Er du veldig realistisk i din giverglede?

Maverick skrev:

Jeg gir hovedsakelig til religions- og politisk nøytrale, tunge organisasjoner. Det vil si som oftest Røde Kors og Leger uten grenser. Småprosjekter funderer jeg litt mer på, det kommer an på "tonen" og hvordan det hele fremstår.

Slik tenker jeg også

Flubby skrev:

Jeg gir penger, og er fullstendig klar over at mye av pengene som doneres, går til administrativt arbeid og til ulike støttefond. Jeg gir fast til lokalavdelinga i Dyrebeskyttelsen, der går 100% av midlene til arbeidet for dyrene <3

De som er med i Innsamlingskontrollen garanterer at maksimalt 35 % går til administrasjon. Lokalleie og lønninger til HR, regnskap, IKT med mere og mye av planlegging regnes som administrasjon. Jeg synes ikke det er så ille.

Katta skrev:

Jeg gir til store, etablerte organisasjoner og jeg velger å gi fast fremfor å gi på hype rundt aksjoner. Jeg får helt mark av sånt som tv-aksjonen som jeg vet mange andre liker, der vi går rundt og kjenner på vår kollektive godhet og føler oss som verdens mest gavmilde folk. Men greit nok, det er stort sett greie formål og da er det jo fint de får penger.

Ja, omtrent sånn. Vi gir hvis det kommer bøsse på døren, altså, og oppfordrer barna til å gi av egne penger også, men det er mest som opplæring, egentlig.

Fast gir vi til Plan og Flyktningehjelpen, også har vi ulike gaveprosjekter til jul, som oftest fra Røde Kors. Når det er helt spesielle kriser, gir vi også ekstra til nødhjelp, det er mer øremerkede prosjekter.

Jeg er veldig glad i jobben LUG gjør. Ikke så glad i kampanjene de kjører. Jeg har endt opp med å droppe dem på min liste.

Jeg pleier aldri å gi små organisasjoner med mindre det er noe helst spesielt som treffer meg i hjertet.

Vi har fadderbarn i Plan og har hatt det i veldig mange år. Ungene har også stor glede av det og lærer mye av å sende brev/få brev, lese om landet ect. Jeg ser på dette som en blanding av veldedighet og oppdragelse av egne unger. Kommer helt klart til å fortsette med det.
Jeg er medlem i dyrebeskyttelsen og legger ned mange timer frivillig arbeid der hver år. Mannen gir fast til lege uten grenser.


Akkurat i år har jeg lyst til å gi noe ekstra i forhold til den forferdelig situasjonen i Syria, men usikker på hvem jeg da helst bør gi til.

him skrev:

...
Hva tenker dere? Er det forskjell på organisasjoner? Vurderer dere hvem dere gir til? Hva tenker dere om de bittesmå nyskapningene som feks dråpen i havet. Eller hjelpeorganisasjonene som har et veldig smalt fokus som feks åpen dør?

Ja det er forskjell på organisasjoner, jeg kunne aldri gitt til en organisasjon som kan tenkes å bruke mine midler til misjonering. Jeg velger helst organisasjoner med fokus på langsiktige virkninger, som opplæring av lokale folk slik at prosjektene kan ha en framtid som selvgående og arbeid med bedring av kårene bl.a. for menneskerettigheter.

Nyskapninger får jeg sjeldent med meg, så f.eks. Dråpen i havet måtte jeg lest meg opp på før jeg ev. valgte å gi noe.

Jeg gir stort sett bare til store, etablerte organisasjoner som jeg oppfatter som seriøse og etterrettelige. Jeg gir fast til en håndfull (Redd Barna, Amnesty, Røde Kors, pluss et fadderbarn gjennom SOS Barnebyer), og støtter aksjoner i ny og ne, og så tar jeg alltid en runde når julelønnen kommer og sender til litt varierende steder. Nesten alltid Bymisjonen, og i år dessuten Leger uten grenser, Røde Kors og Norsk Folkehjelp.

Jeg synes ellers det er merkelig når jeg hører om folk som klager over at en viss del av pengene går til administrasjon. Det er jo kjempeviktig å gjøre en skikkelig administrativ jobb når penger skal fordeles og hjelp skal ytes, så man vet at pengene kommer til nytte og når frem dit de skal! Det er jo sannsynligvis liten nytte i å sende en pengepose inn i et nødhjelpsområde og sette den fra seg der.

Ja, helt klart, Skilpadda, helt enig med deg. Jeg tror folk ser for seg den diskusjonen som var rundt Krybbedødforening og andre som benyttet telemarketere, der omtrent 80 % gikk til lønn til dem som ringte.

Det er ett aspekt, Candy, men jeg tror faktisk at mange mener at man ikke skal tjene penger på veldedighet og ser for seg at det skal være mulig å drive Redd Barna og Røde Kors kun basert på frivillig innsats.

Candy Darling skrev:

Ja, helt klart, Skilpadda, helt enig med deg. Jeg tror folk ser for seg den diskusjonen som var rundt Krybbedødforening og andre som benyttet telemarketere, der omtrent 80 % gikk til lønn til dem som ringte.

Ja, klart. Og jeg gir aldri penger via telefon-"salg". Jeg sender inn penger selv, vanligvis via organisasjonens egen nettside.

Teofelia skrev:

Det er ett aspekt, Candy, men jeg tror faktisk at mange mener at man ikke skal tjene penger på veldedighet og ser for seg at det skal være mulig å drive Redd Barna og Røde Kors kun basert på frivillig innsats.

Ja, det var den ideen jeg tenkte på. Det er ressurskrevende å samle informasjon, analysere, planlegge, distribuere og ikke minst kvalitetssikre, og det er utopisk å tro at man skal kunne gjøre alt dette i en stor organisasjon uten å ha profesjonelle, det vil si lønnede ansatte.

Teofelia skrev:

Det er ett aspekt, Candy, men jeg tror faktisk at mange mener at man ikke skal tjene penger på veldedighet og ser for seg at det skal være mulig å drive Redd Barna og Røde Kors kun basert på frivillig innsats.

Det er som kjent bare legemiddelindustrien som ikke skal tjene penger på folks elendighet.

Plan får ingen av mine penger. De gjør sikkert mye bra, menjeg syns markdsføringstrategien deres med norske kjendiser osm reiser itl Afrika og holder små sorte barn er helt forkastelig, og bidrar til å opprettholde myter om Afrika som ontinent, og forsterker oss-og-dem-holdningen. Den barbie-saviour-greia funker ikke for meg.

Skilpadda skrev:

Jeg synes ellers det er merkelig når jeg hører om folk som klager over at en viss del av pengene går til administrasjon. Det er jo kjempeviktig å gjøre en skikkelig administrativ jobb når penger skal fordeles og hjelp skal ytes, så man vet at pengene kommer til nytte og når frem dit de skal! Det er jo sannsynligvis liten nytte i å sende en pengepose inn i et nødhjelpsområde og sette den fra seg der.

Ja, jeg syns en eller annens svar på Listhaugs kritikk om at pengene til NOAs gikk til å lønne byråkrater i Norge var bra; om at de tilbyr juridiske tjenester, og noen må nødvendigvis lønnes for å gi dem.

Jeg synes det er veldig mye skumlere med organisasjoner som ikke bruker penger på administrasjon omtrent. Hva gjør de da, strør pengene utover på måfå? Selvfølgelig må det gå noe til planlegging og folk, men viktig at det er gjennomsiktige regnskap og ordnede forhold.

Jeg gir som regel til de store og kjente, som benytter fagpersonell og har overblikk og kunnskap og stordriftsfordeler - og som kan opprettholde trykket når "Gunnar og Kari" slutter. Små org er alt for avhengige av ildsjeler. Hva skjer med skoler og barnehjem når disse dør? Ingen tar over, ihvertfall!

Støtter Sos barnebyer fast via fadderbarn, men det er mest for å oppdra egne barn. Ellers setter jeg inn litt her og litt der. Kunne nok også gitt til noe lite og ideelt hvis jeg kjente personene bak.

Jeg gir fast gjennom året til Utviklingsfondet og Leger uten grenser, det er viktig for dem å ha forutsigbare inntekter. Jeg gir til tv-aksjonen, og jeg gir ekstra til jul, men til jul handler det minst like mye om den indirekte mottakeren - dvs at ungene får "geiter" og "kyllinger" og tenker på noe annet enn egne gaver i jula. De siste årene har dette kommet på ønskelistene deres helt uoppfordra, og det synes jeg er hyggelig.

Dette med små og store organisasjoner er litt både-og, det hender jeg gir til små organisasjoner også, men da er det fordi jeg har personlig kjennskap til de som driver dem.

