Reisesyk de luxe, og eksotiske ferieturer

:slettet:

Vi er også rastløse. Vår nå 4-åring har vært i mange land i Europa (Sverige, Danmark, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Italia, Vatikanstaten, Monaco, Spania, Gibraltar og sikkert flere som jeg har glemt) + i Miami, New York, Thailand, Singapore og Beijing.

Det går strålende bra å reise med ham, både med tanke på selve reisen og det å være på stedet. Han liker å trilles rundt i vogn og det er sikkert et stort pluss. Jeg syns at du skal gjøre slag i drømmene dine. Reise med barn trenger absolutt ikke å være et hinder.

Jeg reiste mye før jeg fikk barn som overmoden mamma og føler i grunnen ikke en veldig sterk trang. Men jeg hadde nok hatt den hvis jeg ikke hadde vært rundt om før. Har ingen reiseerfaringer med barn og dele, men jeg har jo truffet på en del på min vei, og det er ikke det sted jeg ikke har truffet på foreldre som reiser med små barn.

Hvis jeg skulle tatt den helt ut og hadde hatt råd, er stillehavsøyene fantastisk for barn - ingen giftige slanger, ingen malaria, deilig mat, vakker, eksotisk osv. Ville vært mest skeptisk til India og omegn pga magetrøbbel (amøber og giardia og slikt). Hong Kong ser jeg for meg ville vært slitsomt med små barn. Men Tokyo og Japan hadde sikkert vært moro. Dit kunne jeg og gjerne reist igjen når jeg tenker meg om.

Monsoon skrev:

Jeg er altså så vanvittig opplevelsessugen om dagen. Dette skjer meg med jevne mellomrom, og det er litt frustrerende. Jeg har så lyst til å reise så mange steder, men det var dette med å ta hensyn til toåringen da. Jeg er smålei av middelhavslandene, og jeg ønsker å gjøre noe jeg aldri har gjort før. Jeg drømmer om Beijing, Hong Kong, Tokyo, Mumbai... Ja, i det hele tatt. Er det flere som har det slik? Egentlig føler jeg at det bare er å bestille tur. Men samtidig så er jeg engstelig for å ta med småtten på slike "eksotiske" steder. Er det noen som har erfaringer å dele? Eller som bare kjenner seg igjen i den evinnelige dagdrømmingen?

Jeg blir gal av denne rastløsheten!!!

Du er nok ikke alene. Jeg har det også sånn, altfor ofte, dessverre.

I hverdagen flyter jeg på tanken om å reise. Å dra til fremmede kulturer lokker vanvittig. Spesielt lengter jeg etter å ta med meg familien til California. California er fantastisk.

Jeg orker ikke engang å begynne å ramse opp alle stedene jeg vil besøke, og jeg begynner å få småangst over tanken om at jeg kanskje aldri kommer til å få oppleve å dra til alle disse plassene i dette livet. 🙁

Det jeg bruker interenett aller, aller mest til er å surfe etter reiser.

:slettet:

Monsoon skrev:

Skal vi bli bestevenner, så kan vi gråte på hverandres skuldre? Nei, seriøst altså, vi kan jo ikke la være å reise heller... Jeg har hatt med guttungen på lang flyreise tidligere, så jeg er ikke kjempebekymret for akkurat den biten. Det er heller slike ting som sykdommer, kriminalitet, farlig trafikk etc som gjør meg søvnløs.

Hadde forresten med meg jentungen til California alene da hun var 2,5 år. Det gikk kjempefint, og jeg opplevde faktisk mye mer i de månendene jeg var der med henne, enn på turen jeg hadde dit alene.

:slettet:

:slettet:

Monsoon skrev:

Satt du alene på flyet med en 2,5-åring? I all verden. Hvordan gikk det?

Hva er det som hindrer deg i å reise igjen? Er det for mye pes? Vil ikke barna/barnet?

