Offentlig sektor på nesten 62 %

Enig i at oljeskattepakken som ap, sp og FrP tråkket nedover hodene på industrien, var latterlig (eller tragisk) raus, men det er altså ikke en UTGIFT. Oljeselskapene betaler 72% eller hva det er, i skatt (i tillegg til det alle de ansatte betaler), og at noen av dem får lov til å utsette noe av den betalingen, er virkelig ikke en «utgift».

Polyanna skrev:

Enig i at oljeskattepakken som ap, sp og FrP tråkket nedover hodene på industrien, var latterlig (eller tragisk) raus, men det er altså ikke en UTGIFT. Oljeselskapene betaler 72% eller hva det er, i skatt (i tillegg til det alle de ansatte betaler), og at noen av dem får lov til å utsette noe av den betalingen, er virkelig ikke en «utgift».

Men det kan jo godt hende det ser ut som en utgift i statistikken?

Så en artikkel om dette, men finner den ikke igjen. Der var tallene brutt mer ned, og det sto at vi har sånn noenlunde samme mengde offentlige ansatte som nabolandene, men vi bruker mer penger på å bygge veier og bygninger, og på sykepenger/uføretrygd.

Å kutte offentlige utgifter til vei og bygninger er ikke akkurat positivt for private aktører. Hverken for de som som skal bygge dem, eller for de som skal bruke dem.

Definisjonen på verdiskaping, for de som blander sammen "verdifullt arbeid" med "verdiskaping".

https://snl.no/verdiskaping

Verdiskaping er i økonomifagleg samanheng omforming av ressursar til produkt som direkte eller indirekte kan dekkje behov, og målast i pengar. Omgrepet kan brukast på alle nivå, til dømes bedriftsnivå, sektornivå eller nasjonalt nivå.

Så blir man selvsagt litt svimmel når det blir tale om grensesnittet mellom offentlig og privat, altså der det offentlige betaler private selskaper for tjenester (som de også noen ganger gjør selv).

Pelle skrev:

Som byråkrat opplever jeg stadig større krav til grundighet, faglighet og notoritet for beslutninger. Stadig mer komplekse saker der man trenger store prosesser for medvirkning, høring og samarbeid på tvers. Enorme ulikheter i vedtak nå ig for 20 år siden, uten endringer i lovverket. Økende krav til gdpr, folkehelse i alt, dokumentasjon, anskaffelser osv. Ikke rart om det øker.

En annen sak er selvsagt også at det er store deler av det private som er avhengig av å ha det offentlige som kunder eller tilskuddsutdeler.

Dette tenker jeg er spot on på å peke på hva som er rotårsak her.

Deler - størstedelen - av offentlig sektor er der og er så stor som den skal være, fordi vi har valgt at mange tjenester skal leveres av det offentlige, til alle innbyggere. Som helse og skole og høyere utdanning. Det syns de aller fleste i Norge er tipp-topp (selv om det kan være uenighet om hvem som skal levere hva).

Og det at det er større krav til etterrettelighet og dokumentasjon og skikkelige rutiner og klagemuligheter - det ønsker vi oss jo også.

Men så har badevannet blitt i overkant fullt av babyer, for å snu på et gammelt ordtak. Vi legger mange gode intensjoner oppå hverandre, og så blir totalen helt uoverkommelig stor, og skaper en hel haug med ekstraarbeid. Og man rydder for sjelden bort eksisterende prosesser, rutiner, skjemaer og rapporter.

ALLE organisasjoner vil oppleve at administrasjonen eser ut - av folk som hver for seg gjør nyttig arbeid som noen andre etterspør, men der det blir en ond sirkel av arbeid som skaper merarbeid. I det private så løser man ofte dette gjennom ganske brutale omstruktureringer med jevne mellomrom. Statoil/Equinor kjører for eksempel ganske jevnlig prosesser der de kutter typ "300 stillinger innen eiendom, IT og finans". Det er ubehagelig og det ryker alltid noe verdifullt ut mens man holder på, men det er helt nødvendig om det ikke skal bli uholdbart topptungt og administrasjonstungt.

Det gjør man i mye mindre grad i det offentlige, er inntrykket mitt.

Alle politiske partier ønsker jo å gjøre noe med dette, men jeg tror vi politikere (jeg sier "vi" fordi jeg er folkevalgt på aller, aller laveste nivå), i all for liten grad tar inn over oss at vi driver og lesser enda mer på administrasjonen, når vi ber om mer informasjon, flere rapporteringer, mer kontroll, en ny utredning eller gjennomføring av en ny, god ide.

Man burde innført regelen "en inn, først når du har tatt en ut", hver gang det innføres en ny rapport, rutine, veileder, skjema, regel. Jeg husker ikke i farten nå hvor mange, ganske like, rapporter om virksomheten, som skoleeiere eller skoler skal lage. For eksempel Tilstandsrapporten - en slags årsrapport der skoleeier skal skrive om resultat på nasjonale prøver, statistikk på lærertetthet, resultater på elevundersøkelser, etc. For hvert tema, skal de skrive en liten epistel om mål og så om hva de syns om det de har fått til, i tillegg til innledning og konklusjon og noen andre greier. Jeg ANER ikke hvem som leser dem.

Når man innfører fraværsgrense på 2 dager for Osloskolen (ikke den for videregående skole, altså, men den for grunnskolen), så medfører dette - som i seg selv er godt begrunnet - følgende:
- Skolene må utvikle rutiner for hvordan de skal håndtere søknader om fravær
- Rektor må motta søknader
- Lærer må saksbehandle søknaden og begrunne svaret
- Saksbehandlingen må arkiveres - på en måte som ivaretar elevenes personvern
- Det skal svares, i henhold til gitte krav om hva svaret skal inneholde, for eksempel informasjon om at dette er et enkeltvedtak og man har klagerett
- Klager skal håndteres
- Det skal gjennomføres tilsyn for å sjekke at skolene gjennomfører den nye rutinen slik de skal. Da må rektor kunne fremvise søknader og dokumentert saksbehandling. Noen må gjennomføre dette tilsynet, dokumentere det, rapportere det, og følge opp på avvik, og rapportere på disse også.

Og det er ETT tiltak! I seg selv helt overkommelig, men det kommer jo i tillegg til alle de andre som er der fra før, og de som kommer etterpå.

Polyanna skrev:

Man burde innført regelen "en inn, først når du har tatt en ut", hver gang det innføres en ny rapport, rutine, veileder, skjema, regel.

Hear, hear!

Polyanna skrev:

Man burde innført regelen "en inn, først når du har tatt en ut", hver gang det innføres en ny rapport, rutine, veileder, skjema, regel.

Eia skrev:

Hear, hear!

Det burde gjelde for innføring av ledere også!

Sweetie skrev:

Det burde gjelde for innføring av ledere også!

Haha, ja. Jeg har en oppgaveleder, en ehetsleder og en personalleder. Juhu.

Polyanna skrev:

For eksempel Tilstandsrapporten - en slags årsrapport der skoleeier skal skrive om resultat på nasjonale prøver, statistikk på lærertetthet, resultater på elevundersøkelser, etc. For hvert tema, skal de skrive en liten epistel om mål og så om hva de syns om det de har fått til, i tillegg til innledning og konklusjon og noen andre greier. Jeg ANER ikke hvem som leser dem.

Psst og her. Dette er intensjonen i regelverket, også varierer det helt sikkert hvor flinke skoleeierne er til å benytte seg av dette i arbeidet med kvalitetsutvikling.

Det andre eksemplet ditt, om rapportering i Osloskolen synes jeg er betegnende for noe av utfordringen med det sterke lokale selvstyret. Det finnes nesten ikke nasjonal styring på hva, i ditt eksempel, en kommune kan pålegge skolene sine utover det som ligger i regelverket. Det kan bety mye dobbeltarbeid og manglende sammenheng mellom rapportering på lokalt og nasjonalt nivå.

Er det noen som har vært borti at de har blitt brukt til noe, de tilstandsrapportene? Lurer oppriktig. (Jeg har skrevet noen av dem selv. Som friskole er det jo stiftelsen som er skoleeier, så vi rapporterte bare på oss selv. Det var en totalt unyttig papirøvelse som ikke ga oss noe vi ikke visste fra før - diskusjoner om lærertetthet, elevundersøkelse, nasjonale prøver osv., inngikk jo i det normale århjulet og kvalitetsarbeidet vårt. Men det er gjerne annerledes for en kommune som er lengre fra hver enkelt skole.

Eksempel: https://dagensperspektiv.no/samfunnsstyring/2024/kommunenes-dilemma-mobilregler-pa-alle-skoler-eller-ny-forskrift-hver-enkelt

Polyanna skrev:

Som friskole er det jo stiftelsen som er skoleeier, så vi rapporterte bare på oss selv.

I motsetning til hva navnet antyder, er ikke en tilstandsrapport en rapportering til eller på noe(n). Den er et lokalt virkemiddel som skal inngå i det kontinuerlige kvalitetsutviklingsarbeidet i kommunen, altså en måte å strukturere og sikre dette arbeidet. Mange skoleeiere omtaler den også for kvalitetsmeldingen, for å tydeliggjøre hva den er ment for og hvordan den skal brukes. Grunnen til at plikten til kvalitetsarbeid og føringer for hvordan det skal gjøres er regulert ved lov, er for å bidra til et likeverdig skoletilbud på tvers av skoler og kommuner.

Polyanna: godt beskrevet.
Senest i går var jeg med på at vi skulle rapportere på en eldre politisk bestilling. Det er veldig enkelt for politikere å både stille spørsmål og å bestille rapporter eller måter å jobbe på. Dette må utkvitteres jevnlig, man skal jo følge opp politikk. Etter litt undersøkelse viser det seg at ingen egentlig er interessert i den bestillingen lenger. Da må den formelt avvikles, som i seg selv er en prosess.

Jeg vet om en kjent politiker der folk spøkte med at han alene opprettholdt en stilling pga alle sine spørsmål. Og jeg vet om en mindre arbeidsenhet som får 70-100 innsyn i uka av journalister. Det tar også tid. Samtidig som loven sier noe om tidsbruk tillatt på søknader. Da vokser byråkratiet.

