Hvor i Norge er det kult å bo?

Tallulah skrev:

I Oslo kan du få nesten hva som helst av nærmiljø, så man må nesten bare velge det man syns er mest interessant og viktig.

Og har råd til da. Jeg tror nok det er den mest begrensende faktoren for majoriteten.

Jeg ville ikke bodd i Oslo, men elsker kort reisevei dit.

Sånn optimalt så tenker jeg en av de små/mellomstore byene på Østlandet.

Fredrikstad, Tønsberg eller Drammen kanskje.

Jeg elsker nærhet til sjøen da, så det har mye si for hvor jeg vil bo.

Lillehammer er en utrolig fin by. Gode skoler. Liten, men passe stor. Ligger fint til. Fint klima. Masse å finne på både sommer og vinter. Verdens hyggeligste bysentrum. Lave boligpriser sammenlignet med Oslo. Ganske bra arbeidsmarked b

Input skrev:

Og har råd til da. Jeg tror nok det er den mest begrensende faktoren for majoriteten.

Det begrenser absolutt, men også her kan man jo gjøre valg som gjør at man får noe valgfrihet. Man finner rimelige eneboliger og rekkehus østover og sørover i byen. Man kan velge å bo trangere, men mer sentralt osv.

Men ja, Oslo er en dyr by å bo i.

Det Tally sa!

Jeg tenker at økonomi er en viktig faktor i det hele. Det å finne bolig til så mange i Oslo er veldig dyrt dersom man flytter fra et lite sted med veldig mye lavere boligpriser f.eks. Da blir det liksom ikke så kult plutselig. Men dersom pris ikke er så stort et tema så trivdes vi veldig godt på Kampen/Ensjø. Kunne godt bodd der igjen. Veldig sentralt, men allikevel koselig og kult. Oslo har jo helt klart flest jobbmuligheter og jeg hadde hatt kulere jobber om jeg fortsatt hadde bodd der. Vi flyttet derfra pga behov for større bolig og nærheten til familie. Vi flyttet først til Trondheim som også er en veldig koselig by. Mindre og mer oversiktlig. Klimaet var jo den største nedturen ved å flytte fra Oslo til Trondheim(vi begge har jo vokst opp i midt-norge, men glemt litt hvor utrolig stor forskjell det faktisk er). Den største fordelen var at vi begge følte vi flyttet mer "hjem" når det kommer til mentalitet/humor/omgangstone. Klarer nesten ikke helt å sette fingeren på det, men for mannen spesielt som jobber innen IT/Finans så opplevde han stor forskjell.

Så flyttet vi til en liten kommune der som jeg vokste opp. Hele min familie i nærheten og veldig mye rimeligere bolig. Vi kjøpte en stor enebolig for 2.250 liksom da vi flyttet hit i 2015. I Oslo får man jo ikke ettroms på kampen for et sånt beløp. Her har vi Trollheimen ved døra, fjord og fjell, folk går fra husene og bilene sine med nøklene i på en måte, det er lett å finne rette instanser og "alle kjenner alle". Med de plussene og minusene det er. Jeg liker det og det har vært veldig fint for barna mine. Men kanskje flytter vi tilbake til byen når de blir store. Hvem vet.
Poenget er at man kan trives eller mistrives litt overalt. Så jeg ville tenkt litt på hva slags behov man har som familie. Er det noen som trenger noe spesiell oppfølging? Er barna utadvendte og trygge sosialt sånn at det ikke er noe spesielt pes med flytting? Hva liker vi å drive med på fritiden? Min eldste rakk å begynne på skolen i Trondheim før vi flyttet og jeg hadde ønsket vi flyttet året før. Det var ganske vondt å rykke han opp fra en god start der og starte på nytt igjen. Det gikk veldig fint og han er glad for det nå, men det var sårt og han savnet Trondheim lenge. Nå er han fjorten og fremdeles så tror jeg nesten han identifiserer seg som trønder/trondhjemmer.

Jeg tror jeg kan synes mange steder er kule jeg. Jeg liker både byliv med restauranter/kafeer og folka,men jeg er også veldig glad i bygdelivet. Med flott natur, mer penger til opplevelser og mindre til bolig, og at det er kjentfolk overalt. I dag f.eks så har jeg snakket med både entreprenøren som skal pusse opp badet og elektrikeren. De har begge barn som er lik gammel som en av mine. Den eldste sin klasseforstander er ei jeg gikk på skolen med. Mor har vært barnevakt for kommunedirektøren da han var liten og den ene kommunalsjefen har vært min gamle klasseforstander og nå er vi kollegaer. Sånn går nå dagan.

Vi er veldig fornøyde med å bo i Grenlandsområdet (Bamble, Porsgrunn, Skien, Siljan) for å ta det fra sør til nord. Men spesielt kult er det sikkert ikke. 😉

Det er mange steder å bo med veldig fin utsikt til hav eller innsjø. Det er nært til fjell og skiområder.

Fine turområder i alle kommunene.

Mange videregående skoler med alle linjer innenfor området.

Blant de laveste boligprisene i landet, så de som selger i Osloområdet og flytter hit går fra liten leilighet til stor enebolig om de vil.

Kulturlivet er forbausende godt og variert. Grenland friteater arrangerer for eksempel stor teaterfestival hvert år.

Det er varierte arbeidsplasser her. Herøya industripark for eksempel er stor arbeidsplass med mange firmaer og den vokser.

Byene Porsgrunn og Skien er store nok til at det går an å være anonym, men små nok til at det er lett å bli kjent.

Grunnen til at jeg synes Trondheim er perfekt er:

-Passe stor

-Passe urban

-Mange tilbud innen skoler og fritidsaktiviteter for barn og ungdom.

-Hyggelig sentrum

-Nærhet til fjord og sjø

-Kjapp og enkel å bevege seg rundt i, uten behov for bil, med kort vei til både natur og sentrum (mer praktisk enn i f.eks Oslo, hvor jeg føler det tar for mye tid å bevege seg til og fra ulike steder og tilbud pga større avstander), så det er lett å være spontan, og rekke over mye på en dag.

-Studenter! Elsker høsten når studieåret starter og byen invaderes av studenter. Skulle jeg bodd i en annen by måtte det fortsatt ha vært en universitetsby, med forholdsvis høy andel studenter, slik at studentmiljøet er godt synlig og preger bylivet (det eneste som er litt trist med å bo her er jo at ungene mine ikke har muligheten til å komme flyttende hit som ny student, det blir ikke det samme når de har vokst opp her).

-Mangfoldet, og det internasjonale miljøet som jeg føler mangler i en del andre mindre og mellomstore byer og tettsteder (som selvsagt også har sammenheng med de store utdanningsinstitusjonene, og et internasjonalt teknologitungt akademisk miljø).

Ja, og dette:

vixen skrev:

Den største fordelen var at vi begge følte vi flyttet mer "hjem" når det kommer til mentalitet/humor/omgangstone. Klarer nesten ikke helt å sette fingeren på det, men for mannen spesielt som jobber innen IT/Finans så opplevde han stor forskjell.

Overgangen til/fra Vestfold (hvor vi bodde en stund) på dette området, var overraskende stor.

Klimaet kunne selvsagt vært bedre, men for meg har kulturen og miljøet, og dette udefinerbare som vixen nevner, utrolig mye mer å si for trivselen enn været (lærte jeg, under perioden i Vestfold), så de positive sidene ved byen veier mangedobbelt opp. Og jeg liker de lyse sommernettene. Skulle jeg valgt en annen by å bo i tror jeg det måtte blitt Bergen eller Tromsø. Kanskje aller helst Tromsø (pga stabile vintre og lyset om sommeren).

Tallulah skrev:

Det begrenser absolutt, men også her kan man jo gjøre valg som gjør at man får noe valgfrihet. Man finner rimelige eneboliger og rekkehus østover og sørover i byen. Man kan velge å bo trangere, men mer sentralt osv.

Vi har tydeligvis ulike definisjoner på "rimelig". For veldig, veldig mange er det ikke mulig å kjøpe verken rekkehus eller enebolig noe som helst i Oslo eller i områdene rundt Oslo engang.

Eg bor i det som er kåra til Norges beste kommune på kommunebarometeret men om eg skulle flytta hadde klima vore et veldig vesentlig poeng for meg og eg hadde tatt sikte på Vestfold/Østfold nedover kysten for Oslo-fjorden.

Input skrev:

Vi har tydeligvis ulike definisjoner på "rimelig". For veldig, veldig mange er det ikke mulig å kjøpe verken rekkehus eller enebolig noe som helst i Oslo eller i områdene rundt Oslo engang.

Jeg mente å skrive "rimeligere", ikke "rimelig". Som du klipte vekk:

Men ja, Oslo er en dyr by å bo i.

Ja, det er mange som ikke har råd til å bo i Oslo, det er jo ikke som om jeg ikke er klar over det. Man kan få seg et rekkehus på f.eks. Stovner, Veitvet, Furuset, Holmlia til rundt 4 mill. Da får man mye for pengene (i Oslo) og det samme huset koster over det dobbelte på Røa. Også må man ikke glemme at rekkehus og enebolig ikke er interessant for veldig, veldig mange heller.

Men nå var ikke pris i det Millen spurte om, hun ville ha entusiasme og kjærlighetserklæringer. Da går min til Oslo generelt, og Sagene spesielt.

Alt dette kan man også si om Tromsø, faktisk. Bare at vi er nært Finland OG Sverige, hvis det har betydning.

Tallulah skrev:

Oslo. <3 For jeg går ut i fra at du ønsker kjærlighetserklæringer og entusiasme over steder det går an å bo, ikke bare kravspec?

Oslo fordi:

• Det er en stor liten by.
• Det er et hav av ting å gjøre, enten man liker sport, marka, kunst, café, yoga, fekting, klatring, svømming, foredrag, teater, kommerskino, kunstkino m.m.
• Som barn (og som voksen) kan du både velge deg et miljø, og du kan velge det bort. Det er nok å ta av.
• Du kommer deg nesten overalt på beina, og overalt på elsykkel.
• Det er arbeidsplasser.
• Det er mange videregående skoler.
• Det er kulturskoler med mange ulike linjer, fra animasjon, balett og sirkusskole, til indisk dans, jazztrommer og fiolin.
• Du kan velge deg både sjø og fjell (faktisk så er toppene i marka høyere enn nesten alle toppene rundt Bergen, og det høyeste er bare 13 m lavere enn Ulriken. ) på samme dag, inkludert urbant byliv.
• Vi har godt klima.
• Vi er nær Sverige.
• Du kan velge om du vil bo i småhusbebyggelse, i blokk eller bygård, og ingen av dem er særlig langt fra hverandre.

Jeg slår et slag for Asker, om det er så kult vet jeg ikke, men praktisk. (Litt) billigere enn Oslo, marka utenfor døra, fine strender, kort vei til både Oslo og Drammen, og Asker sentrum blir bare bedre og bedre, det er ikke så mye vi mangler der lenger. Gode togforbindelser til omtrent overalt.

Jeg tror ikke jeg kan tenke meg å bo noe annet sted i Norge enn østlandsområdet, mest på grunn av klima, og litt fordi nærhet til Oslo.

Har dere nå egentlig godt klima, -ea-? Bill.mrk. «Snøfokk i mai» (Er veldig glad i Tromsø ellers, altså, men det der tar litt knekken på meg.)

Toffskij skrev:

Har dere nå egentlig godt klima, -ea-? Bill.mrk. «Snøfokk i mai» (Er veldig glad i Tromsø ellers, altså, men det der tar litt knekken på meg.)

Eller er det nå egentlig en stor liten by? Samme her, veldig glad i Tromsø og syns det er en fantastisk småby, men godt klima og størrelse syns jeg ikke den har.

For en spennende tråd!!!