Jepp. Først fra Oslo til London, og deretter fra London til San-Francisco. Tilsammen tok det 20 timer en vei fordi vi måtte vente 6 timer i London på flyet til SF. Det gikk kjempefint begge veier. På vei nedover (bortover, whatever ) fikk hun kjempeskryt av sidemannen. Han fikk antakeligvis hakeslipp da han så at han skulle sitte på en 13 timers lang tur med et så lite barn ved sin side. Men hun sov lenge, vi tegnet, spilte spill, og hun hørte på musikk i høretelefoner.

Hmm....Tja....skulle gjerne reist jorda rundt hadde jeg hatt råd til det. Men når fire stykk skal på en "stor" tur, så blir det fort altfor dyrt. Jeg er ikke den minst kravstore hva komfort angår heller.

Men vi sparer i skrivende øyeblikk til en treukers tur til California neste år. Håper vi greier å spare nok. Hvis ikke blir det tidlig i 2009. 😉

.....

Monsoon skrev:

Jasså... Hvor gammel var gutten din da han var med til Kina? Hvordan gikk det med maten der? Og trafikk - var det greit å bruke transportmidler? Jeg nekter nemlig putte guttungen i en taxi uten barnesete...

Vi var der i slutten av april så han var litt over 4. Han kunne godt ha vært yngre også. Vi var kun der i fire dager. Om man har mer tid så finnes fake Disneworld og diverse annet rundt byen.

Maten gikk bra, det gikk mye i nudler (suppe) og ris samt rent oksekjøtt, han er ikke så stor fan av McDonald's og slik mat, men det finnes det mye av om barna liker det. Vi spiste som regel på restauranger der de mer eller mindre ikke snakket engelsk, men "not spicy" + at vi pekte på Herremannen fungerte alltid. Nå liker han krydret mat, men alt for mye chili blir kanskje litt for mye. Vi tok taxi overalt, det var problematisk da alle taxier ikke har sikkerhetsbelter (eller mer riktig, de er under setetrekkene). Til tider fikk han sitte frem med belte når vi satt bak uten belte, vi hadde med pute til ham. Et helt sete er jo umulig å slepe rundt i løpet av dagen. Trafikken går ikke spesielt raskt (uten at det var alt for mye køer) og vi så aldri en skadet bil - rart nok. Det er viktig å bo i det området der man kommer å bevege seg mest så at man kan gå så mye som mulig. Av sikkerhetsgrunner dro vi ikke til muren. Men det går alltid å be hotellet ordne en taxi med sikkerhetsbelter for en hel dag. Jeg tror at det kostet ca 400 kr.

Herremannen fikk mye oppmerksomhet - noe han trives fortreffelig med. Når vi var på Silke- eller Perlemarkedet så var det alltid noen jenter som gjerne ville leke med ham. Kineserne er enten veldig hygieneske eller det helt motsatte. Jeg tror at SARS har påvirket dem en hel del.

Forresten så sov han fra gate til gate når vi reiste dit.

Herremannen sover på flyet:




Full oppmerksomhet i butikk:


Noen som spurte pent om de fikk lov å ta bilde på Herremannen og datteren:


Kakkerlakker på grillspyd som vi IKKE spiste. Dette var 30. april og stor feststemning før den store dagen. Det var mange kinsere som så på disse også, så det var kanskje ikke så vanlig.


Og her er vi ute og spiser:

Monsoon skrev:

Og trafikk - var det greit å bruke transportmidler? Jeg nekter nemlig putte guttungen i en taxi uten barnesete...

Da tror jeg faktisk at det kan bli veldig vanskelig aa ta taxier. Min erfaring fra land utenfor Europa, er at man skal vaere veldig glad om man finner en taxi med sikkerhetsseler bak. Barneseter er et fremmedord. Og har man med et selv, er det masser av taxier som de aldri ville passet inn i.

:slettet:

:slettet:

Jeg er av den reiselystne typen, men føler at det å ha småbarn begrenser meg litt. I år har også min gravide mage lagt noen begrensninger. Vi har reist mye med selv helt lite barn, og det går som regel veldig greit.

I år ble Tunisia feriemålet. Det var i Afrika og var litt anderledes. Vi valgte et ordentlig resort-hotell og tok heller utflukter på egenhånd. MEN; hvis du er avhengig av barnesete så er du definitivt i feil land.

I den kommende permisjonen så skal vi på langtur (en måneds tid). Vi har ikke bestemt oss for hvor, men Thailand, Vietnam og Brasil står på lista over eventuelle land.



Jeg har vært i Tokyo, og ville ikke tatt med små barn dit. Det er helt vanvittig mange mennesker der. Man går ALLTID i kø, og kan ikke tenke meg at det er praktisk å trille noen barnevogn.

slettet

Monsoon skrev:

Hvorfor er Hong Kong mer slitsom enn Tokyo? Er det trafikken? Jeg ser at Hong Kong har bra strender, så jeg tenkte kanskje det var ganske greit barnevennlig. Skivebom? Hvordan tror du Tokyo er for en toåring da? Jeg har hørt at det er så mye trengsel, at barn vil oppleve det som ubehagelig der. Er det ikke slik?

Må innrømme at jeg ikke har et spesielt solid grunnlag til å uttale meg om Hong Kong - har nemlig aldri vært der, bare hørt hva folk har fortalt. Og jeg har et bilde i hodet mitt av Hong Kong som utrolig masete og slitsomt. Men det kan godt være bare i mitt hode.

Når det gjelder Tokyo, har jeg et bedre grunnlag i og med at jeg har oppholdt meg der en del måneder - selv om det begynner å bli en stund siden. Tingen med japanere er at de er utrolig organiserte, så selv når du står i en proppfull t-banevogn, virket det (i hvert fall på meg) lite stressende. Dessuten er det bare i visse sentrumsområder og på visse tider av døgnet det er mye trengsel. Tokyo er stort og det er mye og se: fra den mest ultramoderne skyskraperverdenen til gammel trebebyggelse med smale gater og koner som sitter utenfor husene sine og vokter nabolaget. Og mange forskjelllige og særegne strøk. Og det er mange fine parker og tempelområder, og det er utrolig enkelt å komme seg rundt.

Det er også mulig å komme seg til fine strender ikke så veldig langt fra Tokyo, og hvis man liker den slags, er det Tokyo Disneyworld for barn.

Det store minuset med Tokyo er at det er dyrt.

Monsoon skrev:

... og hva i huleste gjør reklame for Japanspesialisten inne på denne tråden? Blir vi overvåket her eller?

Faktisk. jeg regner med at det er slik reklamegenerator som plukker opp ord fra det som blir skrevet.

Du vet jeg er reisesugen, og hadde vi hatt bedre råd nå så hadde vi reist. Jeg er ikke veldig bekymret for mystiske sykdommer, men venter nok noen år før jeg tar han med på biltur gjennom Afrika. Men store byer i Amerika og Asia har jeg ingen betenkninger med. Asiatisk mat tror jeg passer små barneganer fantastisk, og de syns jo det er gøy med mye rart å se på de også. De fleste store byer har noen museer, severdigheter eller aktiviteter som er gøy for unger også.

Min foreløpige ønskeliste ser slik ut:
Japan
New York
New Orleans
Vestkysten av USA
Kina
Zambia

Kina og Zambia når lille B blir litt eldre, for der vil jeg mer ut på landsbygda, utenfor "sivilisasjonen".

Vi har ikke latt barn hindre oss så langt. Vi backpacket med Sneipen 4 uker i den Dominikanske Republikk da han var 3,5 mnd (18 t med fly via Cuba ), og i fjor var vi på Kapp Verde med ryggsekk på ryggen i 3 uker. Han har også vært med oss i flere storbyer.

I oktober, når Knøttet er 4 mnd, drar vi til Brasil for en mnd. Vi kjører litt enklere løp og har bestilt bil og hus denne gangen. Flyturen er det mest skremmende, men Sneipen er heldigvis vant med å fly nå. Ellers sier jeg som Stikka - hvis det er godt helsevesen og rimelig trygt å ferdes, er jeg ikke redd for å dra med barn.

:slettet: