Hvor lang "taushetsplikt" på nettet?

Informasjon blir spredd så mye raskere nå som "alle" har tilgang på internett. Noe informasjon er best å få ansikt til ansikt, eller på telefon, føler i alle fall jeg og sikkert flere enn meg ville jeg tro. Det kan både være gode og dårlige nyheter, som folk helst vil få gjennom den det gjelder først, ikke via andre på nettet.
Men hvor lenge skal en "vente" før en publisere ting på nettet? Tenker både i åpne blogger og på facebook og andre nettsteder. Jeg har innimellom fulgt litt med på diverse blogger, og det har overrasket meg litt av og til hvor fort "nyheter" tilsynelatende blir publisert.
Bare lufter tanker, og har egentlig tenkt på dette lenge... selv om jeg må innrømme at jeg har tenkt litt mer på det i det siste.

Hva mener dere er "god folkeskikk/nettskikk" når det gjelder slike ting? Og hvem har "rett" til å skrive om ting først? Og når kan hvem som helst annonsere ting?

Hvis du ikke vil at noen skal vite det, legger du det ikke ut på internett. Det er ditt eget ansvar.

Utover det er det lov å bruke både hodet og folkeskikken på nett også.

Jeg ler fortsatt av damen som hadde fortalt i terminklubben sin at hun ventet gutt, for så å bli dødsfornærma når svigerinnen gratulerte henne med gutten. Hun hadde jo ikke fortalt det til noen i familien.

Dragen skrev:

Hvis du ikke vil at noen skal vite det, legger du det ikke ut på internett. Det er ditt eget ansvar.

Utover det er det lov å bruke både hodet og folkeskikken på nett også.

Jeg ler fortsatt av damen som hadde fortalt i terminklubben sin at hun ventet gutt, for så å bli dødsfornærma når svigerinnen gratulerte henne med gutten. Hun hadde jo ikke fortalt det til noen i familien.

En del ting får jo folk vite uansett, og vil gjerne vite, men av hvem?
I eksempelet ditt er det jo vedkommende selv som har "sagt" det (og litt teit å bli fornærmet ja)

Prøver med et eksempel:
På en blogg eller facebook (jeg er ikke der, så jeg vet ikke helt hvordan det virker)
om f.eks søstra til din beste venninne skriver der at hun har blit tante i dag er det helt greit? Eller ville du ha hørt det først av din beste venninne?

PrinsesseChiefen skrev:

Prøver med et eksempel:
På en blogg eller facebook (jeg er ikke der, så jeg vet ikke helt hvordan det virker)
om f.eks søstra til din beste venninne skriver der at hun har blit tante i dag er det helt greit? Eller ville du ha hørt det først av din beste venninne?

Jeg tror ikke jeg hadde brydd meg så mye om akkurat det.

Det er lov å si at man har blitt tante synes jeg.
Men det er ikke lov å si at man skal bli tante før man vet at det er på eteren.

Jeg synes man skal være svært forsiktig med å flagge alvorlig sykdom eller dødsfall for andre. Ikke fullt så nøye med gledelige ting. Men ting som ikke skal fortelles til alle enda bør ikke på nett. Ikke hvis det ikke er dine egne ting ihvertfall.

PrinsesseChiefen skrev:

E
Prøver med et eksempel:
På en blogg eller facebook (jeg er ikke der, så jeg vet ikke helt hvordan det virker) om f.eks søstra til din beste venninne skriver der at hun har blit tante i dag er det helt greit? Eller ville du ha hørt det først av din beste venninne?

Jeg ville vært glad på venninnas vegne for at det hadde gått bra med fødselen. Det er mye viktigere enn om jeg får vite det først eller sist.

