Lærerens rolle i skolestarterens liv

Willy Tore Mørch hadde en eh.. interessant artikkel i siste A-magasinet. Han er forskningsleder og professor i barn og unges psykiske helse ved Universitetet i Tromsø. Mange gode poenger som er verdt å tenke på for alle som har barn i skolen. Jeg tror tydeliggjøring av ansvaret både foreldre og læreren har overfor eleven er viktig for at skolehverdagen skal bli best mulig. Men så kommer det noe merkelig vissvass-råd til foreldre: (Bare så det er sagt: jeg er enig i at det er viktig at læreren kjenner barnet, og det er foreldrenes ansvar å gi relevant informasjon vi kan bruke)

Sørg derfor for at læreren kjenner barnet ditt så godt som mulig.
I noen forskningsbaserte programmer i klasseledelse, for eksempel De utrolige årene, inngår det et besøk i hjemmet. Foreslå at den første konferansetimen eller dialogmøtet legges hjemme i stedet for på skolen. Vis frem barnerommet og lekene. Informer om barnets interesser, hobbyer, hva barnet ikke liker å gjøre, hva som gjør barnet sint. La læreren hilse på søsken, bestemor og lekekamerater. La læreren være med på et måltid. Da kan han se hvordan dere som foreldre organiserer måltidet og hvordan dere holder kontroll på barna. Læreren ser hvor selvstendig barnet er, hva barnet liker å spise og hvilke bordvaner barnet er vant til. Alt dette er viktig informasjon som læreren kan ta med seg til skolen.

Hvordan skal et slikt forslag gjennomføres i praksis med de arbeidsvilkårene lærerne har i dag? 25 hjemmebesøk på ettermiddagene? Hvor er respekten for yrket, forståelsen for hva vi faktisk holder på med?

Gi oss økt lærertetthet så vi faktisk-kanskje-utrolig-nok kan drive litt diffrensiert undervisning på 1.trinn - hvor det finnes elever som har lest og skrevet bokstaver siden de var 4, mens andre sliter med blyantgrepet og ikke kan sitte stille på en stol. Gi oss ressurser til å dele på praktiske oppgaver som å vaske ned klasserom, hyller, gardiner og lappe sammen skoler fra 1.verdenskrig før sommerferien, siden kommunene ikke har råd til rengjøringspersonale. Ikke lag teite forventinger til ferske skolebarnforeldre om at jeg skal reise rundt som en helsesøster og spise middag med besteforeldrene.

http://www.aftenposten.no/amagasinet/morch/article3774497.ece

Å nei, nå sutret jeg. Igjen.

Det var jo et fullstendig urimelig forslag.

Dette er det dummeste sprøytet jeg noen gang har lest. Hilse på besteforeldre???? Som kanskje bor 50 mil unna?

Ærlig talt, altså. Jeg klarer utmerket godt å bli kjent med elevene mine på skolen. Takk og lov, for dette kommer nok aldri til å bli realitet.

Bill.mrk: "Nei, oslo78 - du kan ikke få flere limstifter før til neste år. De 12 dere fikk i august skal holde til trinnet fram til da. Dere er jo ikke mer enn 78 elever på trinnet, nå å du ikke mase sånn".

Jeg skal ikke sutre, bare le.

Jeg steilet da jeg leste artikkelen jeg også. Og jeg er ikke i nærheten av å være lærer. Jeg syns det vitnet om en fullstendig manglende forståelse for skolens rolle og for lærerens oppgave. Jeg regner med at det kommer mer enn et par sinte svar på det innlegget.

*kremt* våre barns lærere har hilst på besteforeldrene er jeg redd. Men det der var et forslag som var noget snodig ja. Jeg lurer på om det er noen foreldre som følger opp og inviterer lærerne hjem på middag eller ber om omreisende konferansetimer. Men det hadde vært fint om det ikke var tiden det sto på i forhold til hvorvidt læreren skal møte eleven på hjemmebane eller ikke. Det er synd lærertiden er en knapphetsressurs i skolen.

Teoretisk går vel alt an?

Hvorfor ler jeg ikke, men blir forbannet? Jeg er alt for Flink Pike og blir så provosert over alle forventninger. Foreldrene kommer jo med lignende forventninger ganske ofte - om at jeg skal gjøre så og så mye ekstra for akkurat deres barn, og tar jeg ikke de forventningene alvorlig blir det kluss i kommunikasjonen.

