Spin-off: Hvem har rett til å bære de forskjellige bunadene?

Lille Ru skrev:

Jeg har så lite takt og tone, at jeg til og med kommenterer slikt.

Men det som er verst er den jævla paraplyen. Regncape folkens, regncape!

Hehe, mannen vil helst ikke gå sammen med meg på 17. mai... Men han er vant til det, for farmora hans var også sånn.

Når det gjelder regntøy til bunad så er det jo drakthistorisk ingen forskjell på en paraply eller en regncape i plast. Men det å innbille seg at det blir mere korrekt fordi paraplyen har påtrykt bilder av digre telemarkssøljer, det blir for dumt. Og når man i tillegg henger paraplyen på bunaden som om den var ei løslomme med sølvlås og hørte hjemme der....

Electronica skrev:

Det blir også "teit" om alle damene i en familie har grønn nordlandsbunad, og plutselig kommer ei jente og vil ha blå. Bare for å være sær. Sånn sett er jeg nok litt tradisjonell på det feltet.

Hvorfor det, egentlig? Den ble jo utarbeidet i to farger for å ha mulighet for variasjon, uten noen større tanker rundt saken. (F.eks var det ikke noen plan om innland og kyst med hver sin farge). Hva hvis man liker blå bedre og kler blå bedre og da vil bruke bunaden ved flere anledninger?

Hva er et konebelte?

Lille Ru: Du mener vel ikke at vi skal bruke en slik gjennomsiktig plastsekk? Nei, takke meg til paraply. Dog uten bunadstrykk, som Acsa så fint presiserer.

Acsa skrev:

Hehe, mannen vil helst ikke gå sammen med meg på 17. mai... Men han er vant til det, for farmora hans var også sånn.

Når det gjelder regntøy til bunad så er det jo drakthistorisk ingen forskjell på en paraply eller en regncape i plast. Men det å innbille seg at det blir mere korrekt fordi paraplyen har påtrykt bilder av digre telemarkssøljer, det blir for dumt. Og når man i tillegg henger paraplyen på bunaden som om den var ei løslømme med sølvlås og hørte hjemme der....

Mammas amerikanske kusine bare elsker bunadparaplyen sin. (Hun har ikke bunad). Det var nesten ille å gå gjennom Oslos gater sammen med henne og familien. Jeg tror de endte opp med alt bunadlignende plaststæsj som finnes

Jeg har den grønne nordlandsbunaden, ettersom min mor kommer derfra, og jeg har arvet hennes bunad.

Jeg mener man bør ha aner til en plass, for at man kan bruke stedets bunad. At min manns familie kommer fra Finnmark, gir ikke meg rett til å gå med Finnmarksbunad.
I min venninnes familie, som også har aner fra Nordland, er det nå en stor diskusjon. Min venninnes bror har giftet seg, og hans kone mener derfor at hun bør ha nordlansbunaden hun også. Det blir helt feil, mener jeg. Ja, deres barn kan bruke nordlandsbunaden, men den inngiftede kvinnen bør bruke bunad fra sine egne aner.

Monsoon skrev:

Hva er et konebelte?

Hvordan det ser ut kan vel variere. På min bunad er det et stoffbelte dekket med firkantede beltestøler i forgylt sølv. Og jeg har observert det samme som Acsa - alle konfirmantene har det. Selv om de egentlig ikke skal ha belte i det hele tatt, bare forkle som knyttes bak. Mens mitt forkle sitter under beltet med hekter, og uten sløyfe i ryggen.

Nabojenta skrev:

Jeg mener man bør ha aner til en plass, for at man kan bruke stedets bunad. At min manns familie kommer fra Finnmark, gir ikke meg rett til å gå med Finnmarksbunad.

Oi, der forsvant jeg ut i kulda, gitt!

Jeg ville ikke kommet på å kjøpe meg en bunad som jeg ikke hadde et forhold til, bare fordi jeg syntes den var fin. Da kunne jeg like gjerne kjøpt meg en penkjole eller drakt. Det ville vært unaturlig for meg å få meg folkedrakt fra kjærestens fødested (han er utlending), og det ville vært enda rarere om han fikk seg bunad herfra.

Mine bunader er nedarvet fra bestemødrene mine, den ene er fra stedet jeg kommer fra og bor på (= dritkjedelig å gå med på 17. mai), den andre er fra min bestemors fødested og ligner på min mors bunad. Selv om jeg ikke har noe forhold til bestemors fødested, har jeg forhold til damen som har sydd og vevd selve bunaden. Det er nok for meg.

Barna kan få velge om de vil ha norsk bunad eller folkedrakt fra farens sted.

