"Fra barn til borger" - dokumentar

~TM~ skrev:

Sjarmerende juletale... Not.

Trodde nesten det var tull.. Men tydeligvis ikke.

Denne brukte jeg 45 minutt på å se nå, og jeg angrer på at jeg så den. Jeg ble bare trist og sitter igjen med en vond klump i magen...
Jobber som pedagog, og jeg håper virkelig at barna blir mer anerkjent i det daglige enn hva denne dokumentaren viser. 🙁

Musemus skrev:

Denne brukte jeg 45 minutt på å se nå, og jeg angrer på at jeg så den. Jeg ble bare trist og sitter igjen med en vond klump i magen...
Jobber som pedagog, og jeg håper virkelig at barna blir mer anerkjent i det daglige enn hva denne dokumentaren viser. 🙁

De gjør det.

Jeg har erfaring med en av lærerne i denne filmen, og erfaringen er en helt annen enn det som fremstilles. Streng og med klare regler, ja. Men også varm og omsorgsfull, og det så vi ikke noe til i denne filmen.

Jeg hadde jo barn på denne skolen en gang, og ut fra det jeg har lest om filmen (jeg har ennå ikke sett den selv) kjenner jeg ikke igjen beskrivelsen.
Jeg hadde bare positive erfaringer med førsteklassing der, lærere, rektor, inspektør og AKS var fantastiske i mine øyne. Trygt og godt, et varmt og inkluderende miljø, og glade barn som fikk opplæring tilpasset deres nivå. Min sønn, som dro derfra da han skulle begynne i tredje (går nå i sjette), snakker fremdeles om den skolen og ønsker seg tilbake.

Hvis vi ser bort fra et par grelle og kanskje nokså tendensiøst vinklede scener, synes jeg filmen først og fremst viser hvor stor overgang det er for et barn å skulle venne seg til klasseromsundervisning, og hvor problematisk vanlig klasseromsundervisning egentlig er. I en ideell verden skulle jo barna ha vært i mye mindre grupper og fått mye mer personlig kontakt mye lenger enn de gjør.

Toffskij skrev:

Hvis vi ser bort fra et par grelle og kanskje nokså tendensiøst vinklede scener, synes jeg filmen først og fremst viser hvor stor overgang det er for et barn å skulle venne seg til klasseromsundervisning, og hvor problematisk vanlig klasseromsundervisning egentlig er. I en ideell verden skulle jo barna ha vært i mye mindre grupper og fått mye mer personlig kontakt mye lenger enn de gjør.

Det er jeg enig i. Da eldsten begynte der, var det nettopp en av tingene jeg satte så stor pris på - de var bare ti i klassen (de hadde valgt å dele 30 barn inn i tre klasser i stedet for to) og fikk mye en-til-en-oppfølgning av en nydelig lærer som så alle ungene der de var.
Men sånn egentlig bør jeg pelle meg langt ut av denne diskusjonen, all den tid jeg faktisk ikke har sett filmen og bare synsføler basert på min egen erfaring.

Enhjørning skrev:

Det er jeg enig i. Da eldsten begynte der, var det nettopp en av tingene jeg satte så stor pris på - de var bare ti i klassen (de hadde valgt å dele 30 barn inn i tre klasser i stedet for to) og fikk mye en-til-en-oppfølgning av en nydelig lærer som så alle ungene der de var.
Men sånn egentlig bør jeg pelle meg langt ut av denne diskusjonen, all den tid jeg faktisk ikke har sett filmen og bare synsføler basert på min egen erfaring.

Det er jo fantastisk! Her er klasser på oppunder 30 helt vanlig.

Toffskij skrev:

Hvis vi ser bort fra et par grelle og kanskje nokså tendensiøst vinklede scener, synes jeg filmen først og fremst viser hvor stor overgang det er for et barn å skulle venne seg til klasseromsundervisning, og hvor problematisk vanlig klasseromsundervisning egentlig er. I en ideell verden skulle jo barna ha vært i mye mindre grupper og fått mye mer personlig kontakt mye lenger enn de gjør.

Helt enig!