Er du en feriemartyr?

Nei, og det ville aldri falle meg inn å planlegge en ferie jeg ville ha gruet meg til.

Nei, jeg er ikke en feriemartyr. Men med to måneders ferie kan jeg selvsagt godt bruke noen uker på å male huset etc. De ukene gubben har ferie er mer hellige og brukes ikke på hva som helst.

Nei, jeg er ikke feriemartyr, men det er heller ikke vanskelig for meg ettersom jeg elsker å være sammen med familien i ferien. Jeg gleder meg vilt til å tilbringe en uke hos søsteren min, og deretter et par uker sammen med foreldrene mine i vårt eget feriehus i Frankrike. Et par helger hos svigers (som bor mye nærmere og som vi ser ofte ellers i året) er også bare hyggelig.

Vanligvis aldri, svigermor spurte hvorfor jeg aldri ville være med ut på landet. Og jeg telte på fingrene: ikke innlagt vann, ikke strøm, ikke do og ingen barnesikring rundt åpne brønner, ned til sjøen eller rundt et lysthus ute på en pynt. Go figure, lizzom...

I år er jeg det litt, jeg skal bruke mye av ferien på bryllupsorganisering, vasking, handling og rydding. Det er driiiitkjedelig, men jeg kan ikke belaste mange andre med mitt bryllup. Ganske enkelt.

Nei, det tror jeg ikke?
I år har vi i grunn ingen planer. Jeg kan nok synes at det er kjedelig å "bare" dra vi 4, og at det kan være kjekt å ha noen flere å spille på lag med. Både for voksne og barn. Men det er ikke et must liksom.

Jeg og mannen er jevnt over enig ift ferie. Eller. Han er enig i det jeg mener.
I år blir det mest hjemmeferie pga hyperaktiv Peder. Da er det greiest med stort tomt og trygghet hjemme, så får vi heller ta små dagsturer eller noe småtteri.

Eneste jeg kompromisser litt på er nok campingvogn. Vi kommer nok til å ha ei til neste sommer. Det er ikke min drøm. Men mannens. Samtidig vet jeg at mange har gode ferieminner fra campingvogn, og tror det er supert for barna. Men så lenge jeg også får dra på litt weekendturer og sånn, så er det ok.

Jeg er ikke en feriemartyr. Jeg drar aldri på ferier jeg ikke selv vil på, og overnatter aldri med svigers eller foreldre.

Jeg finnes ikke feriemartyr overhodet.

Jeg er heller ingen "barneferiemartyr", sånn som i "drar til Dyreparken/Legoland/Sommarland" for barnas skyld. For meg har det alltid vært mye lettere å begeistre barna for storbyferie enn å selv bli begeistret av å tråkke ned barnefornøyelsesparker. Jeg kjenner jeg blir matt bare av tanken. 😮

Kompromisser blir det en del av, men jeg har aldri gruet meg til en ferie.
I år hadde jeg et veldig høyt ønske om å få ta en tur til syden, men nå kom "syden" hit så da slapp vi det.

Ja jeg er en feriemartyr. Men som oftest går det bedre enn jeg forventer. Det er dog ikke mange ferier som er etter mitt hode.

Det kunne ikke falle meg inn å dra på en ferie jeg ikke har lyst å dra på. Ferien er vår og skal nytes på akkurat den måten vi vil nyte den.
Vi har stort sett alltid med oss alle ungene (også de voksne) og svigersønn på ferie, samt at vi får en del vennebesøk med overnatting mens vi er på hytta. Men ferie med svigerforeldre og foreldre er ikke aktuellt for oss og da gjør vi heller ikke det.

Njei. Til nå har jeg gjort som jeg vil, den dagen jeg reiser til mannens hjemland kommer jeg kanskje til å føle meg litt som en martyr. Rett og slett fordi jeg er lite eventyrlystent, det er veldig varmt der og det er jeg ikke glad i. Men samtidig så er det jo viktig at han får treffe sin familie og at barna får bli kjent med den siden av familien.

Nei, ikke utover mann og barn. Og da er det ikke snakk om ofring, men at man ser at de andre har glede av noe, og blir med fordi det også er gøy å være med på andres entusiasme. Selv om vi ikke ville dratt til Dyreparken i Kristiansand uten barn så hadde vi det strålende når vi var der, fordi vi slappet av og hadde det gøy med en liten fyr som hedde den beste dagen i sitt liv.

