Legges barna for tidlig, eller for sent?

Lilletrille skrev:

Joda, det jeg mener er vel at man kan vel ikke regne med å få både i pose og sekk. Altså barn som sover fra halv sju på kvelden, og i tillegg sover lenge på morgenen. Vår første kan sove lenge på morgenen, men til gjengjeld så er hun jo oppe mye av kvelden.

Nå med to ulike typer i hus, så blir det vel verken alenetid på kvelden eller sove-lenge på morgenen lenger, er jeg redd 🙄

En ting jeg alltid har syns er rart er hvorfor ikke foreldrene til ekstreme a-menneskebarn utnytter skiftet mellom vinter/sommertid til å snu døgnet til noe som er mer levelig? For når man skrur klokken frem så vil man jo kunne skru dem en time riktig vei uten å løfte en finger?

Polyanna skrev:

Nå sa ikke Acino med et eneste ord hva hun syns andre burde gjøre, bare hva hun gjorde med sine. Maken til hårsårhet.

Hårsår? Jeg er hverken sur eller sint, men jeg tror vi er ganske mange som har fått veldig mange råd av typen "si at det er natt" og man kan jo bli litt lei. Det er mange som mener at jeg skal nekte barna mine å stå opp før halv ni i helgene også, og hvis man har barn som aldri har sovet til halv ni noen gang, kan jo slikt virke som et noe meningsløst råd.

Polyanna skrev:

En ting jeg alltid har syns er rart er hvorfor ikke foreldrene til ekstreme a-menneskebarn utnytter skiftet mellom vinter/sommertid til å snu døgnet til noe som er mer levelig? For når man skrur klokken frem så vil man jo kunne skru dem en time riktig vei uten å løfte en finger?

Nei

For oss tror jeg ikke den overkten er sånn helt på bærtur. LilleVenn på 9, snart 10, legger seg sånn ca 21.30 og står opp 07.30. Så da sover hun som regel et sted mellom 9 og 10 timer. Hun forskyver glatt i helger og ferier.

Vi har stort sett vært heldige og aldri slitt med at hun har våknet ekstremt tidlig.

Jeg er ikke hårsår altså, det var ikke meningen å fremstå sånn. For meg funker det helt greit at de legger seg tidlig og står opp tidlig, vi overlever å stå opp halv seks-seks så lenge vi har vett til å legge oss. Det er mange som har ment at vi skal legge toåringen seinere og denslags, men det har vi prøvd, og hun ble overtrøtt og sov dårligere og våknet like tidlig. Nå sovner hun stort sett før sju, sover til mellom seks og sju og er fornøyd. Vi får sovet tålelig greit. Hun der minsten som er våken 2-3 timer nesten hver eneste natt, skal vi ikke snakke så høyt om. Men altså, ikke hårsår, bare nyanserende.

Jeg har en som trenger å legge seg senest 20.30, men det blir som regel 21.00, og en som sikkert hadde klart seg med 6 timers søvn pr natt. Sistnevnte har vært sånn siden han ble født.

apan skrev:

Hårsår? Jeg er hverken sur eller sint, men jeg tror vi er ganske mange som har fått veldig mange råd av typen "si at det er natt" og man kan jo bli litt lei. Det er mange som mener at jeg skal nekte barna mine å stå opp før halv ni i helgene også, og hvis man har barn som aldri har sovet til halv ni noen gang, kan jo slikt virke som et noe meningsløst råd.

Det er vel nesten definisjonen på hårsår at man svarer på "slik gjør jeg det" som om personen skulle sagt "slik bør du gjøre det", fordi man har blitt "lugget" av "slik bør du gjøre det" altfor mange ganger. 😛

apan skrev:

Nei

Nei, som i hva? Jeg lurer oppriktig, altså. Det er jo smarte og lure folk som sliter med dette, og når man da får en "gratis" mulighet til å snu barnet bare ved å late som om man ikke har skrudd frem klokka, så antar jeg at de har en eller annen fornuftig grunn som jeg ikke forstår. I stedet ser jeg at de sporenstreks jobber med å få barnet i seng til den vanlige klokken 19 eller hva det er, og har etter en uke fått morgen klokken 0530 som før. I stedet for å bare vips, legge barnet 20, ikke snu det tilbake mot 19.

Polyanna skrev:

En ting jeg alltid har syns er rart er hvorfor ikke foreldrene til ekstreme a-menneskebarn utnytter skiftet mellom vinter/sommertid til å snu døgnet til noe som er mer levelig? For når man skrur klokken frem så vil man jo kunne skru dem en time riktig vei uten å løfte en finger?

