Jeg satt paa bussen med Snuppa paa snart fire sovende paa fanget mitt, da en eldre mann ba meg reise meg slik at han kunne sitte. Mannen var riktignok av den eldre garde, men med mine knappe to uker igjen til foedsel samt det sovende barnet, foreslo jeg at han kunne be noen andre om aa faa sitte.
Mannen sa saa til meg: graviditet er meg bekjent ingen sykdom.
Jeg: alderdom er vel heller ingen sykdom akkurat, men det er helt sikkert et hyggelig menneske her som er villig til aa ofre setet sitt for deg😱
Nevnte jeg at det ble helt stille i bussen? En kunne hoert den beroemmelige knappenaalen falle