Kokebokanbefaling - nerdeboka over alle

Ikke en bok for meg, nei. :sart:

Vi har den Lille Kokeboka fra samme forfatter, dog fra 1943. Den inneholder opptil flere sider med oppskrifter på krigssmør, blant annet. Og de puddingene i dessertkapitlet ser veldig gode ut, så det har jeg tenkt til å prøve å lage!

Monsoon skrev:

Jeg visste ikke at skilpadder var en del av det norske kostholdet på 50-tallet.

Samme her! Trodde de bare var forlorne.

Denne boka er ikke det minste etterkrigs. Den er snobbete mellomkrigs og preget av at det feks i Henriettes omgangskrets var en del som var over middels beslått.

Hun bodde på Hedemarken hvis jeg ikke husker feil og en del av Norges absolutt rikeste gård- og godseiere bodde på strekningen Oslo-Elverum. De hadde råd til både eggedosis av 20 egg og en og annen skilpadde. Det norske kostholdet blant finere folk hverken kjedelig eller smakløst, det var inspirert av Det Beste Fra Europa, inneholdt grønt, eksotika (snegler, skilpadder, ananas) og gode norske råvarer.

Det som er greien er at det var så utrolig stor forskjell på folk, for du hadde sjølfolket som spiste all denne vidunderlige maten, mens rett ved levde de på sild og poteter 365. (Disse gikk på samme skole, det må ha vært fascinerende. Min bestemor som var oppvokst på en gård der de definitivt spiste slik Henriette foreslår, gikk på skole med Alf Prøysen, som spiste sild og poteter)

Det litt kjedelige kostholdet på femtitallet er et sosialdemokratisk kompromiss.

Det handlet om skolering. (hvordan vite noe om mat du aldri har sett, hvordan sette sammen et balansert kosthold når alt du vet om er skive med sukker og sild og poteter?) Skoleringen var både gjennom de nystartede opplysningskontorene for ditt og datt som finnes enda og gjennom ulike husmororganisasjoner og forbrukersamvirke.

Det handlet om å ta kontroll over produksjon og priser (forbrukersamvirke og produksjonssamvirke) slik at flere kunne ta del i et større forbruk. Folk brukte 50 % av lønnen på mat, og mye av samfunnets bondehat og retorikken som hører til har sin opprinnelse fra den gang. Nå bruker folk under 10 % på mat.

Det handlet om at nesten alle damer plutselig skulle være hjemmeværende, noe de hverken har vært før eller siden. De hadde tid og anledning til å lage mat, men det måtte være billig og næringsrikt og helst støtte oppunder nasjonal produksjon.

Kanina skrev:

Vi har den Lille Kokeboka fra samme forfatter, dog fra 1943. Den inneholder opptil flere sider med oppskrifter på krigssmør, blant annet. Og de puddingene i dessertkapitlet ser veldig gode ut, så det har jeg tenkt til å prøve å lage!

Denne kokeboka er så vidt jeg har skjønt omtrent en samling av absolutt alle oppskriftene hennes, både tilpasset hustellærere og finfolk. Derfor er det alt fra krigsmør til skilpadder i den. Det er også mange "jukse-retter", om man ikke har råd til hovedingrediensen. Som f.eks. Kalv som rype. Hun lagde også et par reklamebaserte oppskriftshefter for typ margarin og rosiner, så noen av oppskriftene bruker derfor merkenavn.

Faren hennes var professor og de bodde i Akersgaten i Kristiania, men hun giftet seg med en Oberstløytnant og de kjøpte gården Dystingbo ved Hamar (nerdefact: Denne gården var nabo til prestegården der den andre kjente kokken Hanna Winsnes holdt til ¨på 1800-tallet). På denne gården satte hun i gang lærerutdannelse i hustell, og husmorskole.
Hun er Norges mest produktive kokoebok forfatter, og har gitt ut over 50 kokebøker. På begynnelsen av 1900-tallet dominerte hun fullstendig markedet. Blant annet har hun gitt ut Kokebog for sparsommelige husmødre i by og bygd, og Billig Mat, myntet på fattige.

