Fordommer …

Det er ikke å være perfekt, det er å være normal. Evner du ikke å skille sak og person, siden du ser deg nødt til å dra debatter fra en tråd til en annen?

Sitron skrev:

Det er ikke å være perfekt, det er å være normal. Evner du ikke å skille sak og person, siden du ser deg nødt til å dra debatter fra en tråd til en annen?

Å beklager. Jeg visste ikke at forumene og trådene her inne var strengt adskilte.

Nei, jeg får visst mer og mer rett i mitt inntrykk av deg.

Jeg har noen fordommer men som jeg prøver å jobbe aktivt med.

Jeg har jobbet i souvenirforretning, og en gang blamerte meg ved å henvende meg til en person på det språket jeg "antok" h*n snakket. Veldig flaut å måtte ro seg ut av situasjonen.

Jeg har nok flere fordommer enn jeg liker å tenke på. Jeg tror vi farges av de erfaringene vi har gjort tidligere, og dermed har man positive eller negative følelser.

Det å bli bevisst fordommer, og grunnen til at man har dem, tror jeg er det viktigste for å endre sine egne fordommer.

Jeg er skrekkelig fordomsfull, er jeg redd. Det har vært veldig nyttig for meg å innrømme det for meg selv. Det hjelper i hvert fall litt.

Tinetoff skrev:

Alle har fordommer. Det er sånn hjernen virker, den samler informasjon og generaliserer uansett hvor dårlig grunnlaget er. Skillet går vel mellom dem som er klar over det, og dem som ikke er det?

Takk!

Ja, jeg er mer fordomsfull en jeg ønsker å være.

Enig i at et forum som dette kan virke positivt i så måte. Jeg er helt sikker på at jeg har blitt kjent med folk her som jeg av ulike grunner ikke ville ha tatt initiativ til å bli kjent med IRL. Hadde det litt på samme måte det året jeg gikk på folkehøgskole. På begynnelsen av året var jeg sammen med dem som tilsynelatende lignet meg selv. Etter å ha bodd tett på folk ett år og blitt "tvunget" til å bli kjent med andre, oppdaget jeg at jeg mot slutten av året hadde en helt annen gruppe blant de jeg var mest sammen med. 🙂

En del fordommer har jeg fått bekreftet så mange ganger at jeg beholder dem inntil videre.. Andre jobber jeg med, og prøver å finne ut hvorfor jeg har disse fordommene.

zol skrev:

Her ser du bort fra rettskriving og tegnsetting regner jeg med?

Dette handler vel ikke om å være mest mulig perfekt, men om å bevare skriftsspråket vårt og gjøre seg best mulig forstått (og bli tatt mer på alvor).

Inagh skrev:

En liten fordom jeg f.eks. fikk rett i fleisen,
var da jeg skulle handle i en større interiørforretning.
Det kom en mann - så ut som han kunne være tyrker - for å hjelpe meg.
I det jeg ser ham, tenker jeg "utlending" -
og underbevisstheten min begynner da å forberede meg på å snakke klart og tydelig...

Det er en fordom i seg selv - noe som er komplett idiotisk,
da mannen kunne vært født og oppvokst i tykkeste Drammen,
han kunne vært adoptert fra utlandet - og aldri prata noe annet enn norsk...
Han kunne ha kommet til Norge i fjor - men vært en fyr med enormt språkøre...

Du skjønner...

Anyway - jeg fikk fordommen min i fleisen, da han åpnet munnen og snakket...
Flytende svensk!

Fordommer anser jeg som noe negativt og jeg synes det er viktig å skille mellom fordommer og noe som kanskje kan kalles forventninger. Fordommer er når man har en negativ og dømmende forventning til noe eller noen, noe annet er det når man ut ifra erfaring er usikker på noe i forhold til den samme. Jeg synes ikke vi trenger å være så raske til å fordømme oss selv eller andre bare fordi vi tenker eller lurer på noe i forhold til andre mennesker.

Når jeg møter en person av for eksempel indisk opprinnelse som jeg skal snakke med, så kan jeg jo være usikker i forhold til deres norskspråklighet, men det trenger ikke være noe negativt i det. Dersom jeg ut ifra utseendet tenker, "dæven hun kan sikkert ikke norsk engang" er det en fordom, men om man tenker, "hmmm, snakker hun norsk tro?" så er ikke det noe annet en et resultat av at man ikke vet det og at det er noe som er greit å i vite i møtet med vedkommende.

