Spinoff fra barnehagedebatten; har du gått i barnehage?

Jeg gikk i barnehage fra jeg var 2-3 år, tror jeg. Først gikk jeg på Lademoen barnehage i Trondheim, selv om vi bodde på motsatt side av byen. Jeg har fine minner derfra, selv om jeg tipper det var ganske nedrent. Jeg husker jo at Lademoen var ordentlig shabby enda da. Så fikk jeg plass på Flatåsen barnehage. Der trivdes jeg over hodet ikke, men gikk der et halvt år før i flyttet til en annen by. Da vi flyttet hadde jeg først dagmamma en stund før jeg fikk plass i en fylkeskommunal barnehage (sykehusbarnehage). Den var veldig flott, og stor, etter datidens standard og vi hadde egne kokker, smøremåltider utenom varmmat, et stort uteområde. Mye i den bhg. er nok fremdeles standard rundt omkring i dagens bhg. Jeg trivdes veldig godt der og gikk der frem til jeg begynte på skolen som sjuåring.

Husker forresten at jeg hadde blå genser som det sto "JA! Til bygging av flere offentlige barnehager på" da jeg gikk i bhg..

Jeg er født i 1981, forresten.

Født i 76 og har aldri gått i bhg. Min mor sier i dag at hun ikke skjønner hvorfor hun tenkte at hennes barn aldri skulle gå i bhg. jeg bar hos dagmamma, besteforeldre, samt at min mor jobbet endel kvelder i perioder.

Jeg var dog misunnelig på de som gikk i bhg da jeg var 5-6 år, husker jeg.

Jeg er født i 82, foreldrene mine jobbet skift- Jeg var hos dagmamma de dagene begge jobbet på dagen. Jeg hylte hver gang jeg ble båret inn til dagmamman min, selv om hun var både snill og flink. Mine bestemødre passet meg ganske mye på ettermiddager og kvelder. I 86 fikk jeg en lillebror, da mamma så skulle begynne å jobbe igjen etter permisjon sa hun opp jobben sin og startet familiebarnehage i underetasjen vår. Jeg var et B-menneske allerede da. Mamma var nede og åpnet barnehagen klokken 7. Jeg kom stavrende ned til lunsjtider. Etter et drøyt år flyttet vi til Sverige, der startet jeg rett på førskolen som 6 åring. Der var det førskole 4 timer per dag i et helt år før vi startet på skolen. Jeg elsket det!

Jeg er født i 83 og startet i familiebarnehage da jeg var 1,5 år. Jeg husker ikke noe fra der, men mamma har fortalt at jeg gråt lenge etter at hun hadde gått hele tiden jeg gikk der (alltid hatt litt vanskelig for adskillelse). Deretter gikk jeg i 3 forskjellige barnehager frem til skolestart (fordi vi var midt i flytting og det var vanskelig å få barnehageplass). Jeg var førstemann om morgenen og den siste til å bli hentet og husker at jeg syntes det var veldig kjipt og klamt å gå i barnehagen, og at jeg ofte ikke ville. Misunte vennene mine fra nabolaget som slapp, men de kom gjerne og lekte med meg gjennom gjerdet fra utsiden Folkene som jobbet der, og ungene som var der var fantastiske og jeg har mange fine minner sånn sett, men det var veldig slitsomt og jeg savnet mamma vanvittig mye. Jeg har forståelse for at det måtte være slik, men har alltid lovet meg selv at ungene mine skulle slippe å oppleve barnehagehverdagen som like intens.

Født i 73 og aldri gått i barnehage.
Den første barnehagen på hjemstedet mitt åpnet når jeg var 5-6 år. Sto ofte utenfor porten og kikket,da fikk vi komme inn. Det var spennende!
Mamma jobbet når pappa var ferdig på jobb.

Har du gått i barnehage? Ja.

Hvilket år er du født, og hvor gammel var du da du begynte i barnehagen? Jeg er jo eldgammel, født i 1953, og jeg var fire år da jeg begynte i barnehage. Ble sendt avgårde alene første dagen med en liten rød tøysekk på ryggen. Den hadde hvite snorer til å snøre igjen på toppen og inneholdt matpakke og melk.

Hva husker du fra da du gikk i barnehage? Jeg husker ganske mye. Vi hadde våre faste plasser i garderoben, og klarte av- og påkledning selv. Tantene kom aldri ut i garderoben om morgenen da vi ankom, de traff vi først inne i selve barnehagerommet hvor de delte ut tran. Eller ikke akkurat delte ut, mer tvangsmatet. De som ikke likte tran og gjorde motstand ble holdt av den ene mens den andre effektivt sørget for å manøvrere skjeia inn i munnen. De fleste gjorde ikke noe mer vesen ut av det enn å holde seg for nesa og svelge unna. Det var to tanter som skulle holde styr på 15-20 unger, og det klarte de greit. To regler var krystallklare: Ingen banning, ingen godterier. Syndet man mot disse reglene ble man lagt i bakken og fikk pepper på tunga. Ikke at det å bli lagt i bakken var en del av straffen, men de fleste gjorde såpass motstand mot pepperen at tantene så seg nødt til det.

