Samværsordninger

Denne tråden er vel mest rettet mot dere som faktisk har barn som har to hjem. Eller dere andre som av en eller annen grunn har mye kunnskap på området.

Hvilke samværsordninger har dere valgt? Og hvor gamle er barnet/barna? Om dere ikke har delt omsorg, hvordan fikk dere til å avgjøre hvem barnet skulle bo mest hos? Hva har fungert godt og dårlig for deres barn?

Hva finnes av økonomisk støtte der ute om et par skulle finne på å gå ifra hverandre?

Vi har "normalt" samvær, dvs, de er hos far annenhver helg. Vi har ikke samvær i ukene, fordi det hadde ikke fungert pga avstander, jobb og skole.

Vi har ikke ekstra samvær feks i ferier eller noe, da har far dem gjerne enda mindre enn normalt, særlig om sommeren. I jula kan det hende han har de på "rød-dagene", om han ikke må jobbe, om han jobber så har han til nøds Malika der, fordi stemoren klarer ikke med begge ungene mens han er på jobb.

Vi tok avgjørelsen om at barna skulle bo hos meg, ut fra vårt religiøse ståsted, og det har fungert bra for oss. Det som ikke har fungert, er jo at far driter i de så fort han har ferie, og det er litt sårt for barna også.

Økonomisk støtte er jeg ikke såå inne på, men det er vel overgangsstønad på rundt 9000 for den som har barna, dersom man ikke deler, om den som har barna ikke har jobb. Har den som har barna jobb, blir det mindre overgangsstønad ut fra inntekt. Dobbel barnetrygd og bidrag får man også. Dvs, man får jo ikke dobbel barnetrygd, man får for ett barn mer enn det man egentlig har.

Vi har også såkalt "normalt" samvær - annahver helg, en ettermiddag i uka (med overnatting) og to uker om sommeren. Jul og påske tar vi litt som det kommer. Jeg har vært aleine med ungene siden fødselen, så jeg er glad for at faren tross alt har så god kontakt med ungene som han har.

Ang. stønader er jeg ikke sikker på om jeg har oversikt lenger - jeg mottar utvida barnetrygd og litt bidrag, ellers ikke noe. Det finnes stønad til barnetilsyn; da får man dekka 64% av barnepassutgiftene forutsatt at man jobber, studerer eller er reell arbeidssøker. Overgangsstønad og bostøtte kan vel også være aktuelt hvis man har lav eller ingen inntekt.

Jeg har ikke erfaring med samlivsbrudd selv, men har en halvbror som var hos oss etter "vanlig" samværsordning. Annenhver helg + halve ferier. Det finnes vel fordeler og ulemper med enhver samværsordning, men det jeg kanskje synes var verst med denne typen samvær var at halvbroren min på en måte ble som en gjest i huset siden han ikke var med på hverdagslivet med fiskepinner og skole og plikter. Han har et godt forhold til pappa, men jeg og den yngste broren min har et mye nærere forhold enn det noen av oss har til halvbroren vår. Pappa føler nok også at han har gått glipp av mye av oppveksten til sønnen sin.


Håper det er ok at jeg svarte.

http://www.jusstorget.no/article.asp?Key=2&FagKey=33&ArtKey=196

http://www.folloadvokatene.no/rettigheter_3barn.htm

Det står endel i linkene jeg har lagt til. I tillegg til det de andre her har sagt, så lignes man i skatteklasse 2 som enslig forsørger. Det er også noen ekstra fradrag som kan føres opp i selvangivelsen(har ikke helt oversikten lenger, for det er en stund siden jeg var enslig).

De som jobber har krav på stønad til barnetilsyn. Alt sånn får man greie på hos nav trygd.

pippimamma skrev:

De som jobber har krav på stønad til barnetilsyn.

Bare hvis man tjener under 6G i året.

Vi hadde før 60-40, det var da jeg var student og hadde mer fri enn far. Etter at han begynte på skolen flyttet vi så nær hverandre at han bruker maks 3 min fra det ene hjemmet til det andre. Og nå bor han 50-50. Det har fungert veldig bra, han bor altså en uke hos hver i strekk. Det som har vært viktig for oss er å ha kontinuitet i samværet også pga søsken.

I ferier ol. ser vi litt ann hvem som skal hva, så selv om det feks er min påske, kan han godt dra med de hvis de skal på fjellet og vi være hjemme.

Jeg har vel egentlig aldri fått noe penger fra far, men jeg har aldri vært intressert i det heller. Vi delte barnehage og SFO regningen i 2, og bursdagsgaver spleiser vi på slik at han får en stor gave fra ste og foreldrene hvert år. Vi går også ut å spiser på bursdagen hans alle sammen,

For oss har det alltid vært snakk om hva som er best for storebror også har vi voksene måte lære oss å jenke oss litt, også steforeldrene er inneforstått med det.

Når vi skal ta opp nye ting, som legge tid, aktiviteter ol, er alle 4 voksne med i samtalen, for hos oss har steforeldrene også rett til å være med å bestemme i hverdagen som tross alt berører de også.

Storebror omtaler oss som storfamilien sin, og det er jo ikke så rart når vi snart 9 stykker som må ta hensyn til hverandre.

Vi har delt omsorg med en uke på hvert sted, alle var skolebarn da vi ble skilt. Både barