Hvor i Norge er det kult å bo?

Røverdatter skrev:

Bergen og Trondheim er jo også fantastiske byer, men jeg kommer bare ikke helt rundt klimaet der. Elsker å være på besøk, men hadde ikke orket så mye regn, kulde og mangel på "over 20 i vannet".

Oslo har jo alle mulige kulturtilbud og de beste parkene, marka og et urbant miljø. Jeg savner tidvis å bo der, men jeg opplever ofte også at det er skittent, bråkete og veldig mye folk overalt - slik nå hovedsteder gjerne er.

Trur du kan bytte ut "i vannet" med i lufta når det gjeld Bergen/Trondheim og området i mellom Eg bor midt i mellom og over 20 grader i vatnet kan eg aldri huske men får vi 20 grader i lufta er vi overlykkelige!

My skrev:

Når jeg leser denne tråden er jeg nok en gang fasinert av hvor ulike folk er. Særlig hvor mye klima betyr for folk. For meg er klima noe som kommer langt ned på listen over trivselsfaktorer når det gjelder bosted (og da har jeg bodd i flere ulike typer klima, både sør, nord, kyst og innland). Hyggelig med godt klima og fint vær, men det er mer en bonus. Det er så mye annet som betyr mye mer for om jeg trives et sted eller ikke, så for meg å ønske meg til et område først og fremst på grunn av klima, er helt utenkelig. Mulighet til å holde på med noe jeg liker, ha folk, kultur og sosialt miljø rundt meg som jeg føler meg hjemme i, tilbud og opplevelser av ymse slag som jeg ønsker å benytte meg av, hyggelige omgivelser, landskap etc, er veldig mye viktigere. Men det er i alle fall tydelig at det finnes utrolig mange steder hvor det er kult å bo, av så mange ulike grunner. Herlig tråd!

Klimapreferansen handlar kanskje om at det meste av det andre er på plass? Eg har ei ukrainsk venninne som flyttar no frå Sunnmøre til Østlandet og "alle" kommenterer kor mykje bedre vær ho får. Ho sjølv seier at når en har flykta frå krig og alt en eige blir klima der ho bor veldig lite viktig.

Jeg kunne veldig fint bodd i Oslo. Men ellers kjenner jeg at jeg ikke har noen som helst tiltrekning til å bo andre steder på Østlandet. Enten Vest eller Nord, men helst med økonomi nok til å reise på kulturhelger til Oslo.

Polyanna skrev:

Det HETER fortsatt Vestfold og Østfold, selv om fylkene ikke er mer! Akkurat som det heter Sunnmøre, Romsdalen og Nordmøre, eller Sogn, Nordfjord og Sunnfjord, eller Sunnhordland!

østfolk? Hva i all ville verden er det denne mobilen min rotet med? Ja, nedover områdene østfold eller vestfold eller sørlandet/agder, vr sånn ca området jeg forsøkte å antyde

Det er jo knallfint at et selvsagt fortsatt heter Østfold, jeg har bare aldri tenkt på østfold som et stedsnavn, sånn som sunnmøre, men i mitt hode vr det er fylkesnavn, men da legger jeg meg fint på minen at jeg heldigvis fortstt kan si "Østfold" og det er rett ord, ikke bare "folk skjønner jo hva jeg mener-rett"

TAKK!

-ea- skrev:

Er godt klima likestilt med varmt klima?

Ikke for meg i hvert fall. Året jeg bodde i Vesterålen var det beste klima-året, hvis man ser bort fra mørket/lyset.

-ea- skrev:

Er godt klima likestilt med varmt klima?

Nja, njei, ikke nødvendigvis, men for min preferanse så er det varmere på sommeren, og tørrere sånn ca hele tiden, og ikke så forblåst som sunnmøre er. Det kan finfint være kaldere på vinteren også.

I forhold til vær og klima, så bor jeg på feil sted. Men for meg og familien, så er de rett sted likevel.

