Åpen kjøkkenløsning: Yey or nay?

Jeg er litt nay, men som Gaia sier, det kommer an på planløsningen. Vi har separat kjøkken, men har ikke kjøkkendør, og jeg ønsker meg til og med DET, for å få skjermet kjøkkenet enda mer.

Ja, er kjøkkenet en sånn søttitallstarm uten plass til sittegruppe så er det anderledes. Da ville jeg åpnet. Men er det plass til å være der på en skikkelig måte, flere sammen, ville jeg ikke åpnet. Vi ser etter nytt sted å bo nå, og søt med åpen løsning eller kjøkken uten spiseplass blir ditchet av lista vår fort. Drømmen er et digert kjøkken med plass til både spisestuebordet, barløsning og sofa/kosestoler.

Slik du beskriver den åpne løsningen: Nay.

Hadde det derimot vært en åpen løsning der kjøkkenet allikevel er litt skjult, f.eks at hele rommet har en L-fasong, en del av veggen skjermer og man ikke ser inn på alt kjøkkenrotet når man sitter i sofaen, så er det mer tja/yey.

Jeg liker godt åpne rom, men jeg liker ikke når kjøkkenet blir en del av stuen, eller i verste fall bare en vegg i stuen ol. Og akkurat kjøkkenet synes jeg det er greit å skille av på grunn av rot, støy, matos etc. Nå er jo de fæle lysrørlampene stort sett av markedet, men jeg synes allikevel ikke typisk "kjøkkenlys" er noe koselig å ha i stuen heller.

Vi har et ganske stort kjøkken (nesten 30 kvm) som snart skal renoveres helt - det er/blir et allrom. Vi har dør inn til både stue og gang. Det er glassdør inn til stuen og har man gjester kan man fint sosialisere, eller de kan oppholde seg på kjøkkenet sammen med oss fordi vi har en større sittegruppe der også.

Vi har hatt begge deler og foretrekker helt definitivt åpen løsning.

Det har sikkert noe å gjøre med at vi har flere barn, og da er det greit å ha litt oppsyn med dem mens jeg lager middag. Enten fordi de krangler eller fordi de trenger hjelp med leksene. Da vi hadde eget kjøkken så syntes jeg bare at jeg sprang frem og tilbake mellom kjøkken og stue hele tiden. Nå kan jeg adminitrere alt samtidig som jeg lager mat. Jeg klarer i tillegg å være sosial mens jeg kokkelerer.

Vi har fungerende vifte og en halvhøy barløsning mellom kjøkken og spisestue, så vi kan ikke se det som eventuelt er av rot på kjøkkenet fra stua vår.

Typisk åpen løsning som er fullstendig nay i min bok:




Løsning som kunne fungert:




Jeg likte eksempelet til Teflona forøvrig. Det er jo noe man burde kunne gjøre mange steder med en ellers veldig åpen løsning.

Vi har gått fra lukket til åpen løsning og elsker det. Litt mer motivator til å holde det i orden. Matos er ikke et problem for oss.

Tallulah skrev:

Jeg vil ikke ha følelsen av å sitte på kjøkkenet og se på TV. Jeg vil ha separate rom, både for å kunne ha flere sosiale soner, ikke måtte rydde kjøkkenet med en gang og ikke få matos i sofaen.

Dette.

Candy Darling skrev:

Definitivt åpen. Vi bor på kjøkkenet, og jeg vil ikke stå alene og lage mat og rydde. Alternativet er et veldig stort kjøkken.

Nå har vi en slags romdeler mot stuen (glass), men i realiteten lever vi på 30 kvm pluss soverom og bad.

Mens jeg definitivt foretrekker å være i fred på kjøkkenet; jeg koser meg skikkelig og regner nærmest matlaging som me-time, og jeg kan ikke fordra folk som skal "hjelpe til", de går stort sett mer i veien enn de er til nytte.

Vi har åpen løsning, men den involverer en vinkel, sånn at kjøkkenet likevel føles som et eget rom. Det trives jeg veldig godt med. Jeg ville ikke hatt en kjøkkenet-er-fjerde-veggen-i-stua-løsning.

Kommer an på planløsningen.
Vi valgte å åpne så kjøkken og stue ble en stor L mot to rom som det var da vi kjøpte huset her. Kjøkkenet er i den lille delen av L og sofagruppa i "toppen" og i vinkelen har vi spisebord.
For oss var det den aller beste løsningen, og den som gir oss størst fleksibilitet hvis vi skal ha en haug gjester.
Og så syns jeg ikke det er så himla rotete på kjøkkenet vårt heller, så vi lever helt fint med å ha det synlig fra spisestua selv om vi har gjester her.