Det er mange av oss som forundres over hvor mange på vestkanten i Oslo som føler tilknytning til Telemark. Beltestakken fra Øst-Telemark = Oslo 3-bunaden...

Hva "tilknytning" betyr, er jo individuelt, men i min verden velger man ikke bunad fordi "den er den fineste", men fordi man kan knytte slekten sin til bunadstedet (og da helst ikke en altfor fjern slektning) eller har bodd der en stund selv.

Jeg er forresten såpass bunadpoliti at jeg synes det passer dårlig med overdreven sparkling (les sminke) når man har bunad.

Bunadparaplyene ja...

Nå skal det sies at jeg kom hjem etter en 16-timers 17. maifeiring med ølkroker klemt fast rundt hele nederste kanten på bunadstakken. 17. mainachspiel i studietiden...

Jeg synes man bør ha en viss tilhørighet til stedet...... Foreldrene mine kommer fra Telemark, og hadde jeg vært tynn kunne jeg brukt den flotte telemarksbunaden jeg har arvet etter mormor.......... (Mamma bruker den nå) Ellers har jeg veldig lyst på bunad som passer, men det er ikke aktuelt å kjøpe telemarksbunad, den er for dyr og jeg vil ha beltestakken i så fall... Så jeg har vurdert romeriksbunaden. Når har man egnetlig opparbeidet seg tilhørighet? Familien min og jeg flyttet til Romerike for 14 år siden eller noe.... Gubben sin familie kommer fra Trømsø og Vardø eller Vadsø (husker aldri...) Men de har aldri bodd der selv som voksne mennesker. Og gubben har vært der opp en gang.....

Her er kone beltet til min bunad.



Det vanlige til min bunad er å ha eit vevd/brodert belte med sølvspenner.

Acsa skrev:

Hvorfor det, egentlig? Den ble jo utarbeidet i to farger for å ha mulighet for variasjon, uten noen større tanker rundt saken. (F.eks var det ikke noen plan om innland og kyst med hver sin farge). Hva hvis man liker blå bedre og kler blå bedre og da vil bruke bunaden ved flere anledninger?

Fordi jeg anser bunaden som et tradisjonelt plagg. For meg er den det. Ikke noe jeg valgte i så måte. Den hadde tilknytning til familien min og røttene mine. Bakgrunn for bunad og tilhørighet til resten av familien var viktigere enn at jeg eventuelt skulle kle blå bedre. Det var totalt irrelevant faktisk. Når vi alle møtes, så har alle grønn. Så sånn sett står nok bunadsfølelsen sterkt i familien vår.

Hadde sikkert vært annerledes om bunad var noe jeg valgte selv som eldre, uavhengig av familien. Men når oldemor, mormor, mamma, 2 tanter, 2 søskenbarn og søstra mi har grønn, + at oldemor broderte til oss, så var det mer en videreføring enn et valg.

Synes ikke det spiller noen rolle, og at det for hver og en bestemme selv.
Rent personlig ville jeg ha samme bunad som alle de andre damene i familien, og synes det er artig å ha en tilhørighet til stedet plagget kommer fra.

De par siste årene har jeg hatt fryktelig lyst på jubileumsdrakten Eva Lie har designet for Oslos 1000 års jubileum. Men man kan vel ikke ha både den og bunad, har jeg hørt mannen påstå

Electronica, jeg skjønner argumentene du bruker i det første avsnittet når det gjelder valget av en bestemt bunad. Men jeg skjønner ikke helt dette med at tradisjonen og røttene styrer valget av en blå og en grønn variant av samme drakt? Jeg bestrider ikke at det er sånn, jeg bare jobber litt med å forstå det. 🙂

Hattifnatten skrev:

Mammas amerikanske kusine bare elsker bunadparaplyen sin. (Hun har ikke bunad). Det var nesten ille å gå gjennom Oslos gater sammen med henne og familien. Jeg tror de endte opp med alt bunadlignende plaststæsj som finnes

Hellooooow, I wænt æ booonæd in saizzzz twelve. From instihelvetedalen, I æm Norweeeeeegian, y'know!

Acsa skrev:

Electronica, jeg skjønner argumentene du bruker i det første avsnittet når det gjelder valget av en bestemt bunad. Men jeg skjønner ikke helt dette med at tradisjonen og røttene styrer valget av en blå og en grønn variant av samme drakt? Jeg bestrider ikke at det er sånn, jeg bare jobber litt med å forstå det. 🙂

De oppleves overhode ikke som samme drakt. Jeg visste knapt at de fantes som blå før vi flyttet tilbake til Mo. Å velge blå ville være som nesten å velge en annen type bunad. å velge seg bort fra resten av familien. Men det er sikkert vanskelig å forstå om man ikke er oppi det selv. Bestevenninna mi hadde selvsagt blå som de andre i sin familie.

