Antishoppingtråden: hvilke plagg kvitter du deg aldri med?

Det kan bli litt mye fokus på forbruk og bruk-og-kast her i Motehjørnet. Det kan gi litt feil inntrykk av folk. Men, selv om mange skryter av nye, fine innkjøp, betyr ikke det at den jevne FP-er fornyer garderoben etter vinden, eller?

Har du noen plagg i skapet som du har gått med i årevis, eller som du føler på deg at vil følge deg sesong etter sesong?

Jeg har noen slike plagg. En kåpe fra HM som er ca 6 år gammel, som jeg har farget i vaskemaskina siden den hadde falmet sånn. Jeg bør kanskje også sy sammen lommene så jeg ikke mister alt ned i foret.. Og jeg har en ullcardigan, også fra HM, som har fulgt meg i ca 5 år. Den er så myk og god og varm! Og jeg har sett noen som ligner, fra Odd Molly i det siste, så den er visst ikke helt ut ennå. Noen av kjolene i skapet mitt er fra før tusenårsskiftet, og jeg bruker dem fortsatt til enkelte anledninger!

En av mine fineste ytterjakker kjøpte mamma i London i 1965. Den er midjekort og i grått ullstoff, og sitter veldig fint. Ellers synes jeg ikke fem år er noen alder for et plagg, akkurat. :gjerrig og sentimental: Jeg har flere snes med klesplagg som er 5-15 år gamle, og har problemer med å trekke fram spesielle godbiter.

Ett av de fineste skoparene mine er vel seks år gamle nå - et par Campers med turkise blomster på den ene og ditto blade på den andre.

Å ja!

1. Det perfekte olaskjørtet. Akkurat riktig nyanse av mørk dongeriblå, akkurat passe utskrådd, perfekt lengde, flatterende som bare det, uslitelig. Fra fordums Popin, sikkert sju år gammelt.

2. Den perfekte svarte selskapskjolen, også fra Popin. Omslagssnitt over brystet, skrår akkurat riktig utover under det. Flere lag med tynt stoff. Minst fem år gammel. Jeg ender stadig opp med å velge den i tvilssituasjoner.

3. Skjørtet fra H&M med ørsmå svart-og-hvite tweedruter (selv om det ikke på noen måte er av tweed). Minst fem år gammelt.

Tja. Jeg har kvittet meg med det meste gammelt i løpet av det siste året, siden kroppen min har forandret seg så mye. Et av plaggene som nok holder stand en stund til er min farmors gamle overtrekksbukse. Jeg aner ikke hvor gammel den er; farmor døde før jeg ble født. Bunaden er selvsagt. Jeg har kjoler og sko som er ti år eller mer og som fortsatt kan brukes. Blant dem er en lang, svart kjole med bar rygg og et par korte, svarte; alle fra Oasis. Så har jeg tatt vare på noen plagg av sentimentale årsaker, blant annet en genser jeg brukte mye i den perioden jeg traff mannen.

Hverdagsklærne mine er maks et par år gamle; jeg kjøpte ikke akkurat kvalitetsklær i studietida.

Jeg har en Vero Moda-jakke som jeg har hatt noen år. Og en sort cardigan fra HM. Ellers er jeg en bruk og kast-dame.

Nja, jeg har vel noen bukser jeg elsker å gå med, men har ikke noe ekstremt forhold til dem, sånn at jeg aldri kunne byttet dem ut. Kommer ikke på noe.

Men jeg har én bukse jeg aldri kommer til å kaste. Den er i størrelse 56 og jeg brukte den som overvektig. Nå er jeg størrelse 38 og prøvde nettopp buksen for å sjekke, hele meg kom oppi ETT buksebein, det var ganske kult å se på. Så den ligger i skapet for å minne meg på en tid jeg ikke skal tilbake til.

