Valgfrihet til videregående skoler

Jeg følger debatten knyttet til læreren ved Ulsrud videregående. Akkurat det hadde jeg ikke tenkt å diskutere nå, men problemstillingen har tar opp er interessant.

I hvor stor grad bør inntak på videregående skoler styres av karakterer?

Dagens system medfører at det blir store forskjeller i elevgrunnlaget. Noen skoler får alle de flinkeste, mens noen skoler får de elevene som ikke kom inn noe annet sted. Det er ikke overraskende at dette gjør at det blir stor forskjell på hvilken undervisning elevene får.

Videregående skole i Norge er obligatorisk (?), men frafallet er høyt. Nå vet jeg ikke noe om korrelasjonen mellom frafall og opptakskrav, men jeg antar at den er klar.

Burde det gjøres grep for å spre elevmassen bedre?

Og så kan jeg svare for egen del. Jeg gikk på vgs i en by hvor det bare var en skole, og jeg kjedet meg noe helt utrolig. Mest fordi det ble brukt utrolig mye tid på å få de svakeste elevene gjennom. Derfor kjennetegn at mine unger er heldige som bor i Oslo og kan søke seg til en skole med medelever som er på deres eget faglige nivå (så får tiden vise om det er Katta eller Ulsrud).

Samtidig ser jeg at det er problematisk at så stor del av de svakere elevene samles på noen få skoler, og at dette gir disse skolene svært store utfordringer.

Jeg syns det der er kjempevanskelig. På ett vis syns jeg fritt skolevalg innen samme by er superviktig, og spesielt siden de videregående skolene i Oslo har markedsført seg med svært ulik profil. Det er en super ting å kunne søke seg til et (fag-)miljø som passer en godt, og til en skole som har en pedagogisk tilnærming som passer en som elev. Det er også en gyllen mulighet til å bli kjent med andre deler av byen, og søke seg vekk fra lokalmiljøet.

Samtidig er det et enormt problem at elevgrunnlaget blir så skeivfordelt som det gjør nå; hvor noen skoler (og da spesielt noen linjer på de skolene) ender opp med en stor gruppe elever som enten er lite motivert, ligger langt bak eller sliter psykisk.

(Videregående er ikke obligatorisk, men i praksis får man ikke jobb uten)

Jeg ser problemet, men tenker at vi mister mye hvis man ikke får «toppe laget» på et tidspunkt. Det er drepen for motivasjonen om undervisning og ambisjonsnivå alltid må holdes på et svakere nivå, og når en ambisiøs elev har hatt det slik i ti skoleår så synes jeg det er på tide å slippe konkurransekraften løs når de går over til vgs. Jeg tror det er feil å løse Ulstud-type problematikk ved å ta bort elevenes mulighet til å få konkurrere seg inn. Det er viktig at «flinke» elever får strekke seg på et tidspunkt, deres behov kan ikke alltid nedprioriteres til fordel for andre problemer. (Som jeg synes barneskolen gjør i alt for stor grad.)

Jeg ser også problemet, og noen skoler her i distriktet har i "alle år" (det vil si siden før jeg selv gikk på videregående og til nå ) båret preg av å få elevene som ikke kommer inn andre steder. Samt at noen skoler peker seg ut som typiske eliteskoler.

Jeg håper eldstemann styrer unna begge deler, men jeg unner ham jo også å havne på en skole hvor han får gå i klasse med motiverte elever. Jeg synes selv forskjellen fra ungdomsskolen til videregående var befriende. Plutselig hadde man "lov" å jobbe hardt og være interessert i skolearbeid og gikk i klasse med andre som gjorde det.

Jeg tror også man på et eller annet tidspunkt må begynne å skille, og jeg synes det er greit om det skjer til vgs.

Eg tenker og at det er fordelar og ulemper med fritt skuleval. Sjølv søkte eg meg bevisst bort frå Oslo-skulen då eg jobba i vidaregåande, og eg søkte til skular med både studiespesialisering og yrkesfag. Likevel er det gjerne sterk linjetilhøyrigheit og lite kontakt på tvers av linjene på slike skular. Samtidig er det meir bredde i elevmassen viss ein kjem til Nittedal, Lørenskog eller Bærum.