Jeg synes absolutt det skal være en tilknytning.

Når jeg skulle få bunad, så fikk jeg valget mellom sør-trøndelag og vest-agder. Sør-trøndelag fordi farfar bodde der, og jeg har familie der. Vest-agder fordi det er her jeg bor. Jeg valgte Vest-agder fordi jeg bor her, og ikke føler jeg har noen tilknytning til trøndelag. Søstrene mine har valgt sør-trøndelag bunaden.

Monsoon skrev:

Det tar jeg ikke så stivt. Altså, jeg hadde ikke giddet å velge meg en bunad fra et sted jeg knapt hadde hørt om. Så fint synes jeg ikke bunad er. Men om en venninne kom og fortalte at hun ville ha lik bunad som meg, til tross for at hun ikke hadde noen tilknytning til Rogaland whatsoever, så hadde jeg syntes det var helt fint.

Jeg kommer fra tjukkeste bunad-land, hvor du skiller deg ut hvis du ikke har bunad på 17. mai! Jeg har også bundad fra samme plassen som jeg vokste opp. Likevel så er jeg helt på linje med Monsoon her, plager meg ikke at andre velger annerledes.

Og jeg kan godt finne på å gå med solbriller til bunaden på en solfylt 17.mai.

Electronica skrev:

Det var liksom aldri noen diskusjon rundt dette. I vår familie har vi grønn nordlandsbunad, og "that's it". Synes den er flott selv, oldemor rakk å brodere både min, søstra mi sin og et søskenbarn av meg sin før hun gikk bort. De siste hun lagde. For meg symboliserer bunaden hvor jeg kommer fra. Jeg kunne ikke tenkt meg å gått i bunad bare fordi den var fin eller noe sånt. At andre har andre kriterier blir deres sak. Folk gjør jo som de selv vil.

Det blir også "teit" om alle damene i en familie har grønn nordlandsbunad, og plutselig kommer ei jente og vil ha blå. Bare for å være sær. Sånn sett er jeg nok litt tradisjonell på det feltet.

Jeg har en liten historie knyttet til Nordlandsbunaden. Jeg var sikker på at jeg har fortalt den her inne tidligere, men jeg kan ikke finne den igjen.

En meget varm julidag for en del år tilbake var jeg i et bryllup og hadde på meg en lånt blå nordlandsbunad. I bryllupet var det ei til i nordlandsbunad, men hun hadde den grønne. Jeg husker ikke helt hvorfor det ble til at jeg lånte bunaden, men jeg tror det skyldtes økonomien på den tiden. Jeg hadde sikkert ikke råd til til en ny penkjole. Nå vel, bunaden er fin og jeg følte meg fin i den. Men fy søren så varmt det var. Jeg var da en totalt uerfaren bunadsbruker og tanken på at det kunne bli varmt i bunad i juli hadde ikke streifet meg.

Etter vielsen hadde vi noen timer til overs og jeg forsøkte å bearbeide husbonden, som kun var min samboer og ikke ektefelle på den tiden, til å kjøre hjem slik at jeg kunne ta på meg noe en sannsynligvis upassende, men i det minste sommerlig kjole. Jeg greide dessverre ikke overtale ham til det for han mente vi ikke ville rekke tilbake i tide.

Da middagen startet, i et ikke direkte kjølig lokale, var jeg varm, svett og temmelig utilpass. Jeg hadde også en dundrene hodepine. Husbonden satt rett ovenfor meg, med en meget gravid kvinne tilbords. Den gravides ektefelle satt ved siden av meg og på den andre siden av ham satt ei i en stroppeløs kjole. Mannen var et stykke unna edru, og vekslet mellom å omtrent legge nesen sin i utrigningen til hun på den andre siden og riste i bunadsskjørtet mitt og spørre om det ikke var varmt. Det er ikke en overdrivelse å si at jeg ønsket ham langt pokker i vold og var meget fristet til å tømme en vannmugge i fanget hans.

Uansett, til tross for fyrens animerte tilstand fikk han med seg at det var to tilnærmet like bunader i bryllpet. Han kommenterte det, og ble fortalt av hun i den grønne bunaden at det ene var kystbunad og det andre innlandsbunad.

Kort tid etterpå skulle ahn fortelle dette til en annen gjest: "De to bunadene der er like, men den ene er innlandsbunad og den andre er utland."

Jøss da! En skikkelig våken og oppegående sjarmør det der.

~TM~: Hørtes fornøyelig ut. 😛