My skrev:

Grunnen til at jeg synes Trondheim er perfekt er:

-Passe stor

-Passe urban

-Mange tilbud innen skoler og fritidsaktiviteter for barn og ungdom.

-Hyggelig sentrum

-Nærhet til fjord og sjø

-Kjapp og enkel å bevege seg rundt i, uten behov for bil, med kort vei til både natur og sentrum (mer praktisk enn i f.eks Oslo, hvor jeg føler det tar for mye tid å bevege seg til og fra ulike steder og tilbud pga større avstander), så det er lett å være spontan, og rekke over mye på en dag.

-Studenter! Elsker høsten når studieåret starter og byen invaderes av studenter. Skulle jeg bodd i en annen by måtte det fortsatt ha vært en universitetsby, med forholdsvis høy andel studenter, slik at studentmiljøet er godt synlig og preger bylivet (det eneste som er litt trist med å bo her er jo at ungene mine ikke har muligheten til å komme flyttende hit som ny student, det blir ikke det samme når de har vokst opp her).

-Mangfoldet, og det internasjonale miljøet som jeg føler mangler i en del andre mindre og mellomstore byer og tettsteder (som selvsagt også har sammenheng med de store utdanningsinstitusjonene, og et internasjonalt teknologitungt akademisk miljø).

Alt dett, men dårlig kommuneøkonomi og dermed skoler og barnehager (og sikkert helse også, men det kjenner jeg ikke så godt til), som gjør det vanskeligere dersom man har spesielle behov.



Jeg er vokst opp i by, og bor i by nå, så jeg måtte bodd i nærheten av en storby, kjenner jeg. Ikke i sentrum, men i en bydel. Eller en kommune like utenfor en storby. Jeg liker å ha tilgang på fjord og hav.

Jeg har vært i Tromsø og de fleste andre byene på lista en helt vanlig tirsdag, ea. Og en lørdag. Og under festival. Og på flere årstider. Det er ikke mindre folk i gatene i Drammen, Fredrikstad, Bergen eller Trondheim, nei.

Jeg har ikke opplevd hele Tromsø nei, men den er ikke større enn at man fint kan komme seg rundt hele byen på en dag. Det betyr selvsagt ikke at da har man opplevd alt byen har å tilby, men det tar lenger tid å ha gått alle gatene i Oslo (eller de andre 14 byene som er større enn Tromsø). Det er jo fakta. I 9 av Oslos bydeler bor det flere mennesker enn i Tromsø by.

Som du kanskje også så, sier jeg masse positivt om Tromsø, også der de drar nytte av det at de ikke er så veldig store, men jeg syns fremdeles ikke det er en stor by, verken bare stor eller stor liten. Det er ikke en devaluering av Tromsø, så jeg skjønner ikke helt greia?

Hvis jeg skulle bodd noe annet sted sånn basert på hjertet og hvor søstrene mine er og alt, hadde det blitt Bergen, helt klart. Gjerne litt utenfor, i motsetning til hva jeg tenkte da jeg var 19 kunne jeg gjerne flyttet til det området jeg kommer fra. Ville gjerne bodd nærmere sjøen, da. Sunnmøre ligger også hjertet nært, men vi har hus der og er der relativt ofte uansett.

Utover det, med de barna jeg har og de behovene vi som familie har, måtte eventuelt flytting medføre ganske heftig research på skoletilbud, spesialpedagogisk tilbud, helse- og omsorgstjenester og åpenhet relatert til kjønnsidentitet og legning. Alt det veier tyngre enn klima og hvor kult noe er. Ut i fra de første kriteriene burde vi egentlig allerede ha flyttet, men jeg er jommen ikke sikker på hvor sånt fungerer bra.

Jeg er veldig glad i hjembyen min, Stavanger Passe stor, bra utvalg av restauranter/utesteder/butikker. Internasjonalt miljø, spennende jobbumuligeter, flott natur - både fjell, kyst og fjord. Små avstander og forholdsvis bra kulturtilbud.

