Joda, nissen kom til oss også.
Det ringer på døren, og Malin løper som en tulling ned trappa, åpner døra, og setter i et gledeshyl jeg aldri har hørt maken til.

Nissen drar frem en gave, og spør om Malin er her i kveld.
Malin blir litt stille, ser leeenge på nissen, bøyer seg litt frem, og utbryter: "Jamen! Det er jo MOMMO jo!"

Jenta lo seg fillete av mommonissen, men takket pent for gaven, og både nusset og koste med ham.
Når vi så kommer opp i stua, kommer mommo tilbake fra "do". Malin får latterkrampe igjen, og sier til mommo at hun kjente igjen stemmen hennes. (Selv om hun prøvde godt å gjøre den til.)
Mommo kom med en liten hvit en om at nissen var så opptatt at han ringte mommo og spurte om hun kunne hjelpe, men jeg vet ikke hvor mye hun trodde på det.
