Når dere er på overnatting hos foreldre/svigers

Her står ikke besteforeldrene opp, nei. Så da bytter vi som regel på det. Mannen er litt mer våken om morgenen, så han står nok opp oftest.

Mamma står aldri opp. Hadde pappa levd, hadde han gjort det.

Svigerforeldrene mine står opp, når vi en sjelden gang overnatter der.

Når vi er hjemme hos mine foreldre står stort sett alltid mamma opp, og nyter det.. 🙂 Hvis jeg tenker på å la henne sove lenge, blir hun fornærmet. Dette er hennes og snuppas tid alene! Koselig synes jeg!

Hos svigers har det aldri vært tema at de skal stå opp med snuppa, eller, at snuppa kunne være med dem alene. De er våken tidlig uanett.. Men sånn er det, de er gode med andre ting! 🙂

Da vi hadde små barn og overnattet hos våre foreldre forventet vi aldri at de skulle stå opp og ta seg av barna. Når man blir eldre er det slitsomt med små barn i huset, for noen. Vi er forskjellige slik. Noen er spreke og syns det er helt greit, mens andre har behov for sine rutiner selvom barn og barnebarn er på besøk.

Jeg vet ikke hvordan det vil bli når jeg blir bestemor (noe jeg håper å få oppleve). Men jeg vet at når jeg har kommet meg opp av senga da er det masse kos og aktivitet med barnebarna, definitivt. Men dersom jeg trenger søvnen for å orke å ta vare på mine barnebarn senere ja, da får foreldrene ta dem om morgenen.

Jeg står opp.
Mormor er syk og har nok med segselv.

Svigers bor så nære at vi aldri overnatter der.

Vi overnatter så og si aldri hos svigers, kun i forbindelse med julefeiring. Det tar oss 2 minutter å kjøre til dem. Vi har stått opp med Lille selv der.
Vi overnatter et par ganger i året hos mine foreldre, som også bor et par minutter unna med bil. Det er i forbindelse med jul/påske, eventuelle kosekvelder. Siden vi da sover på samme rom som Lille, blir det oss som står opp med henne.

Vi overnatter stort sett bare med mine foreldre når vi er på hytta med dem og i jula. De har pleid å stå opp med S de fleste av dagene vi har vært sammen, dog har det hendt at de har sagt at de ikke er klare før klokken syv.

Vi bor ganske nærme mine foreldre, men det hender jeg og lillegutt overnatter der. Pappa legger han og tar natta og mamma står opp om morgenen. De vekker meg vanligvis i 07-08-tida med ferdig frokost og greier på bordet Da har de vært oppe en stund... Dette gjør de for å avlaste meg, snille mamman og pappan min

Svigers bor langt avgårde, og klarer ikke se etter lillegutt et kvart sekund. De har overhodet ikke kontroll på ting så det er utenkelig å la dem være alene med han.

Jeg overnatter ikke, det er det bare barnet som gjør. Ergo står ikke jeg opp med barnet heller.

Besteforeldrene står opp, hver gang, fordi de har lyst! 😀

Stort sett står vi opp med barna, i hvert fall de minste. Svigers tar dem litt oftere om morgenen. Det er kanskje 50/50 om det er dem eller oss?

Mamma kan ikke ta dem om morgenen, hun har helseproblemer som gjør at hun ikke er mennesker før langt ut på formiddagen.

Pappa kan, i og for seg, men er ikke noe særlig flink med de minste. Store barn håndterer han derimot fint alene, så det siste året har han av og til tatt de to store mens jeg sov med den minste.

Når vi er hjemme hos foreldrene mine (50 mil unna, ikke ofte mao) så er det jeg og gubben som står opp. Det overrasket meg egentlig litt at mine foreldre ikke stod opp helt av seg selv og tilbød oss et par timers ekstra søvn første gangen det skjedde. Nå har jeg vent meg til at det er sånn det er - men jeg håper og tror at jeg selv tenker og velger annerledes om jeg engang får barnebarn.

Når vi er hos mine foreldre ( de bor 2t unna, og vi er der ca en gang i mnd) står de alltid opp med barna. Dette er noe de vil, har aldri forventet/ forlangt det av dem egentlig. Mine svigerforeldre bor langt unna ( 10 t) og vi er der 3-4 ganger i året. De står aldri opp med barna. Ligger gjerne til 9-10, synes det blir litt slitsomt å hysje på barna i tre timer🙄 før andre i huset gir lyd fra seg. Det er greit for meg at de ikke står opp kl seks, men hva med åtte f.eks? Vi er der tross alt ikke SÅ ofte. Svigermor har stått opp et par ganger, men da er det alltid når det er minn mann sin tur til å stå opp med barna.
Men den diskusjonen ( hvor synd det er på gullgutten🙄🙄🙄!!) kan vi kanskje ta en annen gang:D)

Når vi er hos mine foreldre tar de mini om de ikke skal på jobb. Nå er vi der kanskje 2 ganger i halvåret da. Svigers har vi aldri overnattet hos og hadde vi gjort det hadde de ikke tatt mini.

Vi er visst heldige ser jeg. Svigerforeldrene mine står opp med Snuppa og tar henne på natten og plasserer oss langt unna slik at vi skal få sove. skal de på jobb, så står selvsagt vi opp med dem.

Foreldrene mine bor nær oss, men Snuppa overnatter der en gang i mellom, og er vi på hytta sammen, så står forledrene mine opp.

Mannen er A-menneske så han står som oftest opp. Hvis det er behov for det så står svigermor gjerne opp med Snupp, men en av oss pleier som oftest å stå opp for så å kubbe på sofaen hvis vi er trøtte. De gangene jeg har overnattet hos mamma så har hun stått opp, overnatter hun her så er det gjerne fordi jeg har behov for avlastning på søvnfronten (hun bor like ved oss.) Jeg har aldri bedt pappa om å stå opp når jeg også sover hos ham, da han er ekstremt trøtt om morgenen. Da går jeg heller og legger meg en times tid når han står opp.

Når vi overnatter hos mannens yngste søster er det hennes barn (på hhv 11, 9 og 5) som står opp med Snupp. Det er veldig deilig, for de er supre barnevakter.

Lillegutt overnatter forresten alene ca en helg annenhver mnd hos foreldrene mine utover den natten iblant jeg er der med han (hvis jeg ser en kino og sover der f.eks), og de plukker han opp etter barnehagen og gir han middag når ting ikke går helt i hop med jobbskjemaene en gang nå og da. Veldig bra!