Det perfekte sted dersom man ikke er opptatt av vær og klima

I et annet liv skulle jeg også bodd i Bergen. I et kjempekult hus i sentrum, hengt på alle de kule konsertene, gått på alle de fantastiske utstillingene og ikke minst nytt hvor ekstremt GRØNT det er. Jeg tror jeg nesten kunne holdt ut regnet for å få Bergensviben.

Stavanger er den fineste byen. Men jeg synes ikke klimaet og været er så ille som "alle" skal ha det til. Jeg er bare glad for å ha skiftende årstider etter å ha bodd ti år i England der det var altfor varmt om sommeren.

For meg er det viktig med muligheter til bytte jobb, bytte bolig, bytte hobby. Ja, rett og slett ha et livsløp. Jeg er glad i mitt hjemsted (bodde nå nært en by i det minste ) Men det stikker litt i hjertet med de som bor der på min alder når "ungene" (<- ja, hva skal jeg kalle de da?) har flyttet til Oslo?

Det jeg liker godt med Trondheim er:
- Greit for andre å komme hit
- Greit for meg å reise bort
- Liker det "gamle" med Trondheim. Nidarosdomen. Utgravingene. Bunkersene. Ubåthavnen. Brosteinen (ok, etter at yngste kom i rullestol - det er upraktisk. Får håpe hun kommer ut av rullestolen heller enn at hun flytter da )
- Liker at det er en studentby. Samfunnet. Livet. Pride (selv om det at Trondheim feirer pride på et helt annet tidspunkt enn mange andre gjorde meg lenge kjempeforvirret)
- Passe stor for meg. Mange butikker, bakerier, gallerier, treningssentre, restauranter. Jeg synes også det er god tilgang på kultur
- Det er en veldig "jevn" by. Klart det er finere på Singsaker enn på Heimdal, men det kan ikke sammenlignes med den delingen som er i Oslo (på godt og vondt, da. Er nok lettere å finne nisjer i Oslo)
- Trøndere er veldig hyggelige! Men de er veldig lite skrytete ... Det synes jeg kan gjøre at de er vanskelig å forstå noen ganger (spesielt når vi snakker nord trøndere ...)
- Synes NTNU, Sintef (og forhåpentlivis Ocean Space!), 2 nobelprisvinnere gjør byen internasjonal (Det er NTNU og forskningen som "drar" de internasjonale skolene i byen. De forskjerne som kommer til byen er de som vil ha ungene inne på engelskspråkelig barnehage)
- Nærhet til havet. Jeg synes at det er veldig eksotisk på innlandet. Har kun bodd steder nært hav.


Været er ... Det er nok av det i alle fall! (Utrolig nok at det blitt lettere etter at jeg startet å trene ute, det er da i det minste litt paradoksalt)

Vil også nevne Ålesund. Det er en veldig vakker by

frukt skrev:

Stavanger er den fineste byen. Men jeg synes ikke klimaet og været er så ille som "alle" skal ha det til. Jeg er bare glad for å ha skiftende årstider etter å ha bodd ti år i England der det var altfor varmt om sommeren.

Men Stavanger har jo høst hele året. Neida. Joda.

Æsj, jeg mistet alt jeg skrev. Men hovedpoenget er at selv om jeg misliker klimaet i Stavanger, så er vintrene bedre enn i Oslo (Hvis man ser bort fra selve snøen.) Man kan stort sett gå i joggesko hele vinteren, og man kan løpe ute hele året. Somrene er kjipere, jeg skulle gjerne hatt en litt mer stabil varme.

Og så glemmer mange, inkludert oss som bor her, at byområdet på Nord-Jæren er mye større enn Stavanger, som er geografisk liten. Området er Norges 3. største by, men jeg har selv en tendens til å glemme det og tenke på byen min som selve kommunen. Kanskje en sammenslåing ikke hadde vært så dumt likevel? Hilsen hun som stemte nei til det…

Neket skrev:

Men Stavanger har jo høst hele året. Neida. Joda.