Jeg blir gledelig overrasket til tider når jeg oppdager at folk ikke er som jeg trodde, men det trenger ikke dermed bety at jeg var fordomsfull i det jeg tenkte.

Ellers, ja jeg er fordomsfull til tider, f.eks til høyt lønnede, kommunalt ansatte damer som ikke har utdannelse til jobben de har, der er jeg EKSTREMT fordomsfull.

Jeg har selv gått på den blemme å henvende meg til en ukjent på jobben på engelsk, da får jeg påfølgende svar på kav trøndersk "Æ kjiæmm fra Meeelhus æ". Litt flaut, men jeg vil ikke kalle meg fordomsfull av den grunn.

Desverre jobber jeg på et sted der det er lett å utvikle fordommer, men vi blir utdannet til å prøve å ha en fordomsfri innstilling.
Likevel vet man fort hvilke typer mennesker man står ovenfor, men dømmer likevel ikke personen for det.
Møter ganske mange tragiske skjebner, og det er ikke noe annet enn tragisk.

Jeg legger ikke skjul på at jeg har fordommer mot mye. Noen av dem blir bekreftet så ofte at jeg snart tror at de er sannheter.

Mannen synes at jeg er plagsomt fordomsfri, men jeg mine fordommer som alle andre. Min største fordom så langt var mot jordmødre, men etter et langt opphold på barsel forsvant den. *poff*

Jeg prøver å ikke være fordomsfull, men det er viktig å skille mellom det å ha fordommer og det å ha (negative) forventninger. Dessuten har jeg ingen problemer med å akseptere mennesker "sånn de er", men jeg vet at også jeg vil trenge litt "tilvenning" i visse tilfeller.

Bokormen skrev:

En del fordommer har jeg fått bekreftet så mange ganger at jeg beholder dem inntil videre.. Andre jobber jeg med, og prøver å finne ut hvorfor jeg har disse fordommene.

Kan signere første del av dette innlegget.

Er det å dømme folk etter førteinntrykket det samme som å ha fordommer?

For jeg dømmer folk veldig fort. Når jeg har pratet med noen i noen minutt har jeg satt dem i bås. Noen ganger blir jeg overrasket senere, andre ganger ikke.

Fordommer går på litt andre ting for meg. Får ikke helt til å sette ord på hva jeg mener...

Rasisme/homofobi/regne med at alle uten utdanning er dumme etc Slike typer fordommer har jeg lite av.

Jeg er fordomsfull.

Jeg har selvfølgelig en masse fordommer. Signerer Tinetoff fullt og helt på det hun skriver. Som mennesker er vi nødt til å kunne klassifisere det vi opplever på en rask måte og da er fordommene gode å ha! 🙂

Jeg har både negetive og positive fordommer, noen er jeg klar over og de er OK. Noen vet jeg ikke om (og de har jeg selvfølgelig ikke tenkt å si noe om heller. Hvordan skulle jeg kunne det? 😛 )

Selv er jeg i en litt morsom situasjon når det gjelder fordommer. Jeg er oppvokst nordpå og har en del fordommer (positive og negative) om samer. Jeg har derimot nesten ingen fordommer om svarte - det var aldri et tema der jeg vokste opp. (Første gangen jeg så en som var helt svart var jeg 15 år.) Nå bor jeg på en plass med lite samer og en god del svarte, så nå kan jeg sole meg i glansen som (nesten) fordomsfri! 😀 Det er litt ironisk.

Jeg tror at fordommer lettest oppstår når man er veldig distansert fra noe. (Jeg har feks en del fordommer mot Amerika, hvor jeg har vært to ganger. Lommekjent med andre ord! 😛 ) Og når man er veldig nær noe - typisk folk som bor en plass i USA hele sitt liv og mener at hele USA er slik som på den lille plassen. (Eller var jeg fordomsfull der? ) Nei. Seriøst. Jeg tror det er perspektivet som skaper fordommer. Enten er man så langt unna at man ikke greier å skjelne detaljene eller så er man så nært at man ikke ser noe annet enn detaljer.

Kirsebær skrev:

Er det å dømme folk etter førteinntrykket det samme som å ha fordommer?

For jeg dømmer folk veldig fort. Når jeg har pratet med noen i noen minutt har jeg satt dem i bås. Noen ganger blir jeg overrasket senere, andre ganger ikke.

Fordommer går på litt andre ting for meg. Får ikke helt til å sette ord på hva jeg mener...

Rasisme/homofobi/regne med at alle uten utdanning er dumme etc Slike typer fordommer har jeg lite av.

Her kan jeg sette min signatur, føler jeg.