Vi hadde samlingsstund om morgenen, så var det mat hvor alle satt pent rundt små bord og sang "Og du som metter liten fugl" før vi fikk begynne å rasle med matpapiret. Venninna mi og jeg hadde virkelig store problemer med det syngeritualet, vi lo og lo og laget så mye uro at tantene snudde stolene våre slik at vi var vendt bort fra bordet og bort fra hverandre. Hver dag. Det var lettere å la være og le uten øyekontakt.

I sandkassen lekte jeg med røde, blå og grønne gummibiler. De gled så fint avgårde på gummihjulene sine. Så hadde vi en rutsjebane, tre husker, et klatrestativ og en svær livbåt. Klatrestativet var favoritten, det ble en del fall og skrubbsår de tre årene jeg gikk der. Vi fikk trøst og plaster hvis det var behov for det, men fall og skader trigget ingen umiddelbar reaksjon hos tantene. Det var først hvis vi begynte å gråte eller blø at de kom bort.

Som sagt både ankom vi og gikk hjem på egenhånd, og det var sjelden noen problemer med det. Én gang ble det likevel oppstyr og angst i heimen, og det var da jeg ble med Ivar hjem uten å gi beskjed. Ingen unge kom hjem kl. 14, og etter en stund ble hele familien med tanter, onkler og besteforeldre sendt ut på leteaksjon. I mens lekte jeg med Ivar i hans nabolag og ble kjent med nye og spennede unger. Klokka var 18 da jeg kom ruslende hjem til kakling og kjeft, men det ble da noen knuseklemmer også.

Jeg elsket virkelig å gå i barnehage. Tran og pepper til tross. 😀

Jeg er født i 1978, godt ute på bygda, og har aldri gått i barnehage. Jeg tror ikke det fantes et fulltids, offentlig barnehagetilbud i hjemkommunen min den gangen.

Jeg var hjemme med mor og bestemor til jeg begynte på skolen, de var begge hjemmeværende og bodde i samme gårdsbygning. Det var ingen nabobarn, heg hadde ingen søsken og jeg hadde nok hatt godt av barnehage.

Jeg gikk i lekepark drevet av det lokale Sanitetslaget noen timer i uka. Det var veldig kjekt, husker jeg.

Jeg er født i 1975.
Gikk i park en periode før jeg var 3 men sluttet når vi flyttet. Etter dette var jeg hjemme til jeg begynte på skolen som 6-åring. (Bodde utenlands og startet et år tidligere enn jeg ville gjort her hjemme.)

Herlighet, Retz, pepper?!

Jeg skulle til å si at jeg er så gammel at barnehagen var ikke oppfunnet da, men siden Retz motbeviste det siste der så får jeg si at det var ingen barnehager der vi bodde.

Født midt på sekstitallet, begge foreldrene mine jobbet og permisjonen var vel tre måneder eller noe sånt. Vi hadde derfor hushjelp(er). De første to-tre årene bodde vi på et sted langt "hjemmefra" pga jobbene til foreldrene mine, og da hadde vi hushjelp fra pappas hjemsted. Så flyttet vi dit og selv om besteforeldrene mine bodde i samme hus så fortsatte vi med hushjelp til etter at jeg hadde begynt på skolen, jeg hadde også et par småsøsken og de begynte vel hos dagmamma i stedet. Disse hushjelpene var gjerne ungjenter som hadde "havnet i uløkka" som det het på den tiden, og da var det kanskje ingen annen mulighet enn å ta seg hushjelpjobb mens man var gravid. De bodde hos oss, så det tilsvarer vel dagens au pair- eller praktikantordning.

Magica skrev:

I 83 flyttet vi, så da gikk jeg i seksårsklubb et par dager (?) i uken der vi bygde hus, slik at jeg skulle kjenne noen før skolestart.

Konseptet seksårsklubb husker jeg... fra mitt eget barn tror jeg. Han er født i 87 og gikk hos dagmamma fra han var 7-8 måneder. Da hadde jeg strukket permisjonen min med ferie og en måned uten lønn, så da måtte jeg begynne å jobbe igjen. Det var bygget barnehager i kommunen, men de var bare for barn over tre år, så først måtte alle gå hos dagmamma.

Jeg er født i 1971 og gikk ikke i barnehage. Jeg er født tidlig på året, så var 7 1/2 da jeg begynte på skolen - 7 og et halvt år bere hjemme, altså. Men alle de andre barna i gata var også hjemme, og vi aktiviserte oss selv dagen lang og gjorde vel mange av de samme tingene som guttene mine har gjort i barnahagen. Jeg lærte meg å lese på egen hånd hjemme og var mer enn klar for skolestart da den dagen kom.

Jeg er født i 1974 og gikk ett år i barnehage før jeg begynte på skolen. Før det gikk jeg hos ulike dagmammaer, to supre, en grei og en forferdelig. Hun pleide å låse oss inne på soverommet med masse godis mens hun spilte kort med venninnene sine og røyket. Jeg syns barnehagen var helt ok, og husker det som om jeg gikk der veldig lenge, men jeg gjorde tydeligvis ikke det.