Jeg synser vilt, ut fra steder jeg har bodd, eller jobbet, eller kjenner folk som har flyttet til, og hørt deres erfaringer:

Dette blir tabloid, forenklet og synsing, ta det for det det er!


VESTLANDET:
- Jeg er glad i vestlandet, men der skal man vite at man tåler været, før man flytter dit. Noen tar det på strak arm, andre sukker litt, noen dør innvendig. Men det er så vakkert at det virkelig veier opp for mye. (Sitter og ser ut på havet fra hyttekontorvinduet mitt as we speak.)

- Bergen, vakre, særpregede byen : Her føler jeg at det er ekstremt binært når man kommer som innflytter. Enten blir det heltreff, og folk omdannes til fullblods bergensere, eller det kræsjer helt. Jeg har en FØLELSE av at i Bergen er det mer avgjørende å finne helt riktig match med hvilket område man flytter til. For det er store forskjeller på "personligheten" til områdene, og det er (eller, oppleves som, pga fjellene) som langt mellom dem. Jeg har venner som stortrives i Fana og i Fyllingsdalen og i Åsane, og felles for dem er at de "passer inn" der, hvis man kan si det sånn. Så jeg ville vært mye i byen før jeg flyttet dit (gjelder egentlig Oslo også, men jeg oppfatter ikke for eksempel Trondheim like sterkt på det). Og høre NRKs podcast om bergensere "Nåkke for seg sjøl". Den er nydelig.

- Stavanger: Selve Stavanger er jo bitteliten. Ellers opplever jeg at byen er et enormt område med jorder man har bygd eneboliger og rekkehus på. Sentrum er herlig, og har en tradisjon for et fantastisk restaurant- og uteliv. Byen og regionen er veldig preget av oljen, på godt og vondt. Det er tett mellom butikker som selger merkeklær til barn, og det flashes en del rikdom. Men den har også et internasjonalt preg som er forfriskende. Og masse spennende jobbmuligheter, og en kultur for fremoverlent entreprenørskap (som preger mye av vestlandet, egentlig).

- Småsteder langs kysten: Hvis man tenker på et helt Annet Liv, så kan man tenke på om man vil flytte til et av de blomstrende lokalmiljøene som ligger langs kysten (jeg kjenner mest Sunnhordland). Livskraftige kommuner som dunker av entreprenørskap, livskraft, brette-opp-erma-kultur, mange internasjonale innslag, og med et enormt sug etter arbeidskraft. Orker man et gammelt hus som ikke ligger midt i sentrum, så kan man også få en bolig til omtrent ingen penger. Men i små samfunn så må du omfavne "hele pakka". Man kan ikke sutre over dårlig restauranttilbud eller for lite kultur, men gå på kulturhuset når det er konsert, på det lokale teaterlaget sin årlige forestilling og engasjere seg selv i lokalmiljøet. Eller leve for seg selv, selvsagt, det kommer jo an på hva man vil. Men det jeg opplever fra kjente som har flyttet enten dit eller hjem dit, er at de som trives går "all in", forsyner seg av alt som er fantastisk (Dykking! Båtliv! Spennende jobbmuligheter! Bli med i nabolagets syklubb!), dropper ironisk distanse og tenker mindre på det de går glipp av (gjelder jo livet generelt, da).

Sunnmøre: Hvis man elsker fjell og topper og friluftsliv, så er det lite som slår Sunnmøre! Jeg opplever at de som har flyttet dit (Ålesund er det jeg kjenner), utnytter dette til fulle, og stortrives. Inntrykket mitt er at jobbmarkedet her er mer opp og ned enn det er lengre sør (her må noen gjerne slå meg i hodet med tall, dette er basert på folk jeg kjenner som har flyttet dit pga en ektefelles jobb, og der den andre har endt opp med å måtte fortsette å pendle til Oslo i årevis, eller har mistet jobben sin etter kort tid og gått lenge ledig). Ålesund er en veldig, veldig fin by, selv om de ganske aktivt har bygget ned et levende sentrum med å flytte alt av butikker til det groteske storsenteret på Moa. Det skal godt gjøres å finne et hus som IKKE har fantastisk utsikt til fjord og fjell. Jeg oppfatter byen som veldig påskrudd på design og trender, det skjer mye spennende der, for eksempel innen reklamebransjen. Det er ikke BARE fisk og båter. Jeg føler folk er åpne og lette å komme i kontakt med.

"ØSTLANDSKYSTEN"
Steder jeg ikke har erfaring fra, men egentlig misunner folk som kommer fra, er småbyer nedover Vestfold. Tønsberg og Sandefjord, for eksempel. Veldig koselige, småbyer. Veldig rimelige boligpriser. Fantastisk kyst. Overkommelig avstand til Oslo. Om ungene flytter til Oslo og etablerer seg der, så har de besteforeldre kun en kort tur unna, og sommerparadis sikret.

- GRENLAND
Her kommer man lengre fra Oslo, så man mister den "kun er kort togtur unna", men jeg syns Grenland er mystisk undervurdert, og ikke minst, underpriset! Kystmuligheter, livskraftig næringsliv, solide ingeniørinnslag (what's not to like! )

Skal jeg syns mer? Dette er gøy!

(Jeg fikk ikke lov til å legge inn så mange smileyer jeg ville, så strø ut mentale hjerter her - jeg har bare skrevet om steder jeg liker!)

Tallulah skrev:

Eller er det nå egentlig en stor liten by? Samme her, veldig glad i Tromsø og syns det er en fantastisk småby, men godt klima og størrelse syns jeg ikke den har.

Kommer jo an på hvor man legger kursiven, da.

stor liten by
stor liten by

Jeg kjenner ikke Tromsø (jeg har aldri vært der!!), men ut fra søringens "nordnorge er nordnorge!": en jeg kjenner som flyttet til Bodø, og virkelig HATET HATET HATET været i Bergen, syns været der er helt fint. Hun har aldri bodd østpå, da, så sammenlignet med Sunnhordland, Bergen og Trondheim, så er "den enøyde de blindes konge".

Bergen og Trondheim er jo også fantastiske byer, men jeg kommer bare ikke helt rundt klimaet der. Elsker å være på besøk, men hadde ikke orket så mye regn, kulde og mangel på "over 20 i vannet".

Oslo har jo alle mulige kulturtilbud og de beste parkene, marka og et urbant miljø. Jeg savner tidvis å bo der, men jeg opplever ofte også at det er skittent, bråkete og veldig mye folk overalt - slik nå hovedsteder gjerne er.

Jeg glemte Trondheim!

Trondheim er virkelig en helt nydelig by! Veldig fin størrelse, og et livskraftig sentrum som stadig utvikles positivt. Å vandre rundt i midtbyen er en veldig, veldig fin opplevelse. Det er nok Norges mest utpregede studentby, og det liver virkelig opp det som kanskje ellers kunne blitt en søvnig halvliten by. Den er veldig preget av mange innbyggere med høy utdanning, syns jeg (kan ha med min omgangskrets å gjøre. ). Været er jo såsomså, men det er i det minste alltid fint i eksamensperioden. Kort vei til Oppdal om man liker sånt, og en flott, stor bymark.

Polyanna skrev:

Kommer jo an på hvor man legger kursiven, da.

stor liten by
stor liten by

Jeg kjenner ikke Tromsø (jeg har aldri vært der!!), men ut fra søringens "nordnorge er nordnorge!": en jeg kjenner som flyttet til Bodø, og virkelig HATET HATET HATET været i Bergen, syns været der er helt fint. Hun har aldri bodd østpå, da, så sammenlignet med Sunnhordland, Bergen og Trondheim, så er "den enøyde de blindes konge".

Nei, og man kan lett like selve vinteren bedre i Tromsø enn i Oslo altså. Oslovinter når det bare er grått og skittent og holke og barfrost er traurig, syns jeg. Skjønner godt at man heller vil ha skikkelig vinter.