Ruinert av begravelse?

For at vi skal vite, tenker jeg, at uansett hvordan livet kræsjlander, så skal vi ikke dumpes i en navnløs grav, som et annet dyr?

For mange betyr det jo en del.

Mrs. S skrev:

Det er altså en søknad, og tungvint så det holder.

Begravelsesbyrået vi benyttet når pappa døde var utrolig flinke med alt. De støttet mamma på valgene hun tok, pushet ikke på dyre ting, og foreslo billigere alternativer. I tillegg tok de seg av søknaden om støtte til gravferden for henne, og de var bare kjempeflinke. Vi har benyttet oss av samme gravferdsbyrået til alle døsfallene i familien, og jeg har opplevd dem som vedlig god støtte og viktig nærvær under begravelsene.

Hattifnatten skrev:

Det varierer fra sted til sted.
Du har rett på fri enkeltgrav. Det koster ingen ting og den beholder man frem til sletting. Skal du ha familiegravsted må man feste gravsted og da kommer de festeavgifter også for egen grav. Festeavgiftene varierer fra kommune til kommune.
Kremasjon koster litt mer enn vanlig grav på tidspunktet dødsfallet skjer siden kremasjonen skjer akkurat da, men på sikt ved familiegravsted blir det billigere fordi det er plass til 6 urner på ett gravsted og man sparer derfor det hele inn på festeavgifter.

Hva skriver du egentlig her? At dersom ene av to partnere dør, så må det betales en festeavgift for at den andre partneren skal få satt ned urnen i graven når h*n dør, frem til det skjer? Og hva mener du med at kremasjon blir dyrere fordi det skjer akkurat da? Begravelsene er jo stort sett innen en uke etter dødsfallet?

Interessant tråd altså, får meg til å gjøre opp noen tanker.

Har jo sett i noen dødsannonser at det står at "begravelsen har funnet sted i stillhet" etc. Man kan vel avtale med ev gjenlevende at man ikke offentliggjør at det skal være begravelse? Sånn at eventuelle folk man ikke vil ha i sin egen begravelse ikke kommer? Skrive i testamente kanskje?

Jeg har kun lest hovedinnlegget og innser at jeg nok svarer litt off topic siden tråden nå har blitt så lang. Likevel, min erfaring er at det meste koster - mye. Vi var så mentalt slitne etter en lang sykdomsperiode med treern vår, at vi ikke orket å tråkke til noe særlig selv i forbindelse med begravelsen. Det ble til at byrået ordnet seremoni, program, dekking av bord etc på lokaler etterpå og søknader hit og dit. På den spesifiserte regningen i etterkant kunne vi se at de hadde en sats på 700 kroner for å legge hvit duk på bordene ...

Så ja, det koster skjorta. Nå fikk vi dekket deler av utgiftene fordi den avdøde var under 18 år, men sykdomsperioden og dødsfallet gjorde et solid innhugg i sparekontoen vår. Det er vel en av de tingene jeg kan finne på å være bitter på fremdeles.

Polyanna skrev:

Hvordan er det med ikke-kirkelig begravelse, egentlig?

Jeg er ikke medlem i statskirken, og for tiden heller ikke medlem i HEF. Blir det dyrere og mer kronglete da?

Det blir dyrere, men ikke mer kronglete. Vi hadde humanistisk begravelse for min far, men ingen av oss var medlem. Derfor måtte vi betale mer. Jeg ser at gravferdsseremoni nå koster 3000,- for ikke medlemmer, og er gratis for medlemmer. Hjemmebesøk, rådgivning etc koster også ekstra hvis man ikke er medlem. Priser her.

Jeg lurer på om vi betalte 1500,- eller noe sånt i 2003, og det synes jeg var et svært godt tilbud med tanke på den fantastiske jobben vår representant fra HEF gjorde med hjemmebesøk og tale og seremoni og alt. Der var det nok litt lavere timespris enn hos begravelsesbyrået, gitt.

Polyanna skrev:

Hvordan er det med ikke-kirkelig begravelse, egentlig?

Alle kommuner er pliktig å ha livssynsnøytrale gravferdslokaler. At det ikke funker helt slik i praksis, vet alle vi som leser medlemsbladet til HEF jevnlig.

Den flotteste begravelsesseremonien jeg har vært i, var i et kulturhus i regi av HEF. Da ble jeg "omvendt" og meldte meg sporenstreks ut av statskirken og inn i HEF. Hadde tenkt på det en god stund allerede, altså.

smilefjes skrev:

Men hvem bestemmer over en gravferd?
Kan jeg regne med at jeg bestemmer over min mors begravelse selvom jeg ikke har snakket med henne på årevis?
Må jeg betale for å få begravet henne hvis jeg ikke vil?