Filifjonka skrev:

Er det sant?! .

Jeg tok toget fra Ås til Oslo annenhver helg fra jeg var 4-5, og var vel fem da jeg tog toget til Rena alene. Jeg hadde kvikklunsj, matpakke, saft på plastflaske med rød kork, et kort hvor det sto hva jeg het, hva mammaen min het, hvor jeg skulle og hvem som skulle hente meg og en oversikt over stasjonene. Jeg kunne lese og krysse av, men kunne ikke klokka.

En gang tok jeg feil av Lillestrøm og Elverum og gjorde meg klar med all bagasjen min i gangen, og satt der kjempelenge før noen oppdaget meg og fikk meg inn i kupeen igjen. Jeg elsket å kjøre tog alene.

For en herlig dagmamma.

Jeg er glad det fins barnehager. Men fire-femåringer alene på toget? Det er ganske vilt. De er jo knøttsmå!

Jeg vet, jeg ville ikke sluppet ut min på en tre timers togtur da han var fem.

Retz skrev:

Hvilket år er du født, og hvor gammel var du da du begynte i barnehagen? Jeg er jo eldgammel, født i 1953, og jeg var fire år da jeg begynte i barnehage. Ble sendt avgårde alene første dagen med en liten rød tøysekk på ryggen. Den hadde hvite snorer til å snøre igjen på toppen og inneholdt matpakke og melk. .

Sånn sekk hadde jeg og. Jeg tror alle vi tre søsknene brukte den. Drikkeflaska var formet som en liten bjørn. Og så hadde jeg skotskrutete gummibukse. Jeg gikk også alene hjem fra 4-5 årsalderen, ca 15 minutters tur hvis man gikk strake veien, men det gjorde man som regel ikke. Vi måtte ofte en tur innom dyrebutikken ved Vestkanttorget, for eksempel. Der var det er beostær som hilste på alle som kom inn. Og så tok vi gjerne turen innom Briskeby fisk og vilt hvor vi pleide å få en halv gulrot. Det hente også at jeg og venninna mi stakk av før ryddetid, og da det ble oppdaget (vi hadde gjort det flere ganger uten at det ble oppdaget), måtte vi sitte igjen. Jeg var litt kry av det, husker jeg.

Jeg er født i 1970. Da jeg var halvannet-to bodde vi vegg i vegg med en barnehage, så jeg ville være der og leke med de andre barna. Både broren min og jeg var i den barnehagen til vi flyttet da jeg var to og et halvt. Jeg husker ikke noe av det (bortsett fra at jeg en gang falt ned fra et klatrestativ), men har blitt fortalt av foreldrene mine at jeg, som eneste barn i barnehagen, skrek når de skulle hente meg og ikke når jeg ble levert. Så jeg trivdes nok der.

Etter at vi flyttet var jeg visst en periode i "barnepark" som var bare et par timer om dagen. Da jeg var fem, begynte mamma å jobbe deltid, og da var jeg hos dagmammaer - tre forskjellige i nærmiljøet. Jeg trivdes i varierende grad, men den siste ble jeg veldig glad i, og jeg fortsatte å være hos henne det første året på skolen også, siden jeg kom hjem halv tolv om dagene.

Jeg er født i 1979, og har aldri gått i barnehage, eller vært hos dagmamma for den del. Min mor sluttet å jobbe da hun fikk meg, hun var/ble kronisk syk. Planen var å begynne igjen når vi ungene var blitt litt større (jeg er eldst) men hun endte opp uføretrygndet mens jeg gikk på barneskolen. I noen år var mamma dagmamma for et par unger, det var vel før vi begynte på skolen om jeg husker rett.

-ea- skrev:

Herlighet, Retz, pepper?!

Jeg er født i 1985, og husker veldig godt at vi også fikk pepper på tungen om vi bannet. Jeg gikk i samme barnehage fra jeg var 3 til jeg begynte på skolen, men ca midt i byttet de lokaler, og minnet om pepperet på tungen er fra de nye lokalene, så det må ha vært '89 eller '90 kanskje?

Barnehagen min hadde egen kokk, og vi fikk middag hver dag. På ettermiddagen hadde vi knekkebrød-måltid, og jeg husker veldig godt at knekkebrødene var ferdig smurt og ble delt ut, og for meg var det grusomt da jeg fikk utdelt et med salami og majones på. Det var selvsagt spiseplikt.

Jeg har for det meste gode minner fra barnehagen, men jeg husker at mitt høyeste ønske var å bli hentet tidlig.

Pepper på tungen i 89/90?!

Det tror jeg IKKE var gjengs opplegg, altså.

Nei, det var neppe det. Min medsammensvorne var en gutt, og han fikk munnen sin vasket med såpevann og klut. Jeg tror de var snillere med meg fordi det var første gangen jeg gjorde noe galt i barnehagen. Har noen minner om barn som sto flere timer i skammekroken også.

Jeg hadde barnehagebarn i 1989, og opplevde tilbudet som helt voldsfritt og svært likt dagens opplegg. 🙂