Når jeg først har anskaffet og tatt i bruk et plagg så kommer det ikke ut av huset her før det er oppbrukt eller at jeg ikke kan bruke det på grunn av størrelse.

Jeg har en svart blondekjole med tilhørende jakke som jeg kjøpte i London i 1989, og også et par pene skoletter jeg kjøpte da lever enda siden jeg bare bruker dem til pent et par ganger i året. Kjolen var et fast juleantrekk i over 10 år, men skaffet meg 2-delt juleantrekk når barna kom på rekke og rad som har vært i bruk siden. Men kvitter meg ikke med den gamle kjolen allikevel.

Det fascinerer meg hva mange synes er gammelt. Som i en tråd nylig der det så ut til at to år gamle vinterstøvler er "gamle" og at det er tegn på nøysomhet at man fortsatt bruker dem.

Jeg har en Fjellräven dunjakke som er 20 år gammel. Den kommer til å leve i minst 20 år til. Det morsomme er jo at den er nøyaktig lik sånne som sitter på annenhver fjortis for tiden.

Jeg tror over halvparten av mine klær er over tre år gamle, mange er over fem. Den ene dressjakken min er over 10 år gammel.

Jeg kjøper helst dyrere klær av god kvalitet som holder seg i mange år (eller billige klær som ser ut som de kan være av god kvalitet). Å kassere et klesplagg som ble kjøpt i fjor, er helt fjernt for meg, med mindre det er ødelagt av hull eller flekker.

Jeg har mange klær jeg har hatt i mange år (til tross for jevnlig påfyll, jeg er ikke blant dem som sliter med overdreven nøysomhet sånn sett).

Det er bare ett år eller to siden jeg måtte innse at min elskede svarte Filippa K-jakke fra 1997 eller 1998 faktisk var utslitt. Det var en tykk bomullsjakke med glidelås, perfekt enkel og smal fasong og deilig smalribbet strikk. Jeg brukte den jevnlig i alle de årene, og den holdt seg virkelig fin lenge. Jeg farget den en gang, da den begynte å bli litt grå. Husker den kostet 800, og det syntes jeg var skikkelig dyrt den gangen. Men fordelt på de årene .... 🙂

Jeg har en brun fløyelsjakke fra Popin som ble kjøpt i 2002. Og en grå vinterkåpe i veldig god kvalitet (ull boucle) som jeg kjøpte i 2000, den brukes fortsatt iblant. Og skinnjakker. Sommerkjoler, skjørt, cardiganer ... Jeg kaster heller ikke klær fordi de er fra i fjor, og prøver å kjøpe ting som er "min stil" mer enn akkurat "sesongens greie".

Jeg har brukt den gamle Head dunjakken som jeg kjøpte i påsken 1988 helt fram til nå, men nå gikk den ut.
Da fant jeg frem Moncler dunjakken som min bror kjøpte i 1980(jeg har riktignok etterfyllt det ene ermet med dun og sydd nye ermer, fordi BE klarte å rive den i stykker en gang for 25 år siden) når det har vært på det kaldeste.

Cowboybootsene kjøpt i 1994 står fremdeles i kjelleren, begge parene. Jeg får de ikke på meg lenger, men kaste de?

Dressjakkkene med rund hals fra midt på 80-tallet har jeg fremdeles og bruker når det er anledning til det.
Sanddrakten fra 1993 er inntakt, men liten ...
Sparkebuksedressen(onepiecen) fra 1993 blir tatt frem en gang i mellom.
Lammeullsjakken og genseren fra H&M, kjøpt i 1988 er fremme og i bruk, hver vinter.

Ellers har jeg mye klær som er ti år gamle og eldre, som stadig er i bruk.
Jeg har i stor grad vært mer opptatt av min egen stil enn av øyeblikkets mote og skapet mitt er preget av det, selv om jeg også er en impulshandler av rang ...

