Gir man julegaver uten å avtale?

gullet skrev:

Å kunne glede seg over en uventet gave, og si takk for den er en god egenskap.

Nemlig.

Hadde du hatt FRYKTELIG lyst å gi meg dette perfekte i gave, så kunne du vært såpass empatifylt at du hadde skjønt at du kunne gitt det utenom julen.

Jeg skjønner hva du mener. Julegaver er en litt "privat" ting.
Men vi er ulike og ulike grenser.
Det er ikke alltid lett å forstå hverandre om slike ting fordi det er da ingen som sier at de ikke vil ha gaver.
Og i hvertfall ikke me begrunnelsen av at jeg må kjøpe noe igjen.

Jeg har fått gaver uten at jeg har tenkt tanken på å kjøpe til personen jeg har fått fra. Jeg har syns det har vært litt leit med en gang, at jeg ikke har gave igjen. Men så har jeg tenkt at giveren sikkert ikke har forventet å få noe tilbake, i og med at hn kommer innom på kvelden lille julaften.

Flere ganger har jeg hatt lyst til å overraske noen med en uventet gave, fordi jeg ønsker å glede. Så har jeg latt være, fordi jeg har vært redd de skulle føle at de måtte gi noe igjen. Dumt at vi er sånn, det er nemlig veldig koselig å glede noen uten tanke om å få noe igjen.

Det er jo nettopp koselig å gi uten å forvente å få noe tilbake fordi en selv sitter med alle kortene på hånden. Sosiologen Marcel Mauss har skrevet en hel bok om dette (Gaven). Man kan ikke takke nei til en gave (det er i hvert fall frekt), og den moralske plikten man har til å motta en gave innebærer mye mer enn det å gi. Å gi og motta en gave er komplekse sosiale mekanismer som krever mye kulturell kompetanse å håndtere og varierer fra situasjon til situasjon. Det finnes ikke bare én standard for hva som er moralsk riktig, men mange ulike ut fra sammenhengen gaven gies/mottas i.

Sitron skrev:

Hadde du hatt FRYKTELIG lyst å gi meg dette perfekte i gave, så kunne du vært såpass empatifylt at du hadde skjønt at du kunne gitt det utenom julen.

Hvis jeg visste at du følte på den måten, så hadde det vel vært litt slemt av meg. Men jeg synes ikke jeg mangler empati selv om jeg fram til nå godt kunne ha funnet på å gi deg en uventet julegave. Jeg klarer ikke helt å se forskjellen på en julegave og andre typer gaver.

Divine skrev:

Hvis jeg visste at du følte på den måten, så hadde det vel vært litt slemt av meg. Men jeg synes ikke jeg mangler empati selv om jeg fram til nå godt kunne ha funnet på å gi deg en uventet julegave. Jeg klarer ikke helt å se forskjellen på en julegave og andre typer gaver.

Enig med Divine. Man kan ikke vite på forhånd at noen har et så spesielt forhold til julegaver kontra andre gaver, og det har ikke noe med mangel på empati å gjøre, synes jeg.

Sitron skrev:

Selvsagt avtaler man. Noe annet er frekt og tankeløst når det gjelder julegaver.

Jeg har flere ganger gitt spontane julegaver, og jeg håper da virkelig at folk ikke har tatt det som et tegn på frekkhet!

JEg syns ikke det er nødvendig å avtale å gi gaver til hverandre. Jeg prøver å lære min 12 åring at man skal gi gaver fordi man ønsker det, ikke fordi man har en avtale om det. Hun har egentlig lyst til å gi til flere venninner enn hun har avtalt å gi til og jeg sier at det syns jeg da hun skal gjøre.

I fjor ga jeg gaver til noen venninner fordi jeg hadde lyst. Fikk gaver tilbake av noen av de, men forventet absolutt ikke det. Har ikke engang tenkt på at de ikke ga tilbake. I år valgte jeg å ikke kjøpe til de, men har likevel fått av noen av de. Jeg håper ikke de tenker på det.

Teofelia skrev:

Jeg har flere ganger gitt spontane julegaver, og jeg håper da virkelig at folk ikke har tatt det som et tegn på frekkhet!

