Er det veldig dyrt å la lysene stå på i alle rom? Pluss ranting om rotete tenåringer

Angående lys: Bruker du sparepærer /LED-pærer, er det minimalt som går med av strøm. Bruker du gamle glødepærer, trekker de mer strøm. Omtrent all strømmen lyspærer trekker blir omgjort til varme. Er f.eks glødepærer plassert i rom som varmes opp med termostatstyrte panelovner, og som uansett skal holdes varme, gjør det lite om glødepærene står på.

Vi bruker stort sett LED-pærer. Slukker det meste om natten (men ikke alt, f.eks sover minstemann med leselampen over senga på hele natten gjennom) og liker å ha på mye lys i oppholdsrom når vi er våkne / hjemme. Lamper i kjeller og på loft slukkes når vi ikke er der, mest av gammel vane.

Dixie Diner skrev:

Ser den og det har jeg også tenkt mye på. Men vi har bodd sammen i over 2 år nå og har et nært og godt forhold, så jeg tror nok ikke det gjør noe at jeg sier fra på en fin måte. Sambo er alltid med i diskusjonene og verken han eller jeg gjør noe særlig forskjell på barna. 🙂

Jada, jeg tror du greier å være fin og respektfull på dette altså. 🙂 Ville bare nevne det som en liten påminning. Det er ikke så greit å være å den siden som alltid forventes å tilpasse seg, selv om det er på sin plass. 😉

Jeg har et barn av samme kaliber, som også legger buksa ved siden av skittentøyskurven, lar skapdøra til speilskapet der tannbørstene står konstant stå åpen, lar epleskrotter stå igjen på stuebordet (han steller dem på høykant da, slik at det fuktige ikke kommer borti bordet, det skal han ha) osv. Når vi minner ham på det sier han "åja!" og rydder opp etter seg, men det må minnes på igjen, og igjen og igjen og igjen.

Vi har LED i omtrent alle pærer og det går virkelig ikke mye strø, på lys. Jeg synes dessuten det er utrolig koselig med lys på og blir irritert på mannen som på død og liv vil slukke i vaskerommet, jeg vil ikke bruke tid på å skru på luset når jeg skal inn og hente noe der eller sette på en maskin.

Jeg er ikke superryddig selv, men alle mine ting har en fast plass. Jeg hater å lete etter ting, så jeg har brukt mye tid på å lage bokser, systemer og hyller slik at alle ting har et fast og forutsigbart bosted. Ungene har ansvar for egne klær og vi har et eget rom til tøy. Den eldste har hovedansvaret. Hun har også ansvar for badet. Jeg har laget oppgavekort til dem som de må gjøre hver dag. Det kan være rydding, vasking eller støvsuging av et spesielt rom eller område. Da lærer de at det er best å gjøre oppgaven skikkelig, og det er er stort sett alltid greit nok hjemme hos oss.

Tjorven skrev:

Rommet til snuppa er fullstendig bomba, så rydder hun og halvannet døgn senere er det like grusomt igjen. Jeg skjønner ikke hvordan hun får det til.

Sånt var det her også noen år - men det siste året (Vesla er 02´er), så har plutselig noe løsnet - nå har hun fjernet alt mulig dill fra rommet, ryddet i klærne og klarer plutselig å ha både ryddig og orden på rommet.

Så det kan ordne seg etterhvert. 🙂

Det er heilt håplaust her også. Det er lite me får gjort. Me må velge ut kampane våre meir enn dei fleste med tenåringen her. Eg forsøker å gi blaffen, dvs. eg går knapt inn på rommet. Eit par gonger i året tar eg eit raid der eg ryddar og vaskar skikkelig, også i skap og skuffer. Da setter ho faktisk pris på at det er ryddig og reint.

No ønsker ho seg eit litt meir voksent rom. No har ho tyggegummirosa vegg, barnslige gardiner og framleis ein del leiker. Me har lova henne å pusse opp litt, kjøpe nye gardiner og ny seng dersom ho evnar å holde det ryddig. Den eksepsjonelt stae tenåringen seier ho skal holde det ryddig framovar OM me pussar det opp først. Så rommet er framleis rosa. Me kjenner henne såpass.