Jeg synes det er greit å spørre. Eksempel: Hvis søsteren min ringer og forteller at hun har fått seg kjæreste, synes jeg det er greit å spørre om det er "offisielt" og om jeg kan fortelle det. (Men jeg synes ikke det er så stor forskjell på hvor jeg forteller det. Nett, mail, face-to-face, i lunchen etc)

smilefjes skrev:

Jeg synes man skal være svært forsiktig med å flagge alvorlig sykdom eller dødsfall for andre. Ikke fullt så nøye med gledelige ting. Men ting som ikke skal fortelles til alle enda bør ikke på nett. Ikke hvis det ikke er dine egne ting ihvertfall.

Men når er det "lov"?

Ser nå at jeg ikke klarer å lage et generell eksempel...
Naboer av mine søskenbarn fikk vite om dødsfallet av søskenbarnet mitt sin sønn gjennom facebook... jeg har ikke spurt hvem og tror ikke de har det heller, men tenker meg det er en av vennene som har skrevet det. Vi i nærmeste slekt visste det allerede, men jeg føler det var altfor fort å "annonsere". En tremenning av den døde hadde sett det morgenen etter, men visste det heldigvis allerede kvelden før da min tante hadde ringt.

PrinsesseChiefen skrev:

Men når er det "lov"?

Ser nå at jeg ikke klarer å lage et generell eksempel...
Naboer av mine søskenbarn fikk vite om dødsfallet av søskenbarnet mitt sin sønn gjennom facebook... jeg har ikke spurt hvem og tror ikke de har det heller, men tenker meg det er en av vennene som har skrevet det. Vi i nærmeste slekt visste det allerede, men jeg føler det var altfor fort å "annonsere". En tremenning av den døde hadde sett det morgenen etter, men visste det heldigvis allerede kvelden før da min tante hadde ringt.

Om man tar seg nær av at det blir publisert på nett så er det kanskje riktigere å ta det opp med den det gjelder enn å diskutere det på nett.

Ting som gjelder meg selv kan jeg gjøre hva jeg vil med, men som regel handler ikke ting om bare en person. Det er et godt spørsmål du stiller. Det er såpass vanlig at folk har facebook nå og det gjør kanskje noe med hva som formidles hvor? En del er kanskje mindre kritiske når de har blitt vant med fb? Bruker folk fb i stedet for fortrolige samtaler med nære venner?

Skvetten skrev:

Om man tar seg nær av at det blir publisert på nett så er det kanskje riktigere å ta det opp med den det gjelder enn å diskutere det på nett.

Det har vel litt med hvem som publiserer også? Hvis jeg og mannen ble separert så synes jeg jo at vi begge måtte kunne si dette til folk, men jeg vet ikke helt at jeg hadde likt at andre fortalte det før "blekket var tørket" på seperasjonspapirene. Her inne er man jo også forholdsvis anonym i forhold til på facebook. Så jeg synes dette er noe helt annet enn HI skisserer (men selvfølgelig hender det at folk skriver ting her inne også som er alt for gjenkjennelig slik at anonymiteten bare blir tull.)

him skrev:

Det har vel litt med hvem som publiserer også? Hvis jeg og mannen ble separert så synes jeg jo at vi begge måtte kunne si dette til folk, men jeg vet ikke helt at jeg hadde likt at andre fortalte det før "blekket var tørket" på seperasjonspapirene. Her inne er man jo også forholdsvis anonym i forhold til på facebook. Så jeg synes dette er noe helt annet enn HI skisserer (men selvfølgelig hender det at folk skriver ting her inne også som er alt for gjenkjennelig slik at anonymiteten bare blir tull.)

Den kan jeg se, men dersom det er ungdommer må man kanskje tenke at de har en annen måte å kommunisere på enn oss voksne. Det er ofte opprettet fb grupper til minne om noen som dør like etter at det er kjent at vedkommende er død også i ungdomsmiljøer. Jeg håper og tror at voksne mennesker har en annen måte å kommunisere på.

Jeg la ikke inn dette innlegget for å "ta noen".
Det var akkurat derfor jeg prøvde å dikte opp et eksempel, noe jeg visst ikke er så god til...
For å ha sagt det, jeg har ikke tatt meg nær av dette selv, jeg kjenner heller ikke til naboene det var snakk. Jeg syntes bare det måtte litt rart for naboene å lese det før noen rakk å gi beskjed.