Definitivt ikke.

Grunn: mangler en av følgende: a) kjæreste, b) samboer, c) mann.

Tenker at jeg nok ikke hadde vært martyr heller glad for at jeg faktisk hadde noen å reise på ferie sammen med jeg da. For har man en av de overnevnte er man jo litt dum dersom man ikke snakker om dette heller enn å være martyr.

På ingen måte.

Jeg syns jeg fant opp et kult ord jeg da.

007 skrev:

Niks.
Jeg ofrer meg for barna i den forstand at vi velger barnevennlige ferier, men ellers er jeg veldig, veldig ego.

Tror jeg signerer denne

Svigers blir like skuffa hver påske, når vi velger å være på vår egen hytte på fjellet, i stedet for å komme inn til dem ved sjøen, slik søsknene til mannen min gjør. De ønsker å gjøre det til en familietradisjon. Vi har vel sagt ganske klart i fra at de heller bør finne en annen helg å invitere oss. de har forsøkt å spørre om vi ikke kan dele påsken, slik at vi får et par dager sammen med dem, men vi har vært knallharde og sagt at nei, det er ikke aktuelt. Og foreslått at de feks heller gjør pinsehelgen til en sånn "samle familien"-helg. Ellers har jeg vel også sagt at en langhelg er det lengste jeg orker å være på en sånn "hele familien"-helg (kunne klart en uke med kun svigers).

I det store og hele tror jeg at de synes det er dumt at vi er så lite på deres hytte, men sånn blir det jo ofte når man har sin egen... på den andre siden har de kun vært på dagsbesøk i vår hytte, så de har vel ikke noe å klage på, sånn egentlig 🙄.

Jeg er forøvrig vokst opp med å feriere sammen med besteforeldre på hytta, og med tanke på hvor tett vi bodde og at min farmor nok ikke alltid var den letteste å være svigerdatter til (og min mor sikkert ikke den letteste svigerdatteren heller ), så var nok mor en feriemartyr. Men guri så kjekt det var for oss unger .

Men ferie skal være ferie, og ikke stress

007 skrev:

Niks.
Jeg ofrer meg for barna i den forstand at vi velger barnevennlige ferier, men ellers er jeg veldig, veldig ego.

Samme her. Me er litt med familie på begge sider og reiser masse sammen med min søster med familie. Men det er fordi me gjerne vil.

Necesario skrev:

Eneste jeg kompromisser litt på er nok campingvogn. Vi kommer nok til å ha ei til neste sommer. Det er ikke min drøm. Men mannens. Samtidig vet jeg at mange har gode ferieminner fra campingvogn, og tror det er supert for barna. Men så lenge jeg også får dra på litt weekendturer og sånn, så er det ok.

Det er ikke min drøm heller, og jeg er fryyyyktelig glad for at jeg ikke har en mann som dørmmer om det heller. For da hadde det kanskje vært noe jeg også måtte kompromisse litt på... Vi skal leie RV (campingbuss) nå i sommer. Opprinnelig tenkte vi å leie en hele turen (to uker). Så ble vi enige om at kanskje det var litt lenge å bo i en bil, så vi bestemte oss for en uke. Men nå er vi nede i at vi skal ha den i tre dager, for opplevelsens skyld, og bo på hotell resten av tiden

Heldigvis er min kjære og jeg veldig enige om hva som er feire og hva som ikke er det, så det blir få diskusjoner på den fronten.

Jeg er ferieEGO in person. EGO-en inkluderer familien, men ingen venner og ingen storfamilie og saann.

Nei jeg er ingen feriemartyr. Vi er ofte på hytta, uten strøm, uten inlagt vann, vaskemaskin er bekken utenfor... og ja da, sammen med både egne foreldre og svigerforeldre. Syden har vi også vært sammen med dem.

Ja, vi har andre venner, men vi trives (merkelig nok?) sammen med foreldre og svigerforeldre. Og vi stortrives på hytta uten fasiliteter og naboer.

Jeg kan nok tenkes å ha "ofret" meg litt, men det måtte i så fall være for barna. Jeg gjør ikke hva som helst for å tekkes sambo eller svigers eller egne foreldre, ei heller gjør sambo det. Det er heldigvis bare slik at vi trives sammen med familien, og vi liker å gjør de samme tingene.