Tja, ikke frekkhet kanskje, men jeg hadde nok ikke blitt særlig glad.

gajamor skrev:

Tja, ikke frekkhet kanskje, men jeg hadde nok ikke blitt særlig glad.

Jeg håper virkelig ikke du er en av mine venninner. Jeg blir faktisk sjokkert.

trøtt skrev:

Jeg håper virkelig ikke du er en av mine venninner. Jeg blir faktisk sjokkert.

Det må jeg si meg enig i. Hvorfor i all verden skulle man ikke bli glad når noen tydeligvis har tenkt på deg og ønsker å gi deg en gave? I alle fall når den kommer uventet. Da er det jo et tegn på ekte giverglede og ikke en "plikt" eller en avtale.

Teofelia skrev:

Jeg har flere ganger gitt spontane julegaver, og jeg håper da virkelig at folk ikke har tatt det som et tegn på frekkhet!

trøtt skrev:

Jeg blir faktisk sjokkert.

Jeg reagerer på samme måte. Jeg gir da ikke gaver for å få noe igjen? Å se på en uventet gave som en byrde og ikke som et kompliment og en fin gest blir en så negativ vinkling at jeg ikke helt klarer sette meg inn i tankegangen bak engang.

Hvis jeg er ute på tur og plutselig kjøper en gave til en venninne fordi jeg fant noe som passet, så er det noe helt annet enn å kjøpe en julegave. Det er utrolig mange sosiale normer knyttet opp til akkurat julegaver (hvem gir man til, hva gir man, når gir man det, hvordan skal det pakkes inn, hva skal stå på merkelappen osv.).

gajamor skrev:

Tja, ikke frekkhet kanskje, men jeg hadde nok ikke blitt særlig glad.

Det var nå en fryktelig trist innstilling. Jeg kan forstå at man føler at man burde gitt noe tilbake, kanskje, men å ikke bli glad for gaven i seg selv?

Man gjør visst det.
Her ramlet det inn intet mindre enn fem av klassekameratene til eldstejenta med julegaver og da synes jeg liksom valget er soleklart. Det nytter ikke å fortelle åtteåringer at jeg synes slik materialisme er noe herk.

Hvis jeg får gaver av venninner jeg ikke har kjøpt til, så føler jeg meg forsåvidt ikke ille berørt. Det er bare to av venninnene mine jeg kjøper virkelig ordentlige gaver til, resten får noe hjemmelaget eller en symbolsk "Takk for året som var"-gave. Noen får jeg gave igjen fra, andre ikke - jeg tenker hvertfall ikke over det hvis jeg ikke får.

Generelt blir jeg litt oppgitt av hele pakkehysteriet i jula, folk blir jo helt lobotomert så fort det nærmer seg desember.
(Hva? Penger i januar? Det er det da ingen som har? = sitat fra min søster 🙄)

gajamor skrev:

Tja, ikke frekkhet kanskje, men jeg hadde nok ikke blitt særlig glad.

Frekt å gi en gave? Makan

Det er frekt å være utakknemlig, syns jeg.

Jeg hadde heller blitt rørt om jeg fikk en uventet gave, men ikke dermed sagt at jeg hadde følt meg forpliktet til å gi tilbake. Det hendte i fjor, jeg ga ikke tilbake, men ved en annen anledning gjorde jeg det for nettopp å glede henne tilbake 🙂

gajamor skrev:

Det er utrolig mange sosiale normer knyttet opp til akkurat julegaver (hvem gir man til, hva gir man, når gir man det, hvordan skal det pakkes inn, hva skal stå på merkelappen osv.).

Er det virkelig det? Hvem man gir til kan jeg se at spiller rolle (og selv foretrekker jeg å gi "gjensidige" gaver, og gaver til noenlunde samme verdi), men er det virkelig veldig viktig hvordan de er pakket inn og hva det står på merkelappen? Det tror jeg aldri jeg har hørt før.

gajamor skrev:

Tja, ikke frekkhet kanskje, men jeg hadde nok ikke blitt særlig glad.

Ikke glad når noen viser at de setter pris på deg? 😱