Leser du og din partner hverandres mail/sms/Messenger etc?

Nope, leser ikke tenåringenes heller. Selvsagt, vil jeg si.

Nei, det blir for symbiotisk for meg, ass. Og det ville aldri falt meg inn å titte gjennom partnerens meldinger heller. Det signaliserer mangel på tillit og respekt, synes jeg.

Nei.
Da hadde vi vært skilt forlengst.
Min tlf, mitt liv.
Ingen vet passord eller koder heller.

Nei, det gjør vi ikke. Og jeg har heller ikke passord til noen av plattformene hans eller han mine. Når det gjelder uærlighet, så tenker jeg dessuten som så, at hvis man virkelig er ute etter å skjule aktivitet, så finnes det måter som er hakket smartere enn vanlig messengerbruker eller SMS.

Karamell skrev:

Nope, leser ikke tenåringenes heller. Selvsagt, vil jeg si.

Nei det gjør vi heller ikke. Sånn bortsett fra at jeg vet passordet til mobilen til mannen, så deler vi ikke på passord noen av oss. Mannen har ikke giddet å bytte passord.

Nei, det gjør vi ikke. Det er jo personlig kommunikasjon.

Jeg har ikke partner men vet foreldrene mine sine passord/koder.

Rett og slett fordi skal noe skje er det greit å faktisk kunne vite det. De vet også mitt, men de sjekke aldri.

Jeg har noen venninne-chatter på messenger som det er så utrolig ugreit om mannen min skulle lese. Ikke fordi JEG nødvendigvis skriver ting som er hemmelige for ham, men fordi de andre skal føle seg trygge på at det de skriver bare leses i gruppen. Selvfølgelig skal man ha i bakhodet at plutselig kan ting lekke, men lell. (Vi tenker av og til med gru på Bertheussen-saken, når vi har noen frustrerte diskusjoner. / )

Og uansett: Mitt!

Som hovedregel leser vi ikke hverandres innkomne melding/mail/beskjeder.
Men det har hendt i alle kanalene at vi har bedt den andre sjekke hva det var som plinget inn. Typisk hvis jeg står og maler og telefonen ligger på bordet, eller hvis han står på huet i en motor og vil høre hva som pep inn og sånn.
Men nei, vi leser ikke den andres beskjeder uten å å ha blitt bedt om det.

Aldri. Selv om det ikke er statshemmeligheter, er det mange meldinger fra venninner/ kollegaer mm som er ment for meg og ikke andre. Det er også mye jeg ikke hadde delt med venner dersom jeg hadde visst at partner leste meldingene.

Jeg gjorde det ved en tilfeldighet, skulle sjekke noe helt annet, og oppdaget at han var utro. Så nå har jeg ikke partner lenger.

Jeg ser argumentet om å beholde konfidensialiteten til den som sender meg en melding. Det har jeg faktisk ikke vurdert.

Når jeg ber mannen om å sjekke en melding så ber jeg ham først se hvem den er fra. Men jeg tror aldri jeg har fått en sms som var spesielt privat.

Der er noen messengertråder. Men selv der tror jeg ikke det står noe som det ville vært ukomfortabelt om han så.

I den grad jeg betror meg til venner, eller omvendt, så tror jeg at det er ved direkte kontakt/telefon. Ikke på meldinger.

Men, fremdeles, godt argument.

My skrev:

Men da har dere egen e-post i tillegg ja?

Nei, eller, vi har hver vår jobb-epost. Vi er - i likhet med Floksa - ganske kjedelige folk, med kjedelige liv og kjedelige venner. Epostene vi får, handler stort sett om skole, fritidsaktiviteter og netthandling.
Fjas og prat med venninner foregår via messenger, snap og aller helst muntlig på telefon eller fysisk.

Det handler ikke om at det er så spennende eller hemmelig,men mine meldinger er mine meldinger. Mine venner og min kommunikasjon. Det har hendt at jeg har bedt han sjekke noe spesielt,men aldri ellers. Vi kunne nok hvis vi ville,men det gjør vi ikke.

Nei, det får da være måte på åpenhet. Ikke at jeg har så store hemmeligheter å skjule, men jeg deler jo ting, blant annet med nære venner, som jeg ikke vil at min mann skal ha uhemmet innsyn i. Vi videresender og viser dersom det er informasjon som er fin/nødvendig/morsom å dele.

Det hender vi viser hverandre ting, ellers ikke.

Milfrid skrev:

Men en ting er at man er i et forhold der alt kan være åpent mellom meg og partneren. En annen ting er at alt ikke nødvendigvis er like åpent mellom partneren min og den jeg melder med.

Det var det jeg reagerte på da kompis lot kjæresten få telefonen og lese all dialog han hadde hatt med meg (og alle andre) - kanskje jeg hadde delt ting fra mitt liv som ikke hun hadde noe med. Og det sa jeg til ham, at jeg ikke syntes det var ok. Han var enig, forøvrig.

(Jeg har kun lest tråden frem til Milfrids innlegg når jeg svarer på denne.)
Dette. I min familie, har en eks fått ny partner, og de svarer på meldinger og eposter og har felles konto, og barna til den ene har sagt fra flere ganger at de ikke synes det er greit å ikke vite hvem de får svar fra - og hvem som leser kommunikasjon som er ment for forelderen.

Hvis jeg hadde fått vite at en venn hadde gitt sin partner full tilgang på vår kommunikasjon, hadde jeg ikke likt det. Selv om jeg sjelden eller aldri skriver sensitive ting til folk.

Mener vi har diskutert dette en gang før her inne, og at jeg da fikk en a-ha opplevelse i form av at noen faktisk lar andre lese sine private SMS-er "just like that", liksom. Misforstå meg rett, jeg skjønner selvsagt at det kan skje, både med tanke på at det finnes sære folk blant oss, og med tanke på at partner kan være både nysgjerrig og sjalu, men det overrasket meg at så mange tenkte at det var naturlig. Jeg svarte at det kan ha skjedd (type ser første del av meldingen på parterens ipad hvis jeg i refleks kikker bort på den når den ligger ved siden av meg) eller "bare hvis partner gir samtykke". I det siste tilfellet handler det som regel om e-post fra f.eks skole, aldri om private e-poster. Vi har ikke hverandres passord til ulike duppeditter, og vi liker at det er slik.

Pøblis skrev:

Hvis jeg hadde fått vite at en venn hadde gitt sin partner full tilgang på vår kommunikasjon, hadde jeg ikke likt det. Selv om jeg sjelden eller aldri skriver sensitive ting til folk.

Ellers signerer jeg Pøblis i sin helhet. Jeg skriver aldri meldinger som ikke tåler dagens lys, men jeg skriver ofte meldinger som er ment for en persons øyne, ikke hele resten av familien. For meg er det like uhøflig og udannet å la andre lese private meldinger som å unnlate å fortelle at man har andre på høyttaler når man snakker i telefonen, eller som å gjemme seg bak den lange gardinen i stua for å lytte til andres private samtaler. Uhøflig og utidig.

Jeg kom på at Helten og jeg faktisk har en felles e-postadresse, som i at all post til den adressen videresendes til både Helten og meg. Det er en død adresse¹, den som svarer gjør det fra egen e-postkonto.

¹Det er ingen konto tilknyttet den adressen, den er kun aktivert for vs.

Strå skrev:

Jeg kom på at Helten og jeg faktisk har en felles e-postadresse, som i at all post til den adressen videresendes til både Helten og meg. Det er en død adresse¹, den som svarer gjør det fra egen e-postkonto.

¹Det er ingen konto tilknyttet den adressen, den er kun aktivert for vs.

Vi hadde en felles e-post når ungene var små, den ble oppgitt til alle fritidsaktiviteter. Den het [email protected]. Dette for at jeg skulle slippe å stå ansvarlig for formidling av beskjeder fra fotball, håndball m.m. Den ligger brakk, for nå er alt på grupper på Facebook. Men den var absolutt kjekk.