Worst case scenario er at du (dersom du var barnløs) hadde bodd med samboeren din i flere tiår, og så dør han og hans foreldre (nærmeste pårørende da) som kanskje ikke har hatt kontakt på tyve år henter han "hjem" til andre enden av landet for å ha graven nær seg.
Er man gift, er man hverandres nærmeste pårørende og bestemmer også over hverandre dersom man f.eks. blir alvorlig syk/liggende i koma og hva som skjer når man dør.

emm skrev:

Blomster i kirken er vel ofte krans fra barna og bårebukett, dyrt nok det.

Ja selvsagt. Jeg trodde det ble ment blomsterpynt utenom dette, har sett det noen ganger.

-ea- skrev:

Worst case scenario er at du (dersom du var barnløs) hadde bodd med samboeren din i flere tiår, og så dør han og hans foreldre (nærmeste pårørende da) som kanskje ikke har hatt kontakt på tyve år henter han "hjem" til andre enden av landet for å ha graven nær seg.

Bare av ren nysgjerrighet, hvor defineres det hvem som er nærmeste pårørende i et samboerskap? Gjelder samme definisjon isåfall overfor alle offentlige etater? Kan en evt definere dette selv, gjennom f.eks samboeravtale, testemente etc?

Er det riktig at man kan slippe alle utgifter ved å donere kroppen til forskning? (Hvis man uansett ønsker å gjøre dette og hvis de etterlatte respekterer dette ønsket)?

Kan man ta med seg urna hjem og grave den ned i hagen, for å slippe å betale for en urneplass på kirkegården?

:gjerrig og likegyldig:

Olympia skrev:

Kan man ta med seg urna hjem og grave den ned i hagen, for å slippe å betale for en urneplass på kirkegården?

Nei, det tror jeg ikke er lov. Det er vel krav til drenering og greier på gravsteder. Tror jeg?

Det du derimot kan gjøre, helt gratis, er å la urna stå på peishylla. :har sett for mange dårlige vitsetegninger:

Nei, urna må gravlegges på godkjent gravsted innen seks mnd. etter kremeringen, med mindre man får tillatelse til askespredning.

-ea- skrev:

Det du derimot kan gjøre, helt gratis, er å la urna stå på peishylla. :har sett for mange dårlige vitsetegninger:

Nope. Det er ikke lov.

Eller avdøde kan søke fylkesmannen om å få spredd asken sin på et godkjent sted.

"Now there's three things we can do with your mum. We can bury her, burn her, or dump her."

Pelle skrev:

Eller avdøde kan søke fylkesmannen om å få spredd asken sin på et godkjent sted.

Du snakker om å leve et liv etter døden ...

Det er ikke etter dødsfallet lenger, er det det da? Kan man ikke søke på forhånd nå?

Jeg har prentet inn i poden at jeg ønsker en økologisk begravelse - jeg stiller testspørsmålet minst en gang i året: "Husker du hvordan jeg vil begraves?" - og det kan han svaret på, gitt.

http://www.promessa.se/

Jeg håper noen her i Norge snart klarer å tilby slike begravelser også, foreløpig er nærmeste mulighet så vidt jeg vet i Sverige. Men for meg spiller det liten rolle hvor restene av meg blir liggende, bare jeg slipper å belaste miljøet ...

Jeg kjenner til et par eldre damer som spinker og sparer opp litt på sparekontoen sin. De vil nemlig ha så de får dekket begravelsen når de dør, så de slipper belaste familien med den utgiften. Trist..

kris skrev:

http://www.promessa.se/

Dette hadde jeg aldri hørt om før, men det virket faktisk litt fint. Som du skriver, får håpe det kommer tilbud i Norge om det etterhvert.
Ellers ser jeg for meg kremasjon, og at asken spres på havet (en plass i nord). Samtidig kan det kanskje være godt for barn/familie å ha et gravsted å gå til.

Polyanna skrev:

Det er ikke etter dødsfallet lenger, er det det da? Kan man ikke søke på forhånd nå?

Jeg tror at du må ha søkt selv før du dør. Etterlatte kan ikke søke om dette på dine vegne. Jeg har flere i familien som er blitt spredd og de har ordnet det formelle i forkant selv.

Hattifnatten skrev:

Ja man må søke fylkesmannen selv. Det kan ikke gjøres på vegne av andre. Det finnes ganske strenge regler for askespredning.

I følge info fra HEF kan pårørende søke i ettertid så sant det forelå et ønske (muntlig eller skriftlig) fra avdøde.

http://www.human.no/Seremonier/Humanistisk-gravferd/Askespredning/