Kroppspositivisme, bare for overvektige?

Kroppspositivisme er jo en greie, både i media og SoMe hvertfall. Det som er rart for meg er at dersom man sjekker hashtaggen får man opp 95% overvektige.

Hvorfor er det slik? Betyr kroppspositivisme egentlig at vi skal like og akseptere den overvektige kroppen, eller er det faktisk slik jeg har tolket det ALLE kropper?

Hvor kommer dette begrepet fra og hva betyr det, og vitkigst av alt, hva betyr det for DEG?

Jeg synes kroppspositivisme må være for alle. Men jeg har sett at enkelte overvektige kroppsaktivister har gått ut og sagt at kroppspositivismen er for dem. Det synes jeg jo er trist, for det vitner jo også om fordommer i retning at slanke automatisk har et positivt kroppsbilde. Og det stemmer jo ikke i det hele tatt. I amerikanske sammenhenger har jeg også sett at det er en «rase-ting», der (fyldige) afro-amerikanere hevder eierskap til bevegelsen, og motsetter seg at andre kaster seg på.

Det handler vel mer om samfunnet rundt enn om egen opplevelse av egen kropp. Som overvektig møter man en del holdinger og mye kroppsskam som normalvektige rett og slett ikke opplever, uavhengig av eget selvbilde.
Det er slik jeg oppfatter det.

Det gjelder vel i utgangspunktet alle kropper, men så har det seg jo engang slik at det vestlige skjønnhetsidealet i lang tid har vært "jo tynnere jo bedre", og at derfor har vært tykke kropper som har vært sett på som mindreverdige, eller i alle fall mindre attraktive, og derfor opplever mest diskriminering. Derfor blir det mest fokus på overvektige. Men i tillegg har det vel også vært litt fokus på kropper med diverse funksjonshemminger.

Det blir vel litt på samme måte som BLM. Selvsagt er man imot diskriminering generelt, uansett hudfarge, men siden det er svarte som har vært, og fortsatt er, mest utsatt for diskriminering, så er det også det kampanjen retter seg aller mest mot.

Jeg for min del mener at det er alt for mye fokus på kropp og utseende generelt, i samfunnet. Jeg synes disse kampanjene med fordel kunne jobbe mot at man heller skal legge mer vekt på andre egenskaper ved folk. Ikke fokusere enda mer på kropp, bare kropper med en annen fasong. Alle disse kampanjene bidrar bare til å styrke holdningen om at det aller viktigste ved et menneske er hvordan man ser ut.

Det bør være for alle, ja. Det er mange overvektige som promoterer det, men jeg ser også mange slanke, tynne eller veltrente som er opptatt av det. Som viser fram strekkmerker, valker, hvordan riktig posering og belysning får en til å se "perfekt" ut på bilder.

My skrev:

Jeg for min del mener at det er alt for mye fokus på kropp og utseende generelt, i samfunnet. Jeg synes disse kampanjene med fordel kunne jobbe mot at man heller skal legge mer vekt på andre egenskaper ved folk. Ikke fokusere enda mer på kropp, bare kropper med en annen fasong. Alle disse kampanjene bidrar bare til å styrke holdningen om at det aller viktigste ved et menneske er hvordan man ser ut.

Akkurat dette har jeg kjent på at er et ankepunkt for meg også, for kampanjen i seg selv setter jo fokus på kropp. Og jeg synes jeg ser alt for mye kropp, av alle slag, egentlig.

Einhyrningur skrev:

Kroppspositivisme er jo en greie, både i media og SoMe hvertfall. Det som er rart for meg er at dersom man sjekker hashtaggen får man opp 95% overvektige.

Hvorfor er det slik? Betyr kroppspositivisme egentlig at vi skal like og akseptere den overvektige kroppen, eller er det faktisk slik jeg har tolket det ALLE kropper?

Hvor kommer dette begrepet fra og hva betyr det, og vitkigst av alt, hva betyr det for DEG?

Jeg syns det er vanskelig å si helt hva det betyr, fordi det er så mye rart på nettet og mye gatekeeping. Og det er aspekter med kroppspositivisme som jeg ikke er helt komfortabel med når det blir direkte benekting av ulempene ved overvekt.

Klart kroppspositivitet må være for alle kropper. Det jeg kan skjønne at folk reagerer på er når folk bruker disse hashtaggene til å promotere seg selv ved å bruke det man kaller "curated imperfections" på engelsk. Type: "Jeg er ikke helt perfekt, for lårene mine ser bittelitt bredere ut når jeg sitter" poster fra noen med lav BMI og modellutseende. Det er noe med det når det som blir trukket frem som uperfekt er nokså uoppnåelig for flertallet.

Kroppspositivisme-konseptet ble raskt shanghaiet av en drøss folk som mente det var en utmerket mulighet for å posere og vise frem bittesmå valker og skrive hulkende historier om hvordan de kjempet seg gjennom livet tross et fire centimeter langt strekkmerke på en hofte. #courage

Hva gjør man ikke for clout og instafame.

Det slår selvfølgelig ikke helt an hos de som gjerne har hatt litt større utfordringer i hverdagen for å bli akseptert i egen kropp av omverdenen. Og, siden SoMe er SoMe, så finnes det sjelden en pragmatisk middelvei, man er enten Med eller Kansellert.

Jeg er (som det kanskje kan anes) uendelig lei av fokus på hvordan kropp ser ut, og synes det er mye gøyere med de som viser frem hva kropp kan gjøre.

For meg handler det om å vise frem et bredere bilde av kropper enn de man typisk ser i moteverden og reklamer. Ergo tykkere eller andre kropper med div skavanker. Jeg vet at slanke også kan få (utidige) kommentarer, men når de kan gå og handle på Brandy Mellville eller se tilsvarende daglig på tv, så blir det (som den tjukke personen jeg er, som knapt finner skibukse) likevel litt annerledes.

Når det er sagt, så synes jeg det er for mye kropp. Veldig mye viktigere er hva man kna bruke kroppen til, hva man tenker, sier og hvordan man oppfører seg. Hadde det vært mer fokus på god psykisk helse og trivelig oppførsel, så hadde kanskje også flere vært mer på plass i egen kropp.

Altså, ordet kroppspositivisme skal selvsagt være noe alle kan bruke, og fenomenet, altså det å øve på, og få til, å bli glad i kroppen sin som den er, stor eller liten, med eller uten alle deler intakt, skrukkete eller glatt, er åpenbart gyldig for alle.

Men "bevegelsen", eller hva man skal si, der overvektige tar spesifikt tak i diskriminering overvektige utsettes for (alt fra småting og blikk, til livsfarlige hendelser, som når man blir sendt hjem fra legen med formaninger om å slanke seg, i stedet for å få helsehjelp), den syns jeg det er greit å snakke "avgrenset" om. Det er et helt spesifikt problem, som ikke har overføringsverdi til de som får "anoreksi"-kommentarer fordi de er "for" tynne, eller har komplekser for manglende pupp eller skrukkete mage eller for lang hals eller hva det enn er.

Sånne bevegelser skjer vel litt organisk, så ideelt skulle man jo valgt et annet navn for en overvekt-spesifikk bevegelse. Men når de nå har tatt eierskap til ordet, så syns jeg de kan få ha det i fred.