Hva om ungdommen ikke vil konfirmeres?

Dixie Diner skrev:

Jeg er prinsipielt imot konfirmasjon, mener det er en utdatert og tullete tradisjon som egentlig handler mest om penger og gaver i dag. Så jeg hadde blitt veldig glad om ingen av ungene ville konfirmere seg. Men de har selvsagt fått velge selv. Eldste ble konfirmert borgerlig nå i mai, i april neste år har vi igjen borgerlig konfirmant. De tre yngste har vi ikke snakket med om det enda, det er noen år til det er aktuelt, men de får som sagt velge selv.
Dersom noen av dem ikke vil konfirmeres, gjør vi nok noe ekstra utav bursdagen det året.

Litt rart å mene at konfirmasjon, som tross alt inneholder et kurs med mye refleksjon, kun handler om party og penger, men vil gjøre noe ekstra ut av bursdagen? 😕

Jeg sier ikke at kursene ikke er bra, jeg synes HEF-kursene er fantastiske, samtidig tror jeg ikke de fleste ungdommene konfirmerer seg (i hvert fall ikke de som gjør det i kirken) for å få et kurs med mye refleksjon, jeg er nok ganske sikker på at det for de fleste handler om "alle andre gjør det", penger og gaver. Det er nå min oppfatning etter å ha snakket med en haug med ungdom om dette, i hvert fall. Det er en dyr tradisjon som ofte tapper folk for altfor mye penger. Ungdommene _skal_ ha bunad, gjerne den dyreste (vi er i den situasjonen neste år, med bonusbarn) med det mest perfekte sølvet, og det er ikke alle som har stor slekt som stiller opp økonomisk.

OK, min oppfatning er noe annerledes. Jeg syns bare det var rart å reagere på penger og gaver, med å gi penger og gaver minus refleksjon. Da sparer man kursutgiften da, den var temmelig stiv.

Haha, skjønner at den kom ut litt feil. Men jeg tenkte ikke spesifikt på store, dyre gaver når jeg snakket om ekstra bursdagsfeiring.

Poden har ikke tid til å konfirmere seg. Han er redd for å gå glipp av for mange håndballtreninger.
Det er helt greit om han ikke vil konfirmere seg, men han må hoste opp en bedre unnskyldning. Man tåler fint å gå glipp av en trening i uken en gang i blant.

Tallulah skrev:

OK, min oppfatning er noe annerledes. Jeg syns bare det var rart å reagere på penger og gaver, med å gi penger og gaver minus refleksjon. Da sparer man kursutgiften da, den var temmelig stiv.

Man sparer ikke bare kursavgiften, men alt stresset og jobben med å arrangere. Jeg vet at noen synes det er trivelig, men jeg synes bare det er skikkelig strevsomt og fælt.

Tjorven skrev:

Man sparer ikke bare kursavgiften, men alt stresset og jobben med å arrangere. Jeg vet at noen synes det er trivelig, men jeg synes bare det er skikkelig strevsomt og fælt.

Ser den. Men hvis man allikeve tenker å ha en litt ekstra stor bursdagfest, så blir det jo ikke så stor forskjell. Og noe sier meg at Dixie ikke syns det er strevsom og fælt å invitere til fest, eller hva Dixie?

Jeg kan for så vidt være enig i at konfirmasjon som "noe alle gjør" er utdatert, men her i Oslo syns jeg det var så mange fine alternativer, samt at det slett ikke er noe "alle gjør", og noe de hvertfall på Hiawatas trinn snakker lite om. Hiawata skjønte lite av hva det var, og vi har hatt mange fine samtaler om det. Lest om ulike kurs (jeg greide ikke holde meg helt nøytral på holistisk konfirmasjon, men bedyret at om han ville gjøre det så, skulle ikke jeg si noe på det), snakket med andre konfirmanter og foreldre, og deltatt på en seremoni i Rådhuset. Så nå har han til neste uke å bestemme seg på, og sier han at han ikke vil har jeg 80 servietter med japansk bølgemotiv å bruke de neste årene.

Jeg oppfatter at ungdom i den alderen er ganske mottakelige og interessert i etiske problemstillinger, tanker om livet og evigheten, og sånn sett er det fint å ta med seg et refleksjonskurs på veien. Men jeg tror det blir folk av dem som ikke velger å konfirmere seg også, det ble det jo av meg.

Tallulah skrev:

Ser den. Men hvis man allikeve tenker å ha en litt ekstra stor bursdagfest, så blir det jo ikke så stor forskjell. Og noe sier meg at Dixie ikke syns det er strevsom og fælt å invitere til fest, eller hva Dixie?

Njaaa jo nei, det kommer litt an på. Jeg er overhodet ikke anlagt for å pynte og stelle istand større selskaper. Nå skal jeg jo gifte meg om 2 uker og har helt angst for å skulle pynte bordene, alt som skal gjøres. Jeg har ikke det genet, rett og slett. Mannen må gjøre det meste, for jeg aner verken hvor jeg begynner eller slutter, og min eksmann og kona hans ordnet det meste til konfirmasjonen nå sist (jeg bidro der jeg kan det best - laget nesten all maten ). Elsker å ha middagsselskaper, men da er det jo familie og venner og avslappet stemning, ikke stor fest med borddekking av dimensjoner og masse styr. Så nei, verken bryllup eller konfirmasjon er noe jeg er veldig glad i å arrangere, mildt sagt, men jeg gjør det jo om jeg må, og jeg synes det er kjekt når festen begynner og enda kjekkere når den er over. 😮

Ah, skjønner. Jeg har liksom tenkt at da er Dixie i sitt ess. Du får sette bort bordekking og pynting til den eventuelle konfirmanten selv.