Noko av forklaringa trur eg er knytta til at andre fylker enn Oslo har større avstander. Sjølv om det er fritt skuleval i Rogaland, reiser ikkje ungdom frå Haugesund til Egersund, eller endå lenger i fylker som Nordland og Finnmark.Avstanden frå Groruddalen til Persbråten eller Lambertseter er betydelig mykje mindre. Dermed blir fritt skuleval likevel knytta til lokalområdene i rimelig grad, i fyller kor dei vidaregåande skulane ligg relativt spredt. Dermed blir ikkje problematikken med store nivåforskjeller like stor i andre fylker. Og der ser eg store fordeler med fritt skuleval. Elever som har komme skeivt ut sosialt på ungdomstrinnet får moglegheit til å velje miljøskifte i bytte mot litt ekstra reiseveg, for eksempel.

Men i Oslo er det eit problem, og særlig knytta til dei skulane som tiltrekker seg elevgrupper med svak faglig bakgrunn. Før nedlegginga av Sogn var det der problema hopa seg opp, nå har Ulsrud mykje av same problematikken. Det er gjerne ikkje rift om undervisningsstillingane på desse skulane heller, dermed blir det fort ein negativ spiral, der dei skulane som har størst utfordringer strever mest med å få tak i personale som har kapasitet til dei ekstra utfordringane. Skular som Katta, Elvebakken og Nydalen har langt fleire søkarar på stillingane dei lyser ut, enn meir «berykta problemskular». Og då blir det fort ein sjølvforsterkande effekt, slik det har blitt i Oslo.

Eg tenker at det vi ser i Oslo er ekstremkonsekvensen av fritt skuleval. Vi ser og at sjølv om Utdanningsetaten forsøkte å rydde opp i problema rundt Sogn, ved nedlegging og flytting av personale på ulike linjer til ulike nye skular. Men det same gjentek seg ved at problema blir flytta til andre skular.

I lokalmiljø med litt større avstand er det mindre markerte forskjeller frå skule til skule. Og i slike fylker synest eg ikkje fritt skuleval er problematisk.

Litt av problemet nå er at de som ikke er skoleflinke, men motiverte, er nødt til å gå i klasse med dem som ikke er motiverte overhodet, og som ødelegger for de andre, samt til dels er farlige. Det er jo virkelig ikke en god situasjon, som vi ikke kan akseptere.

Tallulah skrev:

Litt av problemet nå er at de som ikke er skoleflinke, men motiverte, er nødt til å gå i klasse med dem som ikke er motiverte overhodet, og som ødelegger for de andre, samt til dels er farlige. Det er jo virkelig ikke en god situasjon, som vi ikke kan akseptere.

Nettopp. Og det er kanskje den gruppa som kjem dårligst ut. Dei treng særlig å få drahjelp av flinkare elever, komme i eit miljø der det er kult å jobbe for måla sine og få hjelp av lærarar som ikkje slit seg ut på sosiale problem, men som kan følgje opp det faglige.

Fritt skolevalg er kjempeproblematisk. Også i min hjemby er det skoler som sliter med lignende problematikk som Ulsrud. Jeg har jobbet på en av dem, og søkte meg bort da jeg fikk muligheten. Jeg liker en utfordring, og får en god følelse hvis jeg kan klare å få en elev med dårlige odds gjennom videregående, på mange måter føler jeg meg mer nyttig da enn når jeg underviser "får vi dette på eksamen?"-elevene med 5.5 i snitt fra ungdomsskolen. Men- det blir slitsomt i lengden å bare jobbe med umotiverte elever. Jeg synes ikke nødvendigvis topp-klassene er mer spennende å undervise i heller, elevene blir for like, og de er ofte veldig- og bare, i noen tilfeller- opptatt av karakterer. Jeg liker best klasser som er godt blandet, men jeg er ikke helt imot fritt skolevalg. Elever trenger noe å strekke seg etter på ungdomsskolen (Gudene vet at mine egne barn har gjort det...) og det at de kan komme inn der de vil hvis de jobber godt, er en god motivasjon for mange. Men så har du de som jobber godt og likevel får 3.1 i snitt. Vanskelig problemstilling. En skole der halvparten av plassene går på karakter og halvparten på adresse, ville kanskje vært en god løsning. Jeg tror vi hadde fått et bedre tilbud til alle på den måten.