Morsomt å høre Erna Solberg si at vi ikke trenger økt lærertetthet i norsk skole? Nei, forbannet trist.

Cille skrev:

Jeg er alt for Flink Pike og blir så provosert over alle forventninger. Foreldrene kommer jo med lignende forventninger ganske ofte - om at jeg skal gjøre så og så mye ekstra for akkurat deres barn, og tar jeg ikke de forventningene alvorlig blir det kluss i kommunikasjonen.

Jeg tenker at slike forventninger må man som lærer forholde seg til. Men det er ikke alt man må nikke og si ja til. Dere som er lærere på fp kommer ofte med utsagn som "det er foreldrenes ansvar å si fra når leksene ikke er tilpasset" eller lenger opp her "det er foreldrenes ansvar å fore oss med informasjon vi kan bruke". Foreldre som er engasjert i sitt barns skolegang tar dette ansvaret alvorlig og tar opp ting de opplever som for dårlig tilpasset sitt barn, og de ønsker at læreren skal sitte med nok bakgrunnsinformasjon til å kunne forstå hva som skjer når barnet reagerer på en gitt måte. Det betyr ikke at når jeg sier til eldstes lærer at "Leseleksene er fremdeles enkle, ikke mye utfordring i dem" så forventer jeg svaret at "da skal vi straks mikse om gruppene slik at det passer bedre". Men jeg forventer meg at vedkommende forholder seg til min input. At jeg da får et svar som "Jeg er klar over det, men vi kan ikke bytte grupper for ofte, da det gir utrygghet i læringssituasjonen" eller "Han kunne sikkert vært ett eller to nivåer høyere, men vi kjører gruppebasert undervisning og han må ha noen å være på gruppe med. Han har i stedet fått plukke seg ut vanskeligere bøker til frilesningen, og det er kjempefint om han leser litt i dem hjemme også" er et fullgodt svar for min del. Og det går til og med an å svare at den typen spesialoppfølging har skoleledelsen vedtatt at det ikke er rom for innen årets budsjett dessverre, så får man en alliert istedenfor en motstander. Akkurat den har jeg måttet bruke åpent overfor pasienter innimellom når de sukker over at de ikke har fått svar fra en gitt lege innen rimelig tid, ledelsen har rett og slett ikke prioritert det fagområdet høyt nok og da blir dette resultatet, beklager og dessverre.

Rett og slett idioti. Jeg kan ikke fatte at det går an å foreslå noe så idiotisk. Og som cille er jeg humørløs og blir forbannet. Middagsbesøk hos hver enkelt elev ville jo ført til at alle 1.trinnslærere var borte fra familien sin hver eneste dag i bortimot en måned etter skolestart.
🙄

Det er jo et tulleforslag, han undergraver jo sin egen autoritet som fagperson med det forslaget der. Viktig å kjenne foreldre og barn ja. Men hjemmebesøk får barnevernet ta seg av tenker jeg.

For et fullstendig tåpelig forslag.

Jeg er glad for at skolen ikke prioriterer å bruke ressurser på at lærerne skal dra på hjemmebesøk til hver elev. Og ikke minst er jeg glad for at Frøkna har hatt voksne både i barnehagen og på skolen som har klart å tilegne seg tilstrekkelig med kunnskap om henne på skolen og i barnehagen til at et slikt opplegg for meg virker totalt overflødig.

Katta skrev:

Jeg tenker at slike forventninger må man som lærer forholde seg til. Men det er ikke alt man må nikke og si ja til. Dere som er lærere på fp kommer ofte med utsagn som "det er foreldrenes ansvar å si fra når leksene ikke er tilpasset" eller lenger opp her "det er foreldrenes ansvar å fore oss med informasjon vi kan bruke". Foreldre som er engasjert i sitt barns skolegang tar dette ansvaret alvorlig og tar opp ting de opplever som for dårlig tilpasset sitt barn, og de ønsker at læreren skal sitte med nok bakgrunnsinformasjon til å kunne forstå hva som skjer når barnet reagerer på en gitt måte. Det betyr ikke at når jeg sier til eldstes lærer at "Leseleksene er fremdeles enkle, ikke mye utfordring i dem" så forventer jeg svaret at "da skal vi straks mikse om gruppene slik at det passer bedre". Men jeg forventer meg at vedkommende forholder seg til min input. At jeg da får et svar som "Jeg er klar over det, men vi kan ikke bytte grupper for ofte, da det gir utrygghet i læringssituasjonen" eller "Han kunne sikkert vært ett eller to nivåer høyere, men vi kjører gruppebasert undervisning og han må ha noen å være på gruppe med. Han har i stedet fått plukke seg ut vanskeligere bøker til frilesningen, og det er kjempefint om han leser litt i dem hjemme også" er et fullgodt svar for min del. Og det går til og med an å svare at den typen spesialoppfølging har skoleledelsen vedtatt at det ikke er rom for innen årets budsjett dessverre, så får man en alliert istedenfor en motstander. Akkurat den har jeg måttet bruke åpent overfor pasienter innimellom når de sukker over at de ikke har fått svar fra en gitt lege innen rimelig tid, ledelsen har rett og slett ikke prioritert det fagområdet høyt nok og da blir dette resultatet, beklager og dessverre.

Kommunikasjon melom skole og hjem er kjempeviktig. Det er flott at du kommer med tilbakemeldinger om ting som ikke fungerer, det er en forutsetning! Det betyr ikke at det finnes foreldre der ute som kommer med helt sinnsyke krav til hva jeg som lærer skal styre/gjøre/gi. Slik som denne professoren.

Cille skrev:

Å nei, nå sutret jeg. Igjen.

Men for en stilfull sutring, da! Enig i at det hørtes litt vel vidløftig ut. Kanskje man kan strekke seg til å ta med en leke eller et kosedyr på første konferansetime. Og fotoalbum.

Cille skrev:

Kommunikasjon melom skole og hjem er kjempeviktig. Det er flott at du kommer med tilbakemeldinger om ting som ikke fungerer, det er en forutsetning! Selv har jeg hyppig kommunikasjon med foreldre på e-post og setter stor pris på at de sier ifra. Det betyr ikke at det finnes foreldre der ute som kommer med helt sinnsyke krav til hva jeg som lærer skal styre/gjøre/gi. Slik som denne professoren.

Det kan godt være. Jeg er vokst opp i en lærerfamilie så jeg har vel ganske rimelige forventninger til hva lærere driver med, det kan godt være noen har meget spesielle ideer til hva lærere kan bidra med i forhold til barnet sitt. Jeg lurer litt på hva du tenker på som forespørsler/krav der egentlig. Jeg sitter innimellom på den andre siden (jobber jo som barnelege) hvor foreldrene himler med øynene og forteller om disse lærerne som stikker kjepper i hjulene for dem og ikke er interessert i å bidra det minste grann til et opplegg rundt barnet.

Jeg syns det er en super ide, og skal ringe læreren og invitere henne hjem med en gang. Tror det er best om det er på søndag egentlig, så kan besteforeldre og tanter og onkler og barnevakter og alt sånt bli med. Hun har sikkert ikke noe i mot å bruke søndagen sin på den måten?



Eller ikke.

Katta skrev:

Det kan godt være. Jeg er vokst opp i en lærerfamilie så jeg har vel ganske rimelige forventninger til hva lærere driver med, det kan godt være noen har meget spesielle ideer til hva lærere kan bidra med i forhold til barnet sitt. Jeg lurer litt på hva du tenker på som forespørsler/krav der egentlig. Jeg sitter innimellom på den andre siden (jobber jo som barnelege) hvor foreldrene himler med øynene og forteller om disse lærerne som stikker kjepper i hjulene for dem og ikke er interessert i å bidra det minste grann til et opplegg rundt barnet.

Tror ikke at det er så lurt at jeg utbroderer mer om slike episoder her, egentlig. Kommunikasjon er et interessant tema, da. I enkelte situasjoner føler jeg at piggene er ute på både lærer og foreldre før man i det hele tatt har fått lagt frem saken sin. Enkelte mennesker har begrensede evner til å lytte og se en sak fra to sider, og slik vil det vel alltid være, både på lærer- og foreldresiden. :ser en sak fra to sider :

Han har nok en forestilling om lærere som ugifte og barnløse frøkner som ser det som sitt kall å bruke all sin tid på elever og uten problemer kan ta 20-30 hjemmebesøk.

Dette har min venninne gjort etter krav fra ledelsen! Hun jobber på nærskolen her faktisk. Jeg har aldri gjort det som kontaktlærer selv nei.