Den har dessverre det ja Vintrene er ikke så ille, men sommeren er som regel kjip. Veldig sjelden lange perioder med sol og varme.

Hadde flyttet til et sted uten trafikkproblemer som i Oslo og Bærum. Vi vil gjerne til fjellet eller stranden, hytter eller ferier uten de endeløse køene. Og gjerne gang og sykkelavstand til det meste i hverdagen. Jeg hadde flyttet til Tønsberg, kjøpt hytte på Flå. Eller kjøpt bolig i Lillehammer eller Hamar, og hytte ved sjøen. Jeg elsker Trondheim, og hadde hatt råd til leilighet i Syden i tillegg til. Men for familien hadde det vært krise.

Svalbard. End of discussion. Kulere enn det blir det ikke.

Tussa skrev:

Trur du kan bytte ut "i vannet" med i lufta når det gjeld Bergen/Trondheim og området i mellom Eg bor midt i mellom og over 20 grader i vatnet kan eg aldri huske men får vi 20 grader i lufta er vi overlykkelige!
.

Rart med det der. I år sier "alle" at sommeren har vært dårlig fordi det har blåst en del og vært litt overskyet. Vi har da hatt jevnt 23-25 grader i luften siden tidlig i juni til først i september, 19-22 i vannet og flere soltimer bortimot hver eneste dag.

J

Tussa skrev:

Klimapreferansen handlar kanskje om at det meste av det andre er på plass? Eg har ei ukrainsk venninne som flyttar no frå Sunnmøre til Østlandet og "alle" kommenterer kor mykje bedre vær ho får. Ho sjølv seier at når en har flykta frå krig og alt en eige blir klima der ho bor veldig lite viktig.

Tja, men da gir det jo ikke mening å ønske seg "nedover i Østfold" eller "et sted langs Oslofjorden" liksom, da må man jo i det minste vite hvor langs Oslofjorden, hvilket sted/by i Øst- eller Vestfold, som har "det meste andre på plass". For det er det jo ikke alle steder som har. Men jeg tror faktisk at en del, helt ærlig, har klima på topp som styrende faktor, og at så lenge klima er bra så får man bare gjøre det beste ut av resten, det ordner seg alltids på et vis. Folk som blir oppriktig deprimerte av vedvarende dårlig vær, lange, mørke vintre, vekslende somre og mye nedbør. Og som kanskje er mer tilpasningsdyktige enn meg på sånt som sosiale faktorer, tilbud og tjenester og krav til omgivelser på andre områder. Der er ikke jeg, jeg er tilpasningsdyktig når det gjelder været, jeg kler meg godt eller koser meg inne, men mye mindre fleksibel på andre felt. På sånt som Polyanna er inne på her:

Polyanna skrev:

... Man kan ikke sutre over dårlig restauranttilbud eller for lite kultur, men gå på kulturhuset når det er konsert, på det lokale teaterlaget sin årlige forestilling og engasjere seg selv i lokalmiljøet. Eller leve for seg selv, selvsagt, det kommer jo an på hva man vil. Men det jeg opplever fra kjente som har flyttet enten dit eller hjem dit, er at de som trives går "all in", forsyner seg av alt som er fantastisk (Dykking! Båtliv! Spennende jobbmuligheter! Bli med i nabolagets syklubb!), dropper ironisk distanse og tenker mindre på det de går glipp av (gjelder jo livet generelt, da).

Jeg er nok mer avhengig av å umiddelbart føle meg "hjemme" og trives i utgangspunktet i det som finnes, og føle at mine behov blir dekket, og har ikke denne evnen til å ta tak og skape meg mitt eget miljø, eller tilpasse meg den kulturen på det stedet jeg kommer, hvis du skjønner. Men hvis alt dette klaffer (for det kan det jo gjøre mange steder, også i små byer, tettsteder eller bygder) så gir jeg faktisk blaffen i hva slags klima det måtte være, for da stortrives jeg uansett vær.