Når det gjelder Malkenes, hans opptreden i Dagsnytt 18 (var det ikke der?) og etterspillet som følger nå, mener jeg at han kunne valgt en annen måte å fortelle om utfordringene på skolen på. Å skildre konkrete hendelser på den måten, selv om han anonymiserer elevene, er ikke greit, synes jeg. Jeg tviler ikke på det som skjer i klasserommet er korrekt skildret, men det finnes mange måter å fortelle om problemene på der man unngår å henge ut enkeltelever.

Jeg jobber i et fylke hvor det siden i fjor ikke er fritt skolevalg lengre. Jeg personlig (underviser på en skole med studieforberedende) ser større forskjell i elevenes forventninger enn i deres faglige nivå, sammenlignet med før. Til dels søker flere elever nå yrkesfag (det er bra!), og noen skoler har med vekslende hell opprettet spesielle studieforberedende linjer (så i tillegg til musikk, dans, drama, breddeidrett og toppidrett, kan man nå også søke forskerlinje, entreprenørlinje og internasjonal linje) som man kan søke seg til hvis man vil være med likesinnede. Sist men ikke minst, så har privatskolene som tilbyr vanlig studieforberedende fag fått styrket sin posisjon ved å markedsføre seg mot elever med bra karakterer.

Så, som jeg ser det, er markedskreftene langt ifra satt ut av spill ved å avskaffe fritt skolevalg. Derimot får vi flere tilbakemeldinger fra elever som ønsker å få ta prøver om igjen når de er skuffet over karakteren sin, for det får elevene på privatskolene lov til, og elever som er veldig engasjerte for at de skal ha medbestemmelse uten nødvendigvis å forstå hva dette innebærer.

Jeg tenker at en del av problemene som Malkenes skriver om (og han utga jo bok om dette allerede i 2015) er måten skolene i Oslo blir drevet på. Uten å ta tak i dette, tenker jeg at avskaffelse av fritt skolevalg alene ikke vil hjelpe på utfordringene i klasserommet som han beskrev i Dagsnytt.

rine skrev:

Når det gjelder Malkenes, hans opptreden i Dagsnytt 18 (var det ikke der?) og etterspillet som følger nå, mener jeg at han kunne valgt en annen måte å fortelle om utfordringene på skolen på. Å skildre konkrete hendelser på den måten, selv om han anonymiserer elevene, er ikke greit, synes jeg. Jeg tviler ikke på det som skjer i klasserommet er korrekt skildret, men det finnes mange måter å fortelle om problemene på der man unngår å henge ut enkeltelever.

Ja, jeg er enig. Og når programlederen ironiserer over elevene på twitter etterpå så begynte jeg å lure på om vi skulle få amerikanske tilstander, der profilerte journalister henger ut svært unge mennesker på en ufin måte.

Muad'Dib skrev:

Jeg tenker at en del av problemene som Malkenes skriver om (og han utga jo bok om dette allerede i 2015) er måten skolene i Oslo blir drevet på. Uten å ta tak i dette, tenker jeg at avskaffelse av fritt skolevalg alene ikke vil hjelpe på utfordringene i klasserommet som han beskrev i Dagsnytt.

Det tror jeg også. De elevene som ikke greier å følge undervisning, ikke vil følge undervisning (men vil ødelegge), de som har traumer eller dårlige hjemmeforhold vil jo ikke endre personlighet. Men måten de blir møtt på og fulgt opp må endres. Lærerne må få helt andre arbeidsvilkår.

Så vidt jeg har skjønt så gjelder nærskoleprinsippet her i fylket, noe jeg egentlig synes er bra.

Da kom det et nytt innspill i saken: https://www.aftenposten.no/osloby/i/6ngdxr/Byraden-kritisk-til-stykkprisfinansiering-Na-kan-problemskoler-fa-millioner-ekstra

Jeg skjønner at dette bare er positivt for de skolene som får mer penger enn tidligere, men har samtidig en viss forståelse for at stykkprisfinansiering ikke blir riktig når ungdommene krever helt forskjellige typer oppfølging.

Man har ulike ekstra tildelinger til barne- og ungdomsskoler i Oslo. Det er ikke så rart om man ser behov for det på videregående nivå også. Spesielt når det er så store forskjeller i elevmassen på skolene.

veobra skrev:

Man har ulike ekstra tildelinger til barne- og ungdomsskoler i Oslo. Det er ikke så rart om man ser behov for det på videregående nivå også. Spesielt når det er så store forskjeller i elevmassen på skolene.

Ja, så jeg er enig i at dette høres fornuftig ut.

Dette er typisk en sånn sak der det ikke finnes noen fasit synes jeg. Det blir noe som blir feil uansett.

Da jeg gikk på videregående var det ikke fritt skolevalg. Og plasseringen ble brukt på en så fullstendig idiotisk måte at jeg, som bodde i gangavstand til to gode videregående skoler, måtte ta bussen til en annen skole som jeg slettes ikke hadde lyst til å gå på. Og det gikk sport i å finne ut hvilke språk og fagkombinasjoner man skulle søke for å komme på den skolen man ville.

Jeg er for fritt skolevalg. Jeg synes det er bra at skoler kan profilere seg på ulike ting og at elevene kan ønske seg til skoler som satser på noe de er interessert i. Og jeg synes at etter 10 år med veldig mange av de samme menneskene så må det være lov å søke seg til noe annet, et annet miljø, andre mennesker.

Samtidig så ser jeg konsekvensene for de skolene der det blir en opphopning av elever med lite motivasjon, men jeg mener at det heller må arbeides med de ressursene og de mulighetene lærerne her får til å arbeide med skolemiljø.

Tallulah skrev:

(Videregående er ikke obligatorisk, men i praksis får man ikke jobb uten)

Kanskje man kan begynne der?
Mange av dropoutsene er ikke klar for mer skole.
Men å få en jobb som 16 åring er vanskelig. Og det er veldig strengt regulert.
Men det å jobbe 1-2-3-4 år før man tar ibruk retten sin til videregående opplæring vil kanskje for en del være et gode. I dag er ofte alternativet å sitte i kjelleren å spille. Det gagner ingen.
Og med 1-4 år i arbeidslivet er et fagbrev plutselig betydelig nærmere.
Men da må det finnes jobber, eller "jobber" til disse.

Og så må man få innført den såkalte vekslingsmodellen flere steder. Den gjør det mulig å gå rett ut i lære som 16 åring og kombinere lære og skole i fire år i stedet for at de som velger seg til yrkesfag fremdeles må gå to år på skole. Jeg tror at det for mange vil være en bedre måte å gå på skole på, og at skolen blir mer meningsfull når man også er begynt å bruke faget i praksis.

I det hele tatt flere og mer fleksible måter å gjennomføre videregående skole på.

Hvis man skulle la geografi bestemme skolevalg, vil ikke det sementere andre forskjeller som vil skape like store, om ikke større problemer? Der folk flytter i stedet, og de som blir igjen er de med foreldre uten ressurser til å flytte? Da blir det tøft å få til sosial mobilitet. Nå kan man i det minste jobbe på og/eller ha såpass skoleteoretisk talent at man kan komme seg på en "bra" skole.


Men man må selvsagt døtte inn ressurser for å håndtere de utfordringene man får på enkelte skoler. Forebyggende arbeid, mer sosiallærerressurser, mer kapasitet til skole-hjem-samarbeid, hva det nå er som kreves. Klart, noen skoler vil alltid være "nederst", men det betyr ikke at de trenger å være dårlige.

Ellers har jeg Malkenes helt opp i halsen. Han er utrolig kynisk og manipulerende i måten han kjører fram sin agenda på.