Pusher du egne grenser?

sjuggerpløm skrev:

Får legge til at jeg aldri begir meg ut på noe som kan være farlig for pasienten, med mindre jeg v e t at jeg kan gjøre det forsvarlig og skikkelig.

Jeg er glad jeg stort sett driver med maskiner jeg, for jeg har ødelagt en hel del, og gjort nok av screw ups. Men man lærer. De kommer sjeldnere nå enn før.

Jeg synes jeg hiver meg uti nye ting hver eneste uke. Ingen dag er lik, ingen elev er lik. Det er kjempespennende, og samtidig utmattende. Jeg er glad når jeg slipper de fagene jeg ikke kjenner meg stø på, for jeg er en mye bedre lærer når jeg er en faglig trygg lærer. Men de gangene jeg har vært nødt til å ta fag jeg ikke er komfortabel med (les gym og k&H) har det da gått ganske så bra like vel. Jeg hadde nok vært gladere i utfordringer om det var satt av bittelittegranne tid til å kunne møte dem på en god måte.

Der jeg jobber nå er de ganske utstrakt bruk av learning by doing.
Gårpå noen skreller av og til, heldigvis ikke så ille skreller.
(dog var mitt første tollregnskap ikke akkurat noe å skryte av. Ingen kunne hjelpe meg og jeg så på gamle regnskap for å finne ut hva jeg skulle gjøre. For å toppe det var regnskapet jeg så på full av feil så jeg ble en smule forvirret)

Jeg tror jeg skal nøye meg med å summere opp at når jeg sier jeg pusher grenser så er det med fallhøyde som er ... stor. :ikkesåanonymmedjobbansiktpå:

Gremli Skremli skrev:

Jeg ser det som en gyllen sjanse til å lære nye ting, og lærer meg det mens jeg forberede meg. Ikke bare det, men jeg formidler det på en utmerket måte.

Jeg tror du misforsto meg. Jeg har ikke noe imot å undervise i nye emner hvis jeg har forberedt meg, og jeg liker absolutt også å lære nye ting. Det jeg snakket om var å komme inn i klasserommet for å snakke om noe man ikke har satt seg inn i i det hele tatt. Det har jeg, ganske ufrivillig, gjort noen få ganger. Ikke særlig artig.

Ja, i perioder litt vel mye kanskje.
Jeg vil gjerne klare det aller meste selv, kunne det aller meste og ha god kompetanse på alt jeg skal utføre. Og det går ikke alltid.

Ja. Der andre sier "ingen vits i å prøve". Sier jeg "verdt ett forsøk". Og joda jeg har lykkes - og den følelsen er god 🙂

Jeg leker heldigvis ikke med menneskeliv. Bare penger. Og, eh, folk, men de dør jo ikke.

alfaCharlie skrev:

Jeg leker heldigvis ikke med menneskeliv. Bare penger. Og, eh, folk, men de dør jo ikke.

Ditto her..

*tenkte forresten på deg når jeg forlot Ullevål Stadion på lørdag - alle de menneskene med hjelmer hev seg opp i master og scenerigger.. Tanken "Wææææ - skummelt høyt" slo meg vel mer enn en gang, og FOR en jobb å rigge ned den scenen igjen - hvordan har man egentlig kontroll??*

Når jeg tenker meg om leker jeg best med sikkerhetsnett. Jeg gjør gjerne ting jeg ikke har gjort før, men ikke hvis det kan gå veldig galt. Jeg vil altså ha bakvakt tilstede når jeg gjør ting jeg ikke kan. Og med den jobben min tror jeg det er riktig også. Når det gjelder å sette meg inn i nye ting jeg ikke har gjort før, men som ikke er sånt som kan gå galt i løpet av minutter, gjør jeg gjerne det. Å lære nye ting og utvide horisonten er det som gjør jobben interresant i lengden synes jeg.

Fløyel skrev:

Ditto her..

*tenkte forresten på deg når jeg forlot Ullevål Stadion på lørdag - alle de menneskene med hjelmer hev seg opp i master og scenerigger.. Tanken "Wææææ - skummelt høyt" slo meg vel mer enn en gang, og FOR en jobb å rigge ned den scenen igjen - hvordan har man egentlig kontroll??*

Kontroll?

alfaCharlie skrev:

Kontroll?

Hvor alle ting skal? Det stod jo hundrevis av kasser der -
Hva skal hvor? Hvem gjør hva? Uoversiktelig for en konsert-publikumer.. Og fryktelig skummelt helt - for den scenen var høy!

Jeg blir pushet svært lite, egentlig. Og det plager meg litt. Jeg blir litt pysete av å alltid ha det ganske trygt.

Fløyel skrev:

Hvor alle ting skal? Det stod jo hundrevis av kasser der -
Hva skal hvor? Hvem gjør hva? Uoversiktelig for en konsert-publikumer.. Og fryktelig skummelt helt - for den scenen var høy!

Jeg har kontroll.

Nah, de som går opp i høyden er sikret, og har gjort det før. Mange ganger. Kassene har sine dedicated trucker, og er sortert og noenlunde merket etter hva slags "stasjon" de hører hjemme på.

Og alle gjør det de får beskjed om å gjøre.

alfaCharlie skrev:

Jeg har kontroll.

Nah, de som går opp i høyden er sikret, og har gjort det før. Mange ganger. Kassene har sine dedicated trucker, og er sortert og noenlunde merket etter hva slags "stasjon" de hører hjemme på.

Og alle gjør det de får beskjed om å gjøre.

Imponerende jobb ihvertfall

Fløyel skrev:

Imponerende jobb ihvertfall

Takktakk, skal bringe det videre til stage manager. (Den soppen.)

Jepp. Jeg får stadig vekk brynet meg på ting jeg ikke kan, må lese meg opp, snakke med masse folk - inklusive mennesker jeg ikke forstår en pøkk av hva sier i utgangspunktet (kvantemekanikk sa du? mhm :nikker megetsigende: ), prøve å forstå ting som virker komplett utilgjengelig, være med på ting og situasjoner jeg ikke har vært med på før osv.
Men det går vanligvis greit, og det er veldig, veldig morsomt 🙂
Jobben min er den aller beste!

Tja. Noenting tar jeg på strak arm, andre ting kan jeg grue meg lenge for å gjøre.

Jeg er også fascinert over hvor grensa må gå. Tror kanskje også de på nabokontoret føler de pusher grenser når de blir superstresset av å skulle lage klar ei kasse med vekslepenger på kr 500,-.

tink skrev:

Tja. Noenting tar jeg på strak arm, andre ting kan jeg grue meg lenge for å gjøre.

Jeg er også fascinert over hvor grensa må gå. Tror kanskje også de på nabokontoret føler de pusher grenser når de blir superstresset av å skulle lage klar ei kasse med vekslepenger på kr 500,-.

Jeg har i det siste hatt litt å gjøre med en del av bransjen som er noe mer institusjonspreget enn hippiene jeg vanligvis dealer med. Det har vært interessant.