Jeg er født i 1976 og gikk i barnehage fra jeg var 2,5 år gammel. Frem til da var jeg hjemme med mormor.
Jeg kom fra litt spesielle familieforhold, i tillegg til at jeg sleit med kronisk sykdom (atopisk eksem, allergi og de fleste trodde jeg var smittsom

), og i den første barnehagen (fra 1978 - 1982), hadde jeg det ikke spesielt bra.
Jeg gråt mye ved levering. Hadde ekstrem seperasjonsangst pga ting som hadde skjedd tidligere i livet, men ingen voksne som tok hensyn til det. Jeg var nok mest til bry akkurat da.
Det var mye mobbing og eksludering i bhg, så det var vanskelig å forholde seg til det. De voksne bare "var" der.
I tillegg til at jeg var veldig utsatt pga familien min.
Nå skal det sies at denne barnehagen fortsatt ikke har noe godt rykte, så jeg tror ikke dette beskriver barnehage generelt på den tiden. Håper ikke det i alle fall.
Siste året i barnehagen, flyttet vi, og jeg begynte i ny barnehage. For en forskjell! Engasjerte voksne, barn som inkluderte, rutiner som fungerte. Voksnes deltakelse har så mye å si!
Jeg husker ekstremt godt fra barnehagetiden - nesten bedre enn skoletiden.
Men jeg opplevde en dårlig drevet barnehage, og så en godt drevet barnehage. Jeg har gode minner fra den første også, men for det meste så overskygger følelsen av utrygghet hele perioden.
Godt vi har kommet lenger enn den gang!