Jeg vil gjerne være alene på kjøkkenet, jeg. Vi har et barn som ikke har "indrestemme", så det hadde vært umulig å putle i fred i ro om vi skulle ha hatt åpen løsning. Jeg savner dør til kjøkkenet, slik at jeg kan høre radio mens guttungen spiller dataspill eller ser tv. Slik det er nå, fungerer det ikke med to støykilder.

Der er vi veldig forskjellige, Novla. Jeg føler meg som en femtitallshusmor hvis jeg står og kokkelerer mens gjestene og mannen sitter i salongen og drikker en drink.

Nå er vanligvis grovarbeidet gjort når gjestene kommer, uansett, så det er vanligvis snakk om å hjelpe til med å sjenke champis og holde meg med selskap.

Gjester? Ja, vi bruker tydeligvis kjøkkenet forskjellig. Vi har sjelden gjester, så kjøkkenet brukes mest til hverdagsmiddagslaging. Enten rømmer mannen og jeg inn dit og lager mat sammen, eller jeg lager middag mens mann og elleveåring gjør lekser. Det er det også greit å rømme fra.

Candy Darling skrev:

Der er vi veldig forskjellige, Novla. Jeg føler meg som en femtitallshusmor hvis jeg står og kokkelerer mens gjestene og mannen sitter i salongen og drikker en drink.

Jeg vil veldig gjerne ha gjestene på kjøkkenet mens jeg lager mat. Ikke til å hjelpe til, men for å holde meg med selskap. Det er det jeg savner mest med vårt kjøkken. Det og at Hiawata kan sitte der og spise frokost mens vi lager matpakker, eller gjøre lekser mens middagen er underveis. Allikevel vil jeg ha to soner. Slik at Hiawata og venner kan spille dataspill på stua, og jeg kan lese bok og høre på radio på kjøkkenet.

Vi gikk fra åpen løsning, en liten tarm av et kjøkken, og til et litt større lukket kjøkken. Og jeg ELSKER å lukke døra på kjøkkenet.
Vi bor i et lite hus, og rett utfor (den ene) kjøkkendøra er salongen, så ofte står døra åpen så vi får litt større romfølelse. Men det er så herlig å kunne lukke døra når jeg lager mat, og slippe å høre tv/ungemas/mannmas eller å kunne lukke døra når oppvaskmaskinen går/vifta står på.

Hadde jeg hatt stort hus så ville jeg hatt eget kjøkken med dør. Men bor i et rekkehus på 110 kvadrat og planløsningen og kvadratene tillater ikke det.

GydaG skrev:

Kommer an på planløsningen.

Vi valgte å åpne så kjøkken og stue ble en stor L mot to rom som det var da vi kjøpte huset her. Kjøkkenet er i den lille delen av L og sofagruppa i "toppen" og i vinkelen har vi spisebord.

For oss var det den aller beste løsningen, og den som gir oss størst fleksibilitet hvis vi skal ha en haug gjester.

Og så syns jeg ikke det er så himla rotete på kjøkkenet vårt heller, så vi lever helt fint med å ha det synlig fra spisestua selv om vi har gjester her.

Det er sånn vi har det hos oss også.

Jeg antar at mange vil mene at kjøkkenet vårt er rotete, men det er ikke noe verre enn resten av leiligheten.

Kommer an på.

Vi hadde ei lita stue, et knøttlite kjøkken og et soverom tilknytta stua. Alt var bare smått og trangt.

Åpna opp mellom kjøkken og stue, slik at det i praksis er et stort kjøkken med godt med benkplass, stort spisebord og en liten sittegruppe med et par lenestoler. Soverommet ble TV-stue med sofa.

Synes det er fantastisk med åpen løsning, men hadde også funka med stort kjøkken. Det må være så stort at flere kan sitte der; besøk kan ta et glass vin når man lager mat, ungene kan gjøre lekser, osv.

Jeg pleier alltid å virre rundt med matlaging en times tid etter at gjestene har kommet, så jeg har stor glede av at jeg kan røre i grytene, drikke champagne og føre springende konversasjon med gjestene med vår planløsning – enten de velger å sitte ved kjøkkenbordet eller i sofaen.

Åpent. Og det som Teflona viser lenger opp var kjempefint!

Vi har en slags hybridløsning. Pipa er i veien for full åpning. Men jeg vurderer å finne en løsning så jeg kan åpne litt mer mot spisestue-delen av stua, mest fordi kjøkkenet er litt lite.

Det kommer veldig an på huset. Drømmen er et allrom med salong og kjøkken slik vi har nå, men i tillegg ha en stue som er bare stue. Men må jeg velge så er det store kjøkkenallrommet viktigere enn stue for meg, så jeg sier åpent. Jeg liker slik vi har det nå hvor folk kan sitte ved spisebord, ved kjøkkenøya og i salongen og gjøre litt forskjellig og samtidig være i samme rom.