Nå er ikke mine unger så store at fb er aktuelt enda, men jeg mener selv om de er ungdommer, så kan en vente litt... og håper de kan ta hensyn til andre når de kommer så langt. Er vel derfor media ikke legger ut navn på folk før pårørende er varslet.

Noen vil kanskje si at jeg også la inn et innlegg her da nyheten var "fersk" for meg. Da følte jeg for å ha noen å "skrike ut til", men var helt alene på jobb. Her på FP er jeg rimelig anonym. Det er vel et par som vet hvem jeg er, uten at de kjenner meg godt, og i allefall ikke kjenner slekta mi. Et par har gitt med tilbakemelding om at de vet hvem det gjaldt, men ikke først fra det jeg la inn.

Informasjon flyter fortere nå, men det med hvem som skal ha retten til å informere er jo ikke så endret.

Jungeltelegrafen har alltid spredd nyheter om fødsel og død den går bare fortere nå.

Det som angår meg selv ser jeg ikke jeg har noen taushetsplikt på overhode, men jeg har møtt motstand der. Men hvor går grensen når det er noe som gjelder meg og en eller flere personer? Det er ikke så lett.

PrinsesseChiefen skrev:

Men når er det "lov"?

Ser nå at jeg ikke klarer å lage et generell eksempel...
Naboer av mine søskenbarn fikk vite om dødsfallet av søskenbarnet mitt sin sønn gjennom facebook... jeg har ikke spurt hvem og tror ikke de har det heller, men tenker meg det er en av vennene som har skrevet det. Vi i nærmeste slekt visste det allerede, men jeg føler det var altfor fort å "annonsere". En tremenning av den døde hadde sett det morgenen etter, men visste det heldigvis allerede kvelden før da min tante hadde ringt.

Hvis en ungdom som har mistet en venn legger på facebook at vennen er borte så er det ganske naturlig. Jeg ville ikke reagert på det. Men om det var en kollega av moren som la det på nett så ville jeg reagert. Fordi jeg forventer annerledes kommunikasjon fra en godt voksen enn fra en ungdom. Ungdommer har i fbstatusen sin hva de tenker før det er tenkt sånn ca. Også er de heldigvis som regel veldig uerfarne med takt og tone i forhold til krisesituasjoner.

Interessant spørsmål. Jeg har en nokså ung fb-venn som har hatt et par ulykker/dødsfall i sin krets i det siste, og hun skriver gjerne noe slikt som "å nei kor trist og forferdelig". Og ikke noe mer. Det resulterer selvsagt i tjuetrygve kommentarer á la "hva har skjedd?" og litt lenger ned når folk antakelig har fått vite hva har skjedd så kommer lignende kommentarer som "ja, det er helt ufattelig" osv.

Hun har ikke "outet" hva som har skjedd eller hvem som er rammet, bare at det er noe. Jeg vet ikke helt jeg..... synes hun kunne ventet litt, ettersom hun ikke er i den nærmeste kretsen til de som er rammet heller.

Når mamma ringer for å fortelle "sladder" fra hjemstedet mitt, eller om mine søskenbarn så har jeg stort sett alltid fått det med meg på FB.
FB er vel blitt den nye jungeltelegrafen.

Dette er ikke så enkelt, nei. Jeg har vært vitne til at det utviklet seg en familiekonflikt på FB i forbindelse med sykdom/dødsfall. Nærmeste pårørende valgte å bruke FB som kommunikasjonskanal når det gjaldt oppdateringer, og mer perifer familie ble rasende. Det er vanskelig å si hvem sitt hensyn som skal veie tyngst; de som ikke orker å bruke tiden de ikke tilbringer på sykehuset på å oppdatere venner og familie eller de som ønsker tilbakemelding i andre former?