Har noen jakker etter pappa som jeg nok ikke kvitter meg med. Bruker de nå og da.
Og kåpa etter farmor som ble kjøpt i England på tidlig 60-tallet engang blir nok boende ja.
Ellers handler jeg mest på H&M så klærne blir brukt til de er utslitt.

En svart/hvit rutete ull InWear-kjole som jeg kjøpte på slutten av 80-tallet er i bruk jevnlig, siste gang for bare en uke siden. Jeg har også noen jeans jeg alltid kommer tilbake til, men de er ikke mer enn 5-6 år gamle. Jeg har også noen basisplagg som har holdt seg overraskende godt - noen cashmirgensere som ikke nupper feks. De blir.

Og så har jeg noen skinnjakker som holder en stund til. Dessuten en evigvarende Prada dunkåpe som IKKE blir utskiftet på noen år; den var så svinedyr at den må virke minst noen sesonger til. Men den er (selvsagt) veldig klassisk og enkel.

Elinblu og Allium: 5 år er ikke lenge egentlig. Men for 5 år siden var jeg fortsatt student, og de klærne jeg kjøpte da var ikke alltid av beste kvalitet. Men den nevnte kåpa har holdt stand, og vil fortsette å henge i gangen i mange år til! Dessuten har jeg forandret meg mye som person siden den gang.

Jeg har også en del vintage-skatter etter min mor. Da jeg sjekket opp Langøre (jepp, jeg sto for sjekkingen ) for litt over 10 år siden, var det i den rosa 70-tallskåpa som min mor gikk med da hun møtte faren min! Den ligger på loftet nå, da men. Den kastes ikke. Jeg gir noen poser med klær til loppis/Fretex innimellom. Noen ganger følger det med et bomkjøp fra i fjor dessverre..

I denne tråden kan man godt skryte av nyere ting som man vet man kommer til å bruke lenge. Hvis man har synske evner, da.

I denne tråden kan man godt skryte av nyere ting som man vet man kommer til å bruke lenge. Hvis man har synske evner, da.

For eksempel den veska jeg kjøpte meg her om dagen, som jeg skrøt av i shoppingtråden. Jeg føler på meg at den vil være med meg i årevis! Så lenge kvaliteten holder, og holder den ikke, kan den formodentlig repareres. Den veska jeg hadde før det var også "noen år gammel" og ikke helt i motebildet lenger, men helt grei. Den var bare litt upraktisk og var begynt å gå meg på nervene hver gang jeg trillet vogn hjem fra barnehagen og den skle av skulderen og i hodet på Kløver.

-Boblekåpa mi, som jeg ikke husker hvor er kjøpt, men som er supervarm og fin.
-Mine "skinnyjeans" som sitter helt perfekt, men bare kan brukes når jeg er tilstrekkelig "skinny" (og som derfor ikke er utslitt )
-Min favoritt-treningsbukse fra Nike, som jeg gjerne går i når jeg ikke trener også. Type veldig behagelig.

Jeg tenker litt som kanina at for 5 år siden var jeg i en helt annen situasjon enn nå og jeg handlet først og fremst billigmerker. Og så føles det veldig lenge siden. En gammel traver fra studietiden er en slitt vårjakke i kamogrønt fra Hm, jeg bare elsker den. Jeg har også en sort dunjakke som jeg kjøpte i London høsten 1998. Den begynner å bli slitt men jeg klarer ikke å kvitte meg med den.

Jeg glemte et plagg - sitter for øyeblikket her i en lyserosa Helly Hansen superundertrøye fra 1991. 😀 Jeg kaster ikke alltid ting om de er utslitt heller, så lenge de funker noenlunde.

Min stil er ikke nevneverdig forandret de siste fem åra - trolig heller ikke de siste ti. Jeg kjøper fortsatt veldig mange billige plagg, og en del av disse henger definitivt med år etter år. Noe av grunnen til det er at de - ehe - ikke akkurat får sjansen til å bli utslitt, da jeg har en del å velge mellom.