Legger inn bøkene jeg leser på bokelskere.no, men nå også her. (Ser jeg har masse problemer med å ha lagret datoen på bokelskere. Hva er forskjellen på 1 måned siden og 4 uker siden? Leste masse i romjulen, men husker ikke om jeg ble ferdig i desember eller januar.)
Januar
For meg var det prosjekt X som var det som var inngangsporten til tegneserier. Og jeg har enda en svakhet for wolverine (og det er jeg neppe alene om, det er wolverine som er spin-off på det meste).
Siden tegneserien har utviklet seg som den har gjort, det vil si uten noen klar kronologi, så er historiene deretter. Nå ser det ut som om Wolverine på det nærmeste er blitt udødelig? En klar fordel for en tegneserieskaper som da kan plassere karakterene hvor som helst. Wolverine har jo enda en fordel, han ble jo tidligere hjernevasket med jenvne mellomrom (av Shields? Husker ikke helt navnene), slik at her kan det dukke opp minner og historier fra hvor som helst i fra som kan forklares med minnetap! (Dette minner meg om en vri i såpeserien Dalles hvor skaperne endte opp med å si at x antall av de tidligere historien bare var en drøm hos en av karakterene.)
Tegneserier er slik, og dette gjør jo at historiene i beste fall blir forvirrende og full av selvmotsigelser. Denne er ikke noe unntak.
Seksvensiseringen er flott (og jeg kjenner igjen et par typiske poser, blant annet av Storm som stiger ned og når Wolverine slår ut kjørne. Jeg er ikke like fornøyd med streken, men fargeleggingen er utrolig flott! For meg som er en gammel tegneserieleser oppleves dette av og til som forvirrende, når jeg sammenligner den fantastiske streken som av og til var i eldre tegneserier og med dertil crappy fargelegging. Det er som om ting har vridd seg 180 grader. Spesielt vil jeg fremheve scener som når han er i arenaen i Roma, når krigselefanten skrider frem, helsiden med fossen og Emma Frost som leser Wolverien sine tanker. Det som gjør alle disse bildene er fargeleggingen. Utrolig flotte.
Dette bildet er hentet fra boken (dobbeltside)
Jeg ler godt av parodien på diverse revolusjoner fra Sør-Amerike. Alle land har sine forlystelser: Spania har tyrefekting, Englend har fotball og CanastaRica har revolusjoner! Her går det for seg. Høk over høk og gjøk over gjøk.
Februar
Denne boka var overraskende bra! Det er masse vittige sammenligninger, bra språk, fint oversatt, masse humor og god moral. Jeg ler når jeg leser overskrifter som: "Kyssastrofe" og "Målet styrere, spesielt når det gjelder fyrer. Jeg likte også godt uttrykket "perd", som står for "en pen nerd". Humoren er en gjenganger (
haha) gjennom hele boken, jeg har blant annet lagt inn et sitat fra boken hvor følelsene til Melody sammenlignes med marengs - overraskende, morsomt og ikke minst treffende.
Jeg liker også moralen i boka, den er nok en gjenganger i mange ungdomsbøker: Vær deg selv, vær stolt av den du er, tør å vær anderledes. Jeg leste en gang at ungdommer var en gjeng med mennesker som alle var unike på samme måte. Og det bringer meg over til den andre delen av boken som jeg personlig finner vittig, men som jeg kan tenke meg irriterer veldig mange. Namedroppingen: av sanger og artister og en oppramsing av merker på interiør og klær - på plasser hvor det etter min mening er helt irrelevant. Det kan jo tenkes at dette er gjort fordi det er veldig alminnnelige referanser blant ungdommen, men jeg tror ikke det. Jeg tror derimot det refererer godt til at dette er vanlig i ungdomskulturen, denne flokksammenstiminigen om trender og musikk. Alle de følgende sitatene er henget fra to sider i boken: "laken fra Frette over en AeroBed", se på favorittprogrammet sitt, The Biggest Looser", "fleecejakke fra Prada", "sesong en av Lost". På festen spiller de "Single Ladies" med Beyonce. Tidskoloritten er definitivt satt!
Engelsk, populistisk faglitteratur. Akkurat slik jeg elsker den. Boken beskriver blant annet fenomenet som går ut på at man justerer hukommelsen i ettertid slik at fortiden passer bedre med det som skjer i nåtiden. Den forklarer også tendensen folk har til å klynge seg til sine egene forklaringer selv om det er helt konkrete beviser på at dette ikke stemmer.
Morsom, lettfattelig og med gode historier som illustrerer poengene. Jeg likte spesielt godt denne historien:
Det er bevist at delfiner har hjulpet folk som har forulykket på havet inn til land. Folk som har blitt reddet har stått frem og bevist det. Det er derimot aldri bevist at det finnes delfiner som varsomt og med stor omhu har ledet folk ut på dypere vann og latt de drukne der. Hvorfor? Det finnes ingen vitner. Det vi hører om, det vi ser, det vi erfarer former vårt syn på verden så kraftig at det ofte er usikkert om vi greier å forholde oss til det vi selv ikke ser, hører eller erfarer. Men er det mindre sant av den grunn? Neppe. Det har tidligere vært et uttrykk i vitenskapen for nettopp dette fenomenet "
en svart svane", men heretter skal jeg for min egen del omtale dette som "sorte delfiner".
Har lest boken og sett filmen tidligere. Lydboken er en yndlingsreprise sammen med ungene. Alt av Harry Potter er jo fantastisk, det som fasinerer meg mest er at Harry og bøkene vokser sammen med ungene. (Kan dessverre ikke si det samme om filmene). Historiene blir mer komplekse og karakterne utvikles.
Når det gjelder lydbøker er fortellerstemmen veldig viktig for meg og Torstein Bugge Høverstad leser helt fantastisk!
Vakkert språk. Jeg elsker å lese nynorsk og beskrivelsen av det vestlandske landskapet er så hjemmevant for meg at det til tider føles som jeg er der. Boken gir seg ut for å være selvbiografisk, men jeg er usikker. På slutten av boken viser det seg at en person plutselig er oppdiktet, det blir litt forvirrende for sjangerforståelsen hos meg. Når jeg leser boken tenker jeg på noe jeg leste hos Knausgård: At litteraturen sin funksjon er å gjøre noe vakkert. For her er det vakkert å være far til ei autistisk jente som ikke snakker, ikke sove om natta, kjøre buss og være blakk. For meg er kanskje det viktigste budskapet i boken at ting må snakkes om for å være virkelig.
sitat skrev:
Men dei orda eg ikkje sa, dei orda som dreia seg om livet med G, og om hennar lagnad, om hennar sorg, uhandgripeleg, vart også viska ut inne i meg. Dei orda som ikkje kom ut i lufta, og kunne høyrast av slekt og vener, dei døydde også inne i meg.