Første utgave av Stor Kokebok kom i 1914, og skulle være som de store internasjonale oppslagsverkene innen matlaging. Det er faktisk en god bok for å lære seg mer om prinsippene i matlaging, og benyttelse av råvarer på en helt annen måte enn vi er vant med i dag. Jeez, nå får jeg nesten lyst til å starte en slik blogg!

(det var forresten duene som skulle kveles, ikke kaninen)

Glitter: jeg aner en blogg. Jeg vil gjerne være med, og skal kjøpe meg pølsekorn til Kenwooden i god tid før jul.

Madam Mim skrev:

Glitter: jeg aner en blogg. Jeg vil gjerne være med, og skal kjøpe meg pølsekorn til Kenwooden i god tid før jul.

Skal vi starte et bloggprosjekt sammen?

glitterchick skrev:

Skal vi starte et bloggprosjekt sammen?

Jaaaa! Men jeg tror jeg står over skilpaddedreping. Hun blir så urimelig fornærmet hver gang det har vært på tale. Ellers har jeg også en god bunke av min farmors oppskrifter fra samme periode, og de er veldig gode. (Og preget av at hun var vant med en gigantisk husholdning. Leverpostei av 20 kilo lever og 10 kilo spekk og en helflaske sherry...)

Madam Mim skrev:

Jaaaa! Men jeg tror jeg står over skilpaddedreping. Hun blir så urimelig fornærmet hver gang det har vært på tale. Ellers har jeg også en god bunke av min farmors oppskrifter fra samme periode, og de er veldig gode. (Og preget av at hun var vant med en gigantisk husholdning. Leverpostei av 20 kilo lever og 10 kilo spekk og en helflaske sherry...)

Enig, det blir bare så mye tull med skilpaddedreping. Jeg har også noen helt fantastiske oppskriftshefter jeg har arvet etter farmor, sånne fra Freia hvor husmødre har sendt inn sine beste oppkrifter. Negerkake, for eksempel.

Jeg har en god bunke fra da jeg jobbet med Forbrukrsamvirket også. Oppskrifter som tok utgangspunkt i egne produkter og ble vist på demonstrasjoner rundt om i Norge.

Vi bør dessuten gå min oldefar etter i sømmene:

Holm, Dankert Krohn: Vinlægning. Kort veiledning i vinfremstilling av hjemlige frugter. Oslo: Centraltrykkeriet 1922. 40 s. Innledning om gjæringsprosessen. På forsiden: «Vinlægning av hjemlige frugter». Nye opplag i 1928 og 1936. Dankert Krohn Holm (1886 - 1968) var ingeniør. [Winemaking. Short instruction in how to make wine from national fruits.]

Jeg velger å heve meg over åpenbar provokasjon, og spør heller om det er Henriette som har den flotte kalkunslakteoppskriften jeg har hørt? Den med "putt kalkunen i en dyp skuff og lukk den, åpne skuffen et kort øyeblikk og smell den så hardt igjen"?

Ja, det kan høres ut som henne. Vent, så skal jeg sjekke.

Nope, hun foretrekker å hogge av den hodet uten å beskrive nærmere hvordan man helst bør gjøre det. Skuffeteknikken var snedig.

Hvis dere skal oppskriftsblogge synes jeg dere bør invitere til smaking sånn dann og vann.

Med størrelsen på endel av oppskriftene tror jeg det er et must. Her er det snakk om peppernøtter til en hel bataljon, altså!

Ah, en fantastisk bok. Jeg har en av de tidlige utgivelsene, en murstein av en bok.
I den tiden hadde de også peiling på lavkarbo-mat, med det het vel sukkersyke-kost eller noe i den duren...

Si fra hvis jeg skal ta noen bilder til bloggen deres - genialt prosjekt!

Wow - kjenner at jeg blir nysgjerrig på både gammeldagse kokebøker og moderne blogging om gammeldags mat.


Melder meg frivillig som fungerende etnolog og prøvesmaker i Bergensavdelingen. Kan hoste opp en kakeoppskrift fra laksevåg og noe fiffig fra mormors nordnorske hemmeligheter.