Hva var det beste som skjedde med deg i 2021?

Vi var på besøk hos naboen for et par dager siden, og da spurte de hva som var det beste fra året som har gått. Alle nevnte en ting hver, litt overrasket over spørsmålet og litt farget av svaret til den forrige som hadde svart. I akkurat dette nabolaget var det mye musikk på lista over det fineste folk hadde opplevd i fjor.

Jeg er veldig fornøyd med å ha begynt i ny jobb i fjor, dessuten kom jeg på at på årets varmeste dag tok vi med oss kvikklunsj og appelsin og gikk på ski innendørs. Det var et fint minne som skilte seg ut.

Kjæresten og jeg har også snakket om hva vi vil gjøre for å skape gode minner i år, jeg vil på skogstur, han vil på konsert. Fine greier, begge deler.

Hva var det beste du opplevde i 2021?

Jeg fikk fast jobb på en skole jeg virkelig trives uten å måtte kreve min rett og risikert hva som helst, etter fire år som midlertidig på ulike skoler i kommunen. Det var veldig, veldig deilig!

Det beste her hos oss var at det ordnet seg med en super lærlingplass for ungdommen. Jeg har det bra når andre har det godt 🙂

Flere ting egentlig, men tilbud på ny jobb er kanskje høydepunktet?

Vanskelig spørsmål. Jeg er truenes til å si, at jeg klarte å gå fra eksmannen.

Jeg har også møtt en ny fantatisk mann, kjøpt meg fin leilighet og hatt mange fantaatiske opplevelser rundt om i landet bpde privat og jobb. Lite av det hadde skjedd hadde jeg ikke gått fra eksen.

At jeg badet så mye i sommer!

I tillegg hadde jeg lederstilling (vikariat) fram til september. Uten ledererfaring er det godt å se at de som spurte om jeg ville ta vikariatet faktisk hadde rett når de sa at dette var noe ville mestre fint - Jeg har ikke overordnet mål å være leder, men så at jeg fikk til et godt samarbeidsmiljø mens jeg var der. Sorgen mine kollegaer uttrykte da vedkommende jeg var i vikariat for kom tilbake, var også positivt på noe vis.

I tillegg liker jeg familien min innmari godt. Storebror som nå er 16 er blitt så voksen og så utrolig god samtalepartner (når han selv velger det, skal sies) At han deltar i diskusjoner og samtaler med entusiasme, og at han sitter oppe med sin bestemor til langt på natt for å prate med henne, det synes jeg er fint. (og imponerende)

Det var et fint spørsmål!

Og jammen måtte jeg gruble litt, for det siste året har ikke vært helt strålende, akkurat. Men det aller beste fra i fjor tror jeg faktisk er at jeg har kommet nærmere begge barna. Så noe godt kom jo ut av koronaen og mye hjemmetid!

Og så har jeg fått muligheten til å prøve meg i lederjobb. 2022 vil gi svaret på hvordan jeg trives med det.

Det må være at vi fikk hevet kjøpet av mugghuset og kunne gå videre til en ny leilighet og en ny start..

2021 var et bra år til tross for pandemi. Jeg ble "headhuntet" til en jobb som jeg har har ved siden av lærerjobben. DET var en høydare for selvtilliten. Ferien vi hadde i Lofoten var helt magisk, jeg har fått meg drivhus, og det var faktisk ganske hyggelig å bli 50 år.

Jeg må vel si det samme som Anne C, opplevelsen av at jeg ikke fikk den jobben jeg søkte på, men den jobben de trengte meg til. Det gjorde utrolig godt at de så meg og egenskapene mine og plasserte meg der jeg får brukt meg mest.

Høydepunktet var vel når vi fikk leie hytte på åremål akkurat på det stedet vi ønsket oss mest. Jeg syns det var et så utrolig lykketreff.

All badingen i sommer! Og turen ned til Kristiansand med bil med 19-åringen, har vel sjelden hatt det så gøy.

Og valpekullet som ble født i august, alle ni friske og fine og vel plassert hos nye engasjerte eiere.

Januar til juli var overhode ikke bra.
Frem og tilbake mellom psykiatrisk og somatisk. Tvangsparagrafen gjentatte ganger.

Nok en gang sett på som psykotisk.

Levde i min egen verden i flere mnd.. man må jo skjønne at det er helt logisk å bo på en planet som heter kpax (dette er en planet på en film). Jeg var hovedkarakteren i filmen og selvfølgig kunne jeg fly fortere enn lyset! Det var helt opplagt at det var sånn.

Jeg forsto ikke hvorfor jeg ikke kunne være på basen sammen med de andre her på bof. Ikke satt jeg stille, jeg bare hoppet rundt. Fordi jeg bodde jo på kpax!

Jeg har brukt antipsykotisk medisin siden 2012. Og de har ikke virket i det hele tatt. Jeg har sove opp mot 14-15 timer i døgnet.

Så hadde jeg nok en innleggelse på dps i sommer. Spør overlege - kan jeg slutte på den ene medisinen? Nei svarer hun.

Men jeg bestemmer meg - jeg har ikke tvangsvedtak på den.
Så jeg sluttet. Greit, burde kanskje trappet ned men jeg sluttet på dagen.

Dette var i midten av august.

NÅ HAR JEG FÅTT LIVET MITT TILBAKE

Greit, det er fysiske og psykiske skader fra det psyk har utsatt meg for fordi det er mye jeg har opplevd som innlagt som verken er lov eller skal skje. Mye er glemt og mye vil jeg ikke huske.

Jeg har brukt de fire siste mnd til å klare å samle tanker igjen. Finne ut hvordan verden fungerer. Fordi jeg har vert utenfor siden april 2012.

Psykiatrien har nok en gang feilbehandlet meg. Fordi de har ikke forstått hvordan traumer kombinert med autisme fungerer for meg.

1 desember 2020 fylte jeg 30 år.
Jeg var helt fortvilet og gråt og gråt fordi jeg levde. Jeg skulle vert død.

1 desember 2021 ble jeg 31 år.
Jeg gråt akkurat like mye da men det var fordi jeg levde.

Jeg viste det ville komme en reaksjon i går kveld også.
Den inntraff fem minutter ut i 2022. Da sto jeg her og så utover samme rakett oppskytning på terassen og gråt igjen. I fjor fordi jeg gikk nok et år inn i helvete med psyk. I år med glede - jeg skal klare dette. Psyk skal ikke ødelegge meg.

Jeg har nok en gang overlevd psyk.

Psyk har ødelagt 17 år av livet mitt. Men jeg skal vise de at jeg er sterkere. Jeg skal også tilbake og forklare hva som kan gjøres annerledes sånn at kanskje det de feilet så veldig med meg på ikke skjer med andre. Planlegging er i gang 🙂

Jeg lever.

Det var mye, nydelig sommerferie med familie i nydelig sommervær. Fantastiske uker når det først ble Norgesferie. 22 dager og kun 3 timer med regn.
Endelig så løsnet studiet og fire karakterer jeg er knallfornøyd med. Hele huset ferdig oppusset, nå er det Hagen sin tur.

Jeg klarte endelig å gå ned i vekt etter mange år med nedturer og vektoppgang.

Å ha hjemmekontor på hytta i sommer og starte arbeidsdagene med et bad, var helt magisk.

Jeg ble operert og strålet for kreft, og er per nå friskmeldt (frem til neste kontroll i mai).

Det har også vært helt fantastisk å sende yngste på folkehøyskole hvor hun trives kjempegodt. KJøreturene frem og tilbake med henne dit har også vært helt supre.

Jeg er optimist og prøver å se det som er bra, men det beste jeg kan si om 2021 er at jeg ikke mistet jobben. Jeg er glad 2021 er over.

Det absolutt beste var den dagen da betennelsen i skulderen gikk tilbake. Det var det vondeste jeg har opplevd hele mitt liv.

Ellers: Babykos, mellomste blomstret på vgs og eldste dimmet fra forsvaret og gikk rett inn i arbeidslivet igjen.

Minstemann friskemeldt fra BUP.

Vanskelig å si, men kanskje tilbygget vårt? Mye familietid og to nye katter (selv om det også innebar å si farvel til den forrige som jeg var så utrolig glad i) har også vært positivt. Og de to månedene uten koronatiltak/restriksjoner hvor vi fikk kjenne bittelitt på følelsen av normalitet igjen, måtte det komme flere av disse i dette året.

Opplevd nye deler av Norge.