Hunder som ikke går sammen - er det håp?

Vi har jo fått oss valp. En vakker liten, tillitsfull sak.
I en periode før vi fikk denn valpen har vi passet en JR terrier, tispe.
Det har fungert kjempe bra og hun har kost seg veldig her hos oss hvor det er barn og liv & røre. Planen var at vi skulle passe hund for hverandre. Eieren har sagt at hun er sær, men det har ikke vi merket noe til - før i går.

Vi skal passe henne i helgen, og møte mellom henne og valpen gikk heller dårlig.
Hun regelrett angriper han så fort hun får en sjans, og vi må holde de separert. Valpen er jo naiv og glad og vil gjerne, men tør nå ikke nærme seg henne. Han har ikke plaget henne (som i valpebite og leke), for så langt tør han ikke gå. Ute går det fint, så fort vi tar et skritt inn i gangen er hun i gang igjen.

Finnes det håp? Kan jo ikke prøve oss frem heller, da det kan være uheldig for valpen som får dårlig erfaring.

Det finnes håp.
Går det å gå tur med dem sammen? Enten (helst) om en person holder begge hundene, eller om dere er to personer med hver deres hund.
Hvis det går, uten at det blir helt krise, så ville jeg prøvd å gå en halvrask, lang tur med dem.

Er tispa gammel? Lydig? Sitter hun på kommando? Gjør valpen? Går det ann å ha dem sittende, på hver sin side av deg (ikke klin inni hverandre) mens de venter på hver sin godbit? Hvis de klarer å tolerere hverandre i en sånn vente-på-godbit-situasjon, så er det en positiv opplevelse for dem, og snacks kan bygge broer for hunder også!

Det går også ann å ha dem i båndet inne også i en tilvenningsfase. La dem bli vant til å være i nærheten av hverandre, uten muligheten til å komme i fysisk kontakt. Vissheten om at de ikke er i stand til å komme nær hverandre, hadde også fått dere menneskene til å slappe mer av, og det er også viktig for at det skal gå bra. At ikke hundene plukker opp på deres anspenthet.

Når det er sagt, så er det ikke alle terriere som noen gang lærer å leke pent med andre. Men ikke gi opp håpet riktig enda.

Tur går veldig bra. Så fort vi trår inn i gangen er på hun på igjen.
Godbit gikk også bra, det var noe av det første jeg prøvde i går kveld.

Det virker som om hun rett og slett bare ikke vil ha han der. Det er ikke snakk om at de leker eller noe, så langt har de ikke kommet. Hun regelrett angriper han, også bakfra, mens han går stille og rolig og aner ingenting.

Har prøvd å ha henne i bånd i dag og hun er lik i dag også, men da har jeg jo fått stoppet henne, slik at hun ikke har fått bitt han. Han er redd henne og går store ringer rundt der hun er/ligger.

De kan være i samme rom, det fordi hun ligger på plassen sin og han ikke tør gå ut av sofaen så lenge hun er der..

Han vår er forresten 3 1/2 mnd. Hun er 5-6 år.

Det er jo så synd om dette ikke går. Hundeeieren og jeg kjenner hverandre ikke fra før, vi har blitt kjent pga hundepass. Det passet så perfekt, fordi hun reiser på ferie helt andre tidspunkt enn oss, og vi begge er borte lenge av gangen (3 uker), så vi skulle likso bruke hverandre. Vi har så god kjemi.

Kjedelig.
Har du prøvd å denge tispa når hun er teit? Hunder som ikke kan oppføre seg, har man lov å ta et skikkelig tak. Og å ta tak i nakken og i flanken hennes og legg henne i bakken til hun roer seg. Men det har du kanskje prøvd alt? Det virker jo som om du har god peiling på hva du driver med.

Vet du om hun er vant til å bli dullet med av eieren, når hun flyr i tottene på andre hunder? Eller hvordan pleier eieren å forholde seg til det? Kan hende hun bare trenger en solid realitetsorientering og et par påminnelser om at det er ditt hus og ikke hennes. :håpefull:

Forresten, er valpen vant til å omgås andre hunder, både kjente og fremmede? Hvis ikke, så kan det være lurt å introdusere ham for noen snille, fremmede hunder ganske snart, så ikke han blir varig skeptisk til andre av denne tispas oppførsel.

Valpen er vokst opp med syv hunder, fire voksne og tre valper. En valp fra annet kull.
Han har også hilst på flere andre, både store og små.

Tispa er nok vant til å bli dullet med hjemme tror jeg, men ikke når hun ikke oppfører seg.
Og både eier og jeg har lagt henne på rygg flere ganger.

Har vært på tur nå igjen, og da skjer det ikke noe.

Sær hund altså.

Hun er jo superlydig ellers, og tar alle kommandoer fra meg.
Hjemme vet jeg hun maser mye (piper), det gjør hun ikke her. Sikkert fordi her er det liv og røre. Hun elsker jo å være sammen med barna mine.

Hun viser jo ganske tydelig at hun ikke er interessert. Jeg har ikke satt henne med ryggen til han.

Hehe, hun er tydelig da, det skal hun ha!
Jeg har ikke flere forslag, egentlig, annet enn å ta tiden til hjelp og håpe at de blir mer komfortable sammen.

Det er vel, når jeg tenker meg om, ikke helt uvanlig at JR'er ikke er veldig tolerante overfor valper. Men det er upraktisk når det blir sånn.
Bestekompisen til samboeren har en hund som ikke går særlig bra sammen med vår. De også kan fint gå tur sammen, men da bør helst minst en av dem være i bånd, og inne så går det stort sett bra så lenge minst en av dem er innen synsvidde, og ingen får mat eller kos mens den andre ser det. Men det ble jo ekstra styr når kompisen skulle være hos oss noen uker. Når jeg var alene hjemme med begge, så måtte jeg ta en av dem med meg på badet hvis jeg skulle dusje feks.

Valpen var iallefall helskjønn

Må si det overasket meg at 5-6åringen ikke vet at valper har "valpekort". Veldig ofte finner voksne hunder seg i ekstremt mye ifra valper, så lenge de er under en 7-8mnd ca. Pluss minus. Dette fordi de har valpekort, og de har da lov å være teit og dum. 😛

Jeg har en tispe på snart 3år, hun er ikke noe glad i valper. Sitt eget valpekull var gull, men valper generelt syns hun er slitsomme og innpåslitne. Men hun flyr ikke på de. Hun bjeffer og gir beskjed om at de rett og slett skal gi faen. Men angriper gjør hun aldri.


Håpet er jo ikke ute, og jeg tror man må ta tiden litt til hjelp, og kanskje trene de til og være sammen. Belønne med godbiter og gå tur osv. Og ikke minst være veldig obs på den eldste, sånn at man tar hun FØR den får gjort utfall mot valpen.

Husk også at får valpen "juling" kan du risikere den igjen blir redd andre hunder igjen.


Veldig søt da. 😉

Jeg kan oppdatere denne tråden med å fortelle at vi passet tispa igjen i helgen. Det gikk så bra! 😀 Hun syns nå at valpen vår er kul og leker med han hele tiden. I tillegg er hun veldig tålmodig med han. Men, omplasseringshannen vi nå også har, på tre år, likte hun ikke så veldig godt. Han får ikke leke med henne. Så han prøvde så godt han kunne å ynde seg innpå. Får ha henne igjen om ikke så lenge, så blir de kanskje kompiser alle tre!

Så utrolig flott at det har gått bra. 😀
Valper kan noen gang bli litt for mye for voksne hunder, da kan det være greit å skille dem når den voksne viser tegn til å bli irritert. Det kan være veldig greit å starte et møte med tur, det pleier å roe gemyttene en del.

Det rare er at den gangen var han rolig, veldig rolig, det er han ikke nå. Forrige gange beveget han seg ikke rundt, han turte jo ikke, nå står han foran henne og ypper. Uansett kjempe bra det løste seg!