger ikke ante at jeg snuste.
Det er ikke alle det synes like godt på.

Jeg kan naturligvis ikke vite om jeg har hatt folk rundt meg som har snuset men som jeg ikke har oppdaget. Men egentlig tviler jeg. Kanskje kan man ikke se det på alle, men den motbydelige lukta, da?

Snus luktar ekkelt og barn får med seg meir enn du trur.
6-åringen min har hatt eit par vikarar i barnehagen som snuste. Etter det har ho og veninna begynt å leike at dei snusar i forbindelse med måltid og sånt. Puttar mat under overleppe og syns dei er superkule.
Ein del av dei faste ansatte røyker, men dei går langt utanfor barnehagen sitt område for å ta seg ein røyk slik at barna ikkje ser dei. Men barna veit jo kva dei skal når dei går, så eg syns ikkje noko om det likevel.
Eg må seie at eg blei skikkelig skuffa då eg oppdaga at den superfantastiske assistenten på 6-åringen si avdeling røyker. Etter at eg oppdaga det rykka ho ned frå 10 poeng av 10 mulige til 8 poeng for min del. Sikkert stigmatiserande og diskriminerande og you name it, men eg har rett og slett liten respekt for folk som røyker. Snus er ørlite granne betre, men ikkje mykje. Eigentlig syns eg det burde vere forbudt å selge både røyk og snus i Norge. Men det spørs om ikkje det berre ville føre til meir smugling og røyke- og snuse-mafia (digresjon).

Om du ikkje klarar å slutte å snuse i første omgang må du i alle fall slutte å snuse på jobb. Du må rett og slett slutte å ta med deg snus. Då slepp du å stole på viljestyrken.

Jeg tenker at du må bestemme deg for at du ikke er en snuser. Før du gjør det så tror ikke jeg at du klarer å slutte.

Når det gjelder å snuse på jobb, så hadde jeg aldri i verden godtatt det av noen av mine ansatte.

Gubben bytta ut snus med tyggis. I tillegg inngikk han avtale med en annen snusende kompis. Dersom en av dem ripper, må denne kjøpe en skikkelig! dyr flaske med whiskey til den andre. Denne avtalen gjelder livet ut, ved hver ripping og uavhengig av om den andre har rippa først. Begge er skikkelig gjerrigknarker og er forsatt snusfri etter 7 år.

Jeg så aldri på gubben om han hadde en pris snus i munnen og merka ikke lukt før jeg skulle nusse litt på han. Han brukte løssnus (ikke hamsterbind).

Just do it. Dette får du til.

Rune Brown skrev:

Noen som har ERFARING med å kutte snusen? Jeg snuser stort sett hele tiden, selv på jobb (barnehage). Snusen er mye mer tilgjengelig ifht f.eks de som røyker, hvor de må gå ut fra jobben og i tillegg lukter ille etterpå.

Det er denne tilgjengeligheten som gjør at jeg ikke klarer å snuse.
Noen stalltips eller gode råd?
Snuser vel i snitt en halv boks om dagen (minimum)- og det er porsjonssnus.

Har prøvd flere ganger selv, men har ikke prøvd å bevege med ut til folk på forum for å se hva de sier 🙂

Jeg har erfaring med å kutte røyken. Det er egentlig ikke forskjell, selv om du sier noe om tilgjengeligheten. Jeg som ikke-røyker må tenke at jeg ikke skal røyke, selv om jeg sitter 3 uker alene på en sydhavsøy med 7 kartonger røyk. Det handler som andre her sier om motivasjon og vilje. Ikke viljestyrke, men vilje. Reell vilje. Vilje til å ikke være en røyker/snuser. Og det er lurt å planlegge, og det å trappe ned/erstatte med tyggis etc for å få ut en del av abstinensene.

Du må klamre deg fast til håpet og sannheten om at når du har sluttet, etter en stund så vil du faktisk ikke tenke på snus, og du vil være en ikke-snuser og ha det minst like fint, om ikke bedre enn før.

Ja, og litt belønning til seg selv og sånt er fint. Hjelper litt på motivasjonen. Du må slutte for din egen del. Det er ingen andre enn deg selv du "lurer". Så du må ha lyst... virkelig lyst. Men du klarer det!