Jeg har strikket to ganger. Første gangen firkantet, i ubleket nøstebarngarn. Det tok ca to evigheter og var nokså kjedelig. Andre gangen strikket jeg dette:
Det er strikket i rester av Nøstebarn-garn, i dominostrikk, etter en oppskrift fra en bok som heter noe med Mason Dixon knitting. Tok like lang tid å strikke som det firkantede i en farge, men ganske mye morsommere.
Det er uansett et deilig teppe, lett og luftig og varmt. Ah, nostalgisk nå. 😉