Besøkshjem

Vi har blitt spurt om vi vil være besøkshjem for et barn på samme alder som vår midterste.
Akuratt nå er vi i tenkeboksen.
Det er i denne omgang snakk om hver 6. helg (dele med en annen familie)

Det høres ikke uoverkommelig ut, men jeg hadde satt pris på om noen har erfaringer å dele angående det å binde seg fast over lenger tid, eller bare tanker om det.

Skal vi gå inn på dette er det for lenger tid, ellers blir barnet skuffet.

Må vi ha eget rom til et besøkshjembarnet? Det har vi nemmelig ikke..

Når sant skal sies blir det vel i så fall bare en formalisering og besøk satt i system, barnet er jo hos oss jevnlig likevel 🙂 Men da er det jo vi som sier ja og nei, etter hvordan det passer...

Vi var besøkshjem i to omganger da vi bodde nordpå. Første gangen hadde vi ikke barn selv, og hadde et søskenpar hver fjerde uke som hadde eget rom. Andre gangen fikk vi en gutt på alder med vår eldste, og da hadde vi ikke eget rom til ham. Han lå på madrass inne hos gutten vår. Det er en veldig fin erfaring å ta med seg, selv om det er litt styr og pes de helgene barnet er der. Og jeg mener det at skal man først gå inn på en sånn avtale så skal man være forberedt på å binde seg for en tid. I og med at dere kjenner barnet allerede ser jeg ikke noen grunn til å frykte det?

Vi er besøkshjem for to. Har egentlig aldri opplevd det som problematisk med oppbunden tid - vi har hatt veldig klare avtaler på hva som var minimum, men stor fleksibilitet i forhold til ekstrabesøk. Det har det i perioder vært svært mye av. Oppfølgingen fra barnevernet har vært fra grei nok til direkte elendig (byttet barnevernstjeneste i løpet av oppdragstiden), men samarbeidet med barnas familie svært godt. Én av de to tingene bør helst være på plass, synes jeg.

Eget rom bruker ikke være noe krav for besøkshjem. Vi har bare en to-parantes-treroms leilighet, ett eget barn og er fremdeles helt kvalifiserte for å ha to stykker her.

Farget av egne erfaringer, er jeg veldig på det at man bør sette krav til barnevernstjenesten (om det er de som er oppdragsgiver, da). Forlange oppfølging, forlange dekning av ekstrautgifter, godtgjørelse for tid som går ut i møter og rapportskriving (behøver ikke være mye tid, altså, det kommer an på saken) etc.

Ikke quote meg, forresten.

Jeg var besøkshjem før jeg fikk egne barn, annenhver helg i 3 år, til en multifunksjonshemmet gutt. Den beste erfaringen jeg har gjort i hele mitt liv, absolutt og udelt en positiv opplevelse.
Nå har vi en nabogutt i besøkshjem med jevne mellomrom, han sover på gjesteseng på lillegutts rom - kjempepoppis. Det gir ungene god ballast å få være med å oppleve dette; man deler det man har og ser at også "de svakere" har styrker! Det er viktig livserfaring å ta med seg.