Det er ikke sikkert at kostholdet ga lav levealder, men man har ganske tydelige tegn på at det ble store økninger i befolkningen både da menneskene begynte med jordbruk, og da laktosemutasjonen oppsto (den som gjør av europeere kan drikke melk i voksen alder). Så flere overlevde ihvertfall lenge nok til å formere seg, og da er det sannsynlig at det også gjorde utslag på hvor mange som klarte å bli gamle.
Men skal man først gå inn på noe sånt syns jeg man burde ta det langt mer alvorlig enn å bare kopiere en amerikansk diett.

1) Er alle forfedrene dine fra samme geografiske område? Hvis du studerer slektstreet noen hundre år tilbake i tid får du ganske godt inntrykk av hvor de oppholdt seg, og du vil se at jo lengre bak du går, jo kortere avstander bevegde de seg på. Du vil alltid få en slenger som kommer vandrende, men de fleste var ganske stedfaste. Hvis 90 % kom fra Hedmark, og 10 % fra Stavanger, da må du sette sammen kostholdet med 90 % reinsdyr, og 10 % fisk. De heldigste har aner fra Europa, da blir det riktig så store variasjonsmuligheter, de verst stilte stammer fra Grønland (øya), og må leve på sel (det er IKKE godt).
2) Stammer du fra kysten kan du spise fisk og tare året rundt, mens innlandsfolk må legge inn noen lange fasteperioder mellom hver gang de forspiser seg på viltkjøtt. Pass også på å kun spise sesongvarer; frukt og bær om vinteren er ikke godtatt, med mindre du finner det i magesekken til et dyr eller graver det fram fra snøen.
3) Måseegg er greit, når det er sesong for det. Kvikksølvforgiftningen må man bare prøve å overse. Hønene kom til Norge for mindre enn 3000 år siden, så hønseegg er utelukket. And kan gå an.