Skilpadda skrev:

Jeg synes ellers det er merkelig når jeg hører om folk som klager over at en viss del av pengene går til administrasjon. Det er jo kjempeviktig å gjøre en skikkelig administrativ jobb når penger skal fordeles og hjelp skal ytes, så man vet at pengene kommer til nytte og når frem dit de skal! Det er jo sannsynligvis liten nytte i å sende en pengepose inn i et nødhjelpsområde og sette den fra seg der.

Det fikk meg til å tenke på all pepperen Røde Kors fikk, først og fremst fra en eller annen FRP-er (og dermed baller det jo på seg ...) da de fikk TV-aksjonen, fordi de hadde så veldig mye penger på bok.
At det var beredskapsfondet som gjør Røde Kors i stand til å hive seg rundt og kunne sette opp et feltsykehus i morgen tidlig fremfor å måtte spare i 6 mnd, var helt irrelevant. De hadde penger.

Noe så teit. Jeg jobbet med bistand tidligere. Noen tok kontakt pga hadde besøkt et tidligere flott lite lokalt prosjekt. Noen få år etterpå lå alt bokstavelig talt i ruiner. De lurte på hvorfor. Jeg sjekket, og det var en kombo av dårlig budsjettering mht innkjøp (mangel på fagkompetanse) og ikke minst at en av frontfigurene ga seg og ble etterfulgt av en alkoholiker som ingen hadde respekt for lokalt. Vips lå alt i grus.

Det er en egen bevegelse dette, "rasjonell veldedighet", jeg hørte en podcast om det nylig. Et typisk eksempel er at for det det koster å trene EN førerhund for en amerikansk blind person, så kan du operere hundrevis av blinde mennesker i fattige land og gi dem synet tilbake. Og burde man ikke da prioritere det siste?

Men selv om jeg syns det kan være lurt og stoppe og tenke over hvor man får mest hjelp for pengene, så tror jeg det å gi handler om mer enn akkurat hjelpen, det handler også om hva som skjer med meg selv når jeg gir. Man redder sikkert flere liv for pengene når man gir til en organisasjon som vaksinerer barn, enn til Kreftforeningen, men begge gjør viktig og bra arbeid, og begge bør finnes. Og når jeg gir til Kreftforeningen så gir jeg også noe med tanke på de jeg var glad i som had dødd av kreft.

Den rumenske tiggeren: rasjonelt skal man ikke gi. Det støtter opp om en trafikk som i det større bildet virkelig ikke fører noe godt med seg. Jeg tror likevel at det som skjer i møtet mellom hånden som gir og hånden som får har en selvstendig verdi i det møtet og at det å gi til en tigger ut fra det perspektivet kan være en fin handling. I tillegg til at han jo får mat den dagen, selvsagt.

Ja, jeg er enig, Polyanna. Og jeg tenker litt sånn på flere områder. Blant annet orker jeg nesten aldri å gå inn for å boikotte tvilsomt produserte varer (fordi det er så tidkrevende å være sikker på at man vurderer riktig), men jeg tenker ofte på produsenter/leverandører som jeg har lyst til å støtte, og prioriterer å bruke pengene mine på det. For dersom jeg støtter en aktør som gjør noe bra, så er jo det bra, selv om jeg ikke har en totalt optimalisert pengebruk på alle områder. Og jeg gir penger til tiggere som da får mat den dagen, og det er en fin ting, selv om det sikkert ikke er den objektivt beste tingen i verden som den tyvekroningen kunne vært brukt til. (Eller jeg bruker penger på museumsbutikker og kulturaktiviteter, fordi jeg synes museer og teater er bra ting og at man skal oppmuntre folk som driver med slikt, selv om jeg naturligvis kunne sendt pengene til nødhjelp i stedet.)

Jeg syns dyrebeskyttelsen er et annet godt eksempel. Det er vanskelig å rasjonelt forsvare at man gir penger til å ta vare på hjemløse katter foran å redde livet til barn som sulter i hjel eller dør uten medisiner. Men jeg vil virkelig helst ikke leve i et land der ingen plukker opp de som har det vondt rett foran nesa på seg, om det er katter eller unger, fordi "tenk på de som sulter i Afrika".

"Hver gang du klapper en hund, øker du det gode i verden", sa Tor Åge Bringsværd en gang. Det synes jeg er en fin tanke. (Selv om den ikke bør bli en sovepute heller, altså.)