Polyanna skrev:

Eksempel: https://dagensperspektiv.no/samfunnsstyring/2024/kommunenes-dilemma-mobilregler-pa-alle-skoler-eller-ny-forskrift-hver-enkelt

Bak mur.

På den annen side har jeg sett vedtak fra 60-70 tallet der noe viktig er bestemt, uten en eneste begrunnelse. Hvor er da fag og likebehandling? Det samme så man feks i Bergen under korona mht lokale bestemmelser og innskrenkninger. Oslo la mye arbeid i lokale begrunnelser og avveininger. Ikke slik i Bergen og null notoritet for å sikre feks forholdsmessighet i vedtak som påvirket folk og arbeid i stor grad.

Pelle skrev:

Polyanna: godt beskrevet.
Senest i går var jeg med på at vi skulle rapportere på en eldre politisk bestilling. Det er veldig enkelt for politikere å både stille spørsmål og å bestille rapporter eller måter å jobbe på. Dette må utkvitteres jevnlig, man skal jo følge opp politikk. Etter litt undersøkelse viser det seg at ingen egentlig er interessert i den bestillingen lenger. Da må den formelt avvikles, som i seg selv er en prosess.

Jeg vet om en kjent politiker der folk spøkte med at han alene opprettholdt en stilling pga alle sine spørsmål. Og jeg vet om en mindre arbeidsenhet som får 70-100 innsyn i uka av journalister. Det tar også tid. Samtidig som loven sier noe om tidsbruk tillatt på søknader. Da vokser byråkratiet.

Ja, håndtering av politiske bestillinger både sentralt og lokalt legger beslag på mye ressurser i forvaltningen (som jeg mistenker vi snakker om, ikke hele offentlig sektor). Jeg tror det handler om flere ting, men blant annet politikere som vil framstå handlekraftige i øyeblikket ved å be om utredninger, rapporter og svar på spørsmål. Når resultatet foreligger, er kanskje den politiske interessen blåst over og rapporten blir liggende.

Og ja, innsyn er også arbeidskrevende, men samtidig ekstremt viktig. Her er det stort potensiale i effektivisering ved hjelp av teknologi.

Polyanna skrev:

ALLE organisasjoner vil oppleve at administrasjonen eser ut - av folk som hver for seg gjør nyttig arbeid som noen andre etterspør, men der det blir en ond sirkel av arbeid som skaper merarbeid. I det private så løser man ofte dette gjennom ganske brutale omstruktureringer med jevne mellomrom. Statoil/Equinor kjører for eksempel ganske jevnlig prosesser der de kutter typ "300 stillinger innen eiendom, IT og finans". Det er ubehagelig og det ryker alltid noe verdifullt ut mens man holder på, men det er helt nødvendig om det ikke skal bli uholdbart topptungt og administrasjonstungt.

Det gjør man i mye mindre grad i det offentlige, er inntrykket mitt.

Jeg jobber i Forsvaret, og er det noe Forsvaret er gode på, så er det stadige omorganiseringer og kutt. All form for "effektivisering og modernisering" handler om å kutte årsverk.
Det man i liten grad tar innover seg er at det er nødvendig med et digitalt løft som krever flere hoder med ny kompetanse. Skal man effektivisere administrasjonsarbeidet, så må man automatisere store deler av det.
Her sitter man fortsatt med penn og papir, fysiske skjemaer, selvpålagde kontrollrutiner og et reglsett som ikke samsvarer med prosesser. Klart det krever mennesker i administrative stillinger når det er tilnærmet null systemstøtte for prosessene.

Her er det også omorganisering for å effektivisere. Men alle oppgaver og bestillinger skal likevel gjøres. Av hvem? Foreløpig tar de samme tingene kun lenger tid.

Gikk gjennom en tilstandsrapport her om dagen fordi vi skulle ha bedre samsvar. Så noen av oss bruker rapporter.

Synes skillet offentlig og privat er kunstig sammenlignet med andre land. At f.eks. helse og skole er offentlige tjenester og ikke noe man betaler privat via forsikringsselskaper gir ikke mindre verdiskaping bare fordi noen med store lommer ikke tjener penger på tjenestene.

Så er mye arbeid direkte følge av at så mange tjenester har blitt lovfestede rettigheter med klagerett og whatnot. Når det er en lovfestet rett med klagerett så krever det at det dokumenteres at rettigheten er oppfylt med den tilhørende kvaliteten. Mye av arbeidet hører også til å sikre kvalitet, forvalte kost/ nytte av varer, tjenester og kontrakter/ anbud osv. Hensikten er at skattebetalerne skal få verdi for pengene.

Har i dag vært på flere møter hvor vi er flere som har brukt arbeidstid på å diskutere gjennom rutiner, standardtekster og informasjon på intranettet. Som kommentariatet på internett garantert ville kalt unødig byråkrati, men som hadde som formål at det vi bruker av informasjon skal være lett å forstå og å bruke og gi sluttbruker gode tjenester.