Ja, dette har jeg tenkt mange ganger. For det er jo logisk. Og siden vi hadde barn som i flere år stod opp 5, har vi forsøkt dette hvert bidige år. I minst åtte år. Men neida. Det virker som de har en innebygd klokke som også stiller seg selv siste lørdagen i oktober. Jeg kan ikke få sagt hvor mye jeg hater den dagen. Vintertid skulle være forbudt. (Kan jeg foreslå det for den nye regjeringen?) Ungene våkner like forbanna tidlig, det vil faktisk si tidligere, hele vinteren, helt til vi igjen stiller klokka siste lørdagen i mars. De sover (sov, de er store nå) jevnt over lenger i sommerhalvåret enn i vinterhalvåret.

Jeg lever også litt etter teorien om at jeg tror det er viktig at kroppen finner sin egen rytme.Men da må man starte med det fra de er babyer. La de sove og våkne når de vil. Etter hvert tror jeg da de fleste vil få en "normal" rytme, og man ser ganske tydelig om de er "sove lenge om morningen"-barn, eller "legge seg tidlig om kvelden"-barn. Jeg tror ikke det er noe særlig å lære kroppen et annet søvnmønster enn den er innstilt for i utgangspunktet.

Men så må man selvsagt legge inn justeringer etter hvert for å få det til å praktisk passe inn i hverdagen. Men å venne et barn til å sove til 7 fordi det passer mor og far best, passer ikke helt inn i min filosofi.

Jeg har hatt fire 2-3-åringer og ingen av dem har, så sant de har vært friske, lagt seg før 19.30. Treåringen vi har nå legger seg mellom 20 og 20.30 på hverdager. Av og til senere i helga. Han er et produkt av at han bor i en tenåringsfamilie og trives godt med det. Ikke er er han sur og ikke er han grinete og han sover gjerne frampå i helga. 18.30 høres ut som å legge barna midt på dagen i min verden.

Kirsebær skrev:

Jeg lever også litt etter teorien om at jeg tror det er viktig at kroppen finner sin egen rytme.Men da må man starte med det fra de er babyer. La de sove og våkne når de vil. Etter hvert tror jeg da de fleste vil få en "normal" rytme, og man ser ganske tydelig om de er "sove lenge om morningen"-barn, eller "legge seg tidlig om kvelden"-barn. Jeg tror ikke det er noe særlig å lære kroppen et annet søvnmønster enn den er innstilt for i utgangspunktet.

Men så må man selvsagt legge inn justeringer etter hvert for å få det til å praktisk passe inn i hverdagen. Men å venne et barn til å sove til 7 fordi det passer mor og far best, passer ikke helt inn i min filosofi.

Nå kan det hende at jeg hadde funnet en annen filosofi å leve etter om jeg hadde flere småbarn samtidig, da. Med ett barn så blir det meste litt enklere.

Her trenger 07-modellen og 04-modellen ca. like mye søvn. Det har blitt protestert i blant, fra jentungen, at hun må legge seg for tidlig, men hun ser jo selv også at det blir trist og dumt når det blir for sent. Det er en veldig skjør balanse med henne. For tidlig, så får hun ikke sove, begynner å makke, og så blir det plutselig altfor sent. For sent, og hun er blir overtrøtt og hysterisk.

Polyanna skrev:

Mine har ikke blitt fortalt at det er natt om de våkner før klokken 6, de har blitt behandlet som om det var natt. Altså har reaksjonen min om de våknet lysvåkne klokken 0515 helt lik som om de våknet 0215.

Jeg har kjørt helt samme taktikk, og det har heldigvis fungert. Så lenge han har vært passe varm, tørr, ikke redd, frisk osv. har han i grunnen blitt oversett om han har våknet før 6. Det har vel i grunnen vært mulig å gjøre det sånn fordi vi har bodd alene vi to siden han var 1 år, det er ingen andre enn jeg som plages av at han bråker litt. Har aldri opplevd at han har vært lei seg da, så bråket har bestått i lyder fra lek. Regelen her i huset har alltid vært at man må være stille om man vil ligge i sengen min, men på soverommet sitt kan man bråke så mye man vil selv.

For meg har det ikke vært taktikk, men instinkt.

