Slektninger - eit malapropos til brunsaus-tråden

Vi kaller dem tante/onkel.

Jeg kaller dem ved navn selv om jeg har et mye nærere forhold til min mors kusine enn til tanta mi.

Filletante kunne jeg brukt.

Jeg skjønner jeg må finne brunsaustråden ...

Det er mye enklere når man har en mer klassifikatorisk slektskapsterminologi hvor all slekt i samme generasjon lenger ut enn søsken (eller lenger ut enn foreldre i foreldregenerasjonen) snakkes om med samme term (f.eks. cousin).

Jeg kaller ikke mor til tremenningen noe - bare mammas/pappas kusine / fetter. Det er ikke noe ord for dette?
Barnet til mitt søskenbarn, er mitt barns tremenning.

Mine foreldres søskenbarn har ingen tittel. De er "mors fetter" eller "fars kusine". Vi har en aldeles gigantisk familie og det er ca 80 stykker av disse.

Mine kjødelige onkler (har ingen "ekte" tanter) er gift med damer jeg kaller tante, men de er "filletanter". Mine besteforeldres søsken er grandonkler og grandtanter. (På dialekt sier de gammeltante og gammelonkel).

De er mammas/pappas kusine/fetter. Jeg er så heldig å ha kontakt med både tremenninger og firmenninger, så for å klare å holde orden på hvem som er hvem og hører til hvor, omtaler jeg mine foreldres søskenbarn, tremenninger, og firmenninger som nettopp det. Det må være orden i rekkene jah!

Søskenbarna til mine foreldre er mine filletanter og filleonkler, men jeg kaller dem aldri det, det er mer en "teoretisk" betegnelse. Barna til mine søskenbarn heter ikke noe i forhold til meg. (I min familie kaller vi det "halvtredjemenninger" på spøk. )

Jeg snakker egentlig minst mulig med fjerne familiemedlemmer, og prøver å kippe dem umerkelig ut av Face-feeden min.

Jeg har mer enn nok forvirring med ste, halv og kvartsøsøken og deres avleggere og andre utvekster i nær familie, så når det kommer til andre kjører vi enklest på navn. (Men selv det er jo klønete, jeg har et stetantebarn som har 2 halvbrødre (en på hver side) og en stebror som alle heter "Kåre".)

Jeg måtte lese brun saus tråden først, men svarer her.

Jeg er bergenser og sier fetter og kusine, aldri søskenbarn. Mine foreldres fettre og kusiner er mine filleonkler og filletanter, men jeg omtaler dem ved navn, ikke som filletante og filleonkel. Jeg sier grandtante og grandonkel, men når jeg snakker til dem bruker jeg tante og onkel. Egentlig var det mest da jeg var barn, nå bruker jeg bare fornavn både til mine og mine foreldres tanter og onkler ( i den grad sistnevnte fremdeles er i live).

Jeg har stor familie og på min mors familie kjenner jeg dem også, stort sett, både tremenninger, filleonkler- og tanter og grandonkler- og tanter.

Min tante ville ikke bli kalt grandtante av mine barn, så hun oppfant (tror ikke hun hadde hørt det noe annet sted, men fullt mulig at andre også har funnet opp dette begrepet) begrepet bestetante, siden hun da ikke var bestemor. Så vi har da et par bestetanter og en besteonkel til mine barn.

sindrome skrev:

Min tante ville ikke bli kalt grandtante av mine barn, så hun oppfant (tror ikke hun hadde hørt det noe annet sted, men fullt mulig at andre også har funnet opp dette begrepet) begrepet bestetante, siden hun da ikke var bestemor. Så vi har da et par bestetanter og en besteonkel til mine barn.

Det var veldig mykje finare enn grandtante og gammeltante.

Jeg kaller dem ved navn. :rema1000: