Chick lit og sånn

Jeg er en sånn person som leser lette bøker om sommeren og sparer de som krever litt mer hjerneaktivitet ( ) til høst og vinter. Maryan Keyes o.l er typisk sommerlitteratur for meg. Jeg har registrert at det har kommet en egen hylle på biblioteket merket "lett underholdning" for akkurat den type bøker og i går rasket jeg med meg en stabel fra denne hyllen, slengte beina på terassebordet og satte i gang.

Men- I alle dager! Er det fritt fram for alle å kalle seg forfatter nå? Så mye møl- og jeg har begynt, og avsluttet, fire av bøkene- har jeg ikke sett på lenge. Historiene er platte (med null poeng whatsoever) personene endimensjonale og lite troverdige og absolutt alt er klisjeer og med "morsomme" poenger som jeg har lest i lignende bøker utallige ganger før. Jeg føler at min intelligence has been insulted her og tenker at selv om Maryan Keyes og Alyson Pearson ikke kan bli beskyldt for å ha skapt stor litteratur, er det virkelig stor kvalitetsforskjell mellom dem og alle disse andre damene som prøver seg i samme sjanger for tiden.
Jeg vil spesielt dra fram Denise Rudberg som et skrekkens eksempel. Jeg har hatt åttendeklassinger som skriver bedre enn den dama der. Styr unna!
Andre med lignende erfaringer? Eller er jeg den eneste på FP som i det hele tatt leser bøker fra hylla med "lettere underholdning."

Jeg gjør også det, hvis jeg virkelig skal slappe av - type solseng i varme strøk. Og ja, det er fritt frem for alle til å kunne kalle seg forfatter. Har du fått smørt sammen ei bok, så er du forfatter, uavhengig av om det er lesbart det som står der. Jeg prøvde meg på Anita Blake. Oh my god sier jeg bare. IKKE les.

Jeg har opplevd akkurat det samme. Gledet meg over Maryan Keyes og opplevd hårreisende dårlige greier fra andre. Det er som Barbare Cartland, bare lagt til London og et fancy reklamebyrå i stedet for på en gods hos en lord. Og poenget er fortsatt å finne en rik mann som kan ta en bort fra det grusomme arbeidslivet. Og på veien lager de et fælt måltid til noen de vil imponere, drikker litt for mye rødvin, forelsker seg i feil fyr en gang før de tar til vettet og dummer seg ut på jobb minst en gang.

Jeg syns Denise Rudberg er festlig, og minner om at populærlitteraturens fremste hensikt er å fylle leserens forventningshorisont. Det er altså forventningene dine som er for høye, Rine.

Sue Graftons bokstavkrim, derimot. Der går grensen min.

rine skrev:

Jeg vil spesielt dra fram Denise Rudberg som et skrekkens eksempel.

Takk for advarselen. Jeg kan finne på å lese såkalt chick lit, men har lagt lit-lista veldig lavt for hva jeg orker å lese. Bridget Jones dagbok er eksempel på noe jeg orker av sjangeren.

Det er stor forskjell på chick lit og chick lit. Virkelig.
Jeg har hatt stor glede av Mike Gayle, men det er kanskje mer "lad lit". Lisa Jewell skriver også godt innenfor sjangeren synes jeg.

Dragen skrev:

Jeg syns Denise Rudberg er festlig, og minner om at populærlitteraturens fremste hensikt er å fylle leserens forventningshorisont. Det er altså forventningene dine som er for høye, Rine.

.

Det tror jeg ikke. Hovedproblemet med Rudberg er at hun skriver stinkende dårlig, og da mener jeg rent teknisk, ikke innholdsmessig. Jeg hadde lyst til å klore ut øynene mine etter tre sider, men valgte å legge fra meg boken i stedet. :gluping:

Leser du krim? Kollentoft er bra, begynn med bok 1. Kepler anbefales også.

Og nei, jeg leser ikke chic lit. Er jeg i sydenland og ferdig med alle medbrakte bøker, leser jeg heller dansk, svensk og engelsk krim fra "hotellbiblioteket". Tror jeg hadde angrepet krim på tysk før jeg gadd lese chic lit.

Jeg liker Denise Rudbergs bøker jeg da... har lest alle.

Jeg elsker Maryan Keyes - har alle. På engelsk. Leser alltid chick lit på engelsk om mulig, syns det er best.

Elsker Shopaholic-bøkene. Festlige.

Liker også bøkene til Emily Griffin. Leste, på Korsika forrige uke, nå boka som heter "Something Borrowed" og den var kjempesøt.

Ja, de er jo ofte aldeles grusomt dårlig oversatt, så å lese på norsk blir virkelig øyekloremateriale!

Jeg er altslukende, men har visse kvalitetskrav når det gjelder språket, og innen chick-lit-sjangeren faller de aller, aller fleste gjennom. Den eneste jeg egentlig synes skriver bra, er allerede nevnte Maryan Keyes; alle de andre er skrekkelige i større eller mindre grad.

Nå leser jeg ikke chic lit, men kan bare skrive under på at oversatt litteratur kan bli skikkelig møkk. Leser vel kun amerikansk og britisk litteratur, og da alltid på engelsk. Prøvde meg engang på Ludlum på norsk, da jeg kom over endel av bøkene hans på Mammut utsalg. Makan til dårlig oversettelser skal du lete lenge etter. Nå er ikke Ludlum en wiz with words altså (men knall på plot), men oversatt så ble det rett og slett uleselig Så for all del - les det heller på originalspråket.

Jeg leser bare chick lit på originalspråket. Og jeg leser stort sett Marian Keyes hvor jeg har elsket alle, unntatt Watermelon, som jeg ikke likte. Og shopaholicbøkene er deilig tanketomme.

Ellers har jeg stort sett kost meg med Dorothy Sayers (som man sikkert kan forstå), Jasper Fforde, Alexander McCall Smith og fantasy. Nå leser jeg Game of Thrones-serien. Alt på engelsk.

Eg har gitt opp chic-lit-sjangeren, av same grunn som du beskriv, og gått over til ungdomslitteratur når eg vil lese noko lett. Der finn ein enkle, men gode bøker. Eg har litt inntrykk av at det var nokre få forfattarar som tente mykje på chic-lit, som Helen Fielding, Laura Weissenberg og Mariann Keyes, og så er det veldig mange som vil det same, utan å heilt få det til.

Det same ser ein innafor krimsjangeren. Eg les gjerne P.D. James, Jo Nesbø og andre som kan skrive, men eg gidd ikkje bruke fritida mi på å lese dårleg språk. Og terskelen for å bli utgitt er låg, i desse sjangrene.

Hva med serien til Janet Evanovich den er jo litt i Chik lit sjangeren. Iallfall lettlest og underholdene.

Jeg holder fast ved påstanden min fra 2009 om at Denise Rudbergs Jenny S er en av de, om ikke den, dårligste boka jeg har lest.

Jeg har lest mange bøker, og mye av det har ikke vært særlig høyverdig litteratur. Bare det at jeg husker den fortsatt sier sitt, middelmådige bøker glemmer jeg straks.

Shopaholic har jeg prøvd, og syntes de var dårlige. Men jeg prøve noen av krimforslagene, tror jeg! Og Game of Thrones skal jeg låne av min niese når hun er ferdig, forhåpentligvis snart.

Luftslottet: Jepp: Rudberg burde vært rødprikket og fiskedasket og det som er. Makan! Og jeg nekter å tro at det bare er oversettelsen.

Det er jo i grunnen bare å styre unna den sjangeren, da. Les et ukeblad i stedet, eller en krim?
Livet er i alle fall for kort til å lese dårlige bøker, når det finnes så utrolig mange gode!

Siri Østlid var overraskende underholdende norsk chick lit.