(Rett skal være rett - jeg vil tro sånne ting selvforsterker hverandre: b-menneskeforeldre har større odds for a) å få b-menneskebarn og b) behandle eventuelle a-menneskebarn som om de var rablende gale om de våkner "midt på natta". 😛 )

Jeg er a-menneske, sønnen min ser ut til å være litt mer b-menneske enn meg, men ikke så mye som faren sin. Jeg står opp 6 i helgene også, og da er det ganske vanlig at jeg er våken en time eller to mens barnet fremdeles sover. Det er luksus.

Chanett skrev:

18.30 høres ut som å legge barna midt på dagen i min verden.

Vi spiser gjerne middag til den tiden vi. Det hadde føltes litt rart å skulle legge dem da ja, men det er nå oss og våre vaner.

Barn er forskjellige og man må gjøre det som fungerer best for dem og for familien som helhet. Vi er utrolig heldige som har vært velsignet med tre sovebarn og har aldri trengt å stå opp ved soloppgang med noen av dem. Ikke har jeg gode råd heller for de er bare slik og det er på ingen måte vår fortjeneste. Jeg har all forståelse for at det ikke bare er å legge barn senere for å få dem til å våkne senere også. Sånn er jo voksne også, noen blir trøtt tidlig og våkner tidlig, andre (som meg) vil gjerne være oppe sent og sove tilsvarende lengre om morgenen. Som voksen kan jeg tvinge meg selv til å leve et mer A-menneskeliv fordi det er slik samfunnet er lagt opp, men det er ikke slik kroppen min helst vil ha det, og jeg skjønner godt at man ikke uten videre kan tvinge et A-menneskebaby i et B-menneskemønster uansett hvor mye man gjerne vil sove til mer enn 6.

Selv om mine sover godt og lenge våkner likevel de også til samme tid hver morgen uansett når de la seg. I sommer skled leggetidene litt ut, uten at det gjorde noen forskjell for når de ville stå opp. Så det er ikke slik at dette er et fenomen som kun gjelder de som våkner grytidlig.

Begge våre har i grunnen lagd sin egen rytme. Som små babyer lot vi dem sove når de ville og hadde dem med oss i stuen, og etterhvert så vi at de sovnet for natten tidligere og tidligere, og la da pysjing og kveldsstell til det tidspunktet de pleide å sovne på. Det skjøv seg bakover i tid til den tiden begge altså har nå, og det er det som funker for dem, og dermed for oss. Men vi lever som sagt helt greit med at de er oppe seks (selv om vi såklart klager en sjelden gang, men klage litt gjør vel alle over et eller annet ), og vi er jo ikke rigide på noe vis. Det justerer seg vel etterhvert, tenker jeg. Eldste har slått til og sovet til halv åtte noen ganger i det siste, det er jo langt på dag.

Polyanna skrev:

En ting jeg alltid har syns er rart er hvorfor ikke foreldrene til ekstreme a-menneskebarn utnytter skiftet mellom vinter/sommertid til å snu døgnet til noe som er mer levelig? For når man skrur klokken frem så vil man jo kunne skru dem en time riktig vei uten å løfte en finger?

Fordi det ikke virker. Fordi hverdagen består av en rekke rutiner, skole/barnehage og jobb, måltider og andre aktiviteter og kroppen innstiller seg faktisk inn etter alle disse rutinene og vil da ha søvnen sin til normal tid etter en stund. Vi kan jo snu på det og spørre hvorfor de som sliter med å få ungene i seng ikke utnytter det faktum at vi stiller klokka den veien og se hva slags svar man får. Jeg forstår at du mener det i beste mening, men det er noe så inn i hampen irriterende når man får den der servert gang på gang, som om man ikke har tenkt på og forsøkt det selv. Jeg forstår godt hvorfor enkelt virker litt hårsåre når det kommer opp nok en gang.

Og hvis jeg virkelig vil lese deg med vrangbrillene så kan jeg jo svare tilbake at vi har aldri hatt problemer med unger som kommer inn til oss på natta, fordi at for oss så har det aldri vært et valg og ungene har bare måttet lære seg at sånt ikke skjer. Og når jeg får det til så forstår jeg ikke hvorfor andre ikke gjør det samme. Hyggelig å høre, ikke sant? Nei, tenkte meg det.

Polyanna, jeg skal prøve å ikke være for hårsår nå, eller tenke at det er ment som kritikk, men jeg har da vitterlig gjort det på samme måten som deg. Aldeles helt uten effekt. Det er faktisk mulig, enten du tror det eller ei.

Og der sa Adrienne mye av det jeg følte, ja.

Vi har btw aldri, aldri, ikke én eneste gang på 12 år, hatt unger som kommer inn til oss om natta. De har aldri våknet om natta heller. Jo, klokka fem.