Tenåringen min ville at jeg skulle kjøpe dopapir av henne. Jeg sa at jeg skulle gjøre det når hun klarte å bytte tomme ruller og kaste den tomme kjernen i søppelet. Utrolig nok har hun fortsatt med det etter at jeg kjøpte papiret.

Det einaste som finker her, er fem-minuttsryddinger. Dvs at eg tar mitt og jenta tar sitt rot, eg seier kor ho skal legge ting og kva ho skal rydde, mens eg rydder mitt. Ikkje området me gjer det, men det funker faktisk.

banana skrev:

Jeg har hatt suksess med å 1) kaste alt som lå og slang og som vedkommende ikke ville være foruten (i søpla ute), og 2) legge alt som burde vært kastet, og som er ekkelt og ligger og slenger, på vedkommendes hodepute. Disse anfallene har vært i uttalt frustrasjon og affekt, og gjaldt et annet hustandsmedlem enn barna.

Vi har et ganske kompakt hus så her står det lys på overalt utenom på voksensoverommet når vi er hjemme. Skrur av lys på kvelden, utenom på badet. Det er på bestandig.

Gutta her er ryddige mht klær, skittentøy, håndkler og å henge opp jakker og samle skoene i yttergang. Heldigvis.
Eldste drar med seg middag og all mat inn på rommet så det hender at det står servise der for hele uka. Eller, det hender ikke da. Det står alltid et tårn med brukt servise der. Jeg rører det ikke men sier ofte at det stinker mat der så han må selv ta det ut. Han gjør det jo, tilslutt.
Etter at han har hatt besøk av etpar jenter så tror jeg at det er håp altså. Heldigvis. Da fikk han rompa i gir og både vasket benkeflater, støvsuget og ryddet skikkelig. 😉

Lys er en egen greie for meg. Det er greit at det står på, det koster lite, drar lite strøm og bidrar til oppvarming. Men må de la det stå på FULL styrke slik at den lysømfintlige moren i huset får skallebank av å gå ned gangen, særlig om morgenen før øya har fått justert seg? Hæ, hæ, HÆÆÆÆ!!

Rot er noe annet, det er viktig å oppdra unger som blir voksne som forstår at koppen på kontoret ikke spaserer inn i oppvaksmaskinen av seg selv, samtidig er det noe med tenåringshjerner som gjør at jeg har tidvis ryddet i det stille. Joa, jeg har også puttet masse i en pose og satt på yttertrappa. Det hjalp faktisk ganske bra. Gud å deilig det er å ha voksne barn.

Jeg har ultrarotete tenåringer, og mannen og jeg er ikke så langt borte, vi heller. Forskjellen på oss og tenåringene er vel at vi faktisk gidder å ta fatet og koppen vi har brukt ved salongbordet med oss inn på kjøkkenet og i oppvaskmaskinen før vi legger oss om kvelden. Jeg er vel den eneste som er 100 % sikker på hvordan en skittentøyskurv fungerer, både mann og barn tror litt for ofte at det er bade- og soveromsgulvet som brukes til oppbevaring av skittentøy.
Jeg synes HV sin løsning med oppgavekort var lur, for jeg ser at dersom jeg skal forvente at noe er gjort til jeg kommer hjem fra jobb, må folk instrueres, fortrinnsvis skriftlig (bruker messenger), punktvis og med detaljerte skildringer...

Bergensis skrev:

No ønsker ho seg eit litt meir voksent rom. No har ho tyggegummirosa vegg, barnslige gardiner og framleis ein del leiker. Me har lova henne å pusse opp litt, kjøpe nye gardiner og ny seng dersom ho evnar å holde det ryddig. Den eksepsjonelt stae tenåringen seier ho skal holde det ryddig framovar OM me pussar det opp først. Så rommet er framleis rosa. Me kjenner henne såpass.

Det høres mistenkelig kjent ut.....

Jeg fikk nylig tilbake: «Hvorfor må jeg gjøre alt!» når jeg ba sønnen om å ta lasset med skittentøy som lå i fotenden av senga hans og legge det i skittentøyskurven. Lurer på om han tror at det er skittentøyskurven som vasker, tørker, bretter og legger klærne hans i skapet.

Rommene har faktisk blitt litt bedre etter at vi fjernet masse ting der inne. Og det blir ryddet hver lørdag som vilkår for lørdagssnop. Men sliter med at ting blir dratt inn i stua og det er som oftest jeg som må bære det tilbake på rommene deres.

zinatara skrev:

Jeg fikk nylig tilbake: «Hvorfor må jeg gjøre alt!»

Jeg får ofte akkurat den setningen der! Derfor skrev jeg i helgen en liste med ting som måtte gjøres. Det var veldig mange småoppgaver. Så skulle man skrive forbokstaven sin bak oppaven man utførte. Da ble det synlig at selv om hun på 10 år måtte både rydde stuegulvet, trappa og tømme oppvaskmaskinen, så var det langt fra "alt".

Jeg tror at noe av det meste irriterende jeg hører er et litt mistenksomt "hva skal DU gjøre, da? " når jeg ber de håpefulle ta ut søppel/støvsuge kjelleren/ta ut av oppvaskmaskinen. Noen umiddelbar fare for at jeg skal bli den i familien som gjør minst, er det definitivt ikke.

Selv om man har et veldig godt forhold så er det ikke lett å forhold seg til nye regler, og en ny måte å leve på som er helt anderledes enn det man er vant til. Det at pappen er helt lik viser jo at dette er en måte de er vant til, som er innarbeidet hos de igjennom mange år. Og så kommer du som stemor og er ikke fornøyd med dette og ønsker det på din måte. Hva om de eller han hadde ønsket det på sin måte hvordan hadde du opplevd det? Mer ro, lys på hele tiden.

Det å forholde seg til steforeldre kan være veldig vanskelig å sårt uansett hvor glad man er i i de og hvor godt man liker de. Mam prøver å ikke såre de, men like vel så vil det ofte skje ved jevne mellomrom fordi det er kulturer som krasjer når familier skal finne ut av det.

Jeg synes det er greit å tenke over "hvem har problemet?" For i denne saken er det jo du som eier problemet. Du slitt er med at lysene står på. Det er ikke et problem for de andre. Rotet viser ikke å være er problem for din datter når de deler rom, så da må man kanskje finne en løsning hvor det blir et mindre problem. Men det å ikke legge skylden på problemet på noen andre enn hvem som faktisk eier det.

Vi har noen slike fra Ikea:

De har hver sin som vi stapper alt av rene klær, klesvask må de hjelpe til med, så det er greit. Å rydde vekk og inn i skap er helt uaktuelt at jeg gjør, orker heller ikke mase om det, og så lenge jeg slipper å se klær over alt så bryr det meg ikke.

Jeg har også et par til som jeg stapper andre ting oppi, og setter det inn på rommet deres, eller nederst i trappa. Så får de lete og finne ut av det selv. Å ha ting flytende over hele huset fikser jeg ikke. Og mase og kjefte hele tiden gidder jeg heller ikke. Kurvene er navnet med sprittusj. Ofte sender jeg de rundt med kurven så de kan samle greiene sine. På denne måten holder jeg huset så ryddig som jeg selv må ha det, jeg innser at jeg ligger på et nivå over de tre andre jeg bor med på dette punktet.

Nenne skrev:

Nei, det er ikke veldig dyrt å la alle lysene stå på. De bidrar litt til oppvarming også, så noe får du tilbake der. Lar du ei 40 watts pære stå på 24 timer i døgnet året rundt koster det 280 kroner i året.

Se her: https://blogg.fortum.no/hvor-mye-koster-lyset-i-lyspaera

Det var faktisk mye mer enn jeg hadde trodd. Vi har bl.a. noe lysgreier i taket i et rom. Der er det 16 pærer. Står alle disse på hele året, blir det jo nesten 4500 kroner bare for det ene rommet. 😱 Jeg skal faktisk begynne å slukke dem oftere nå.

Jeg må innrømme at det ikke står mye lys på hos oss. Om natten har vi kun på et lys i gangen og når vi er på jobb/skole står det kun på på kjøkkenet.

Vi slår også av lys. Ikke i rom som vi ser direkte ut i fra stua, så når vi er hjemme står det på, på kjøkkenet, stua og gangen, mens soverom og bad er avslått. Høvdingen slår av litt mer enn meg, han liker å sitte i mørket å se på film.

Jeg liker ikke å snuble meg gjennom mørk gang (lysbryteren er litt teit plassert), og vil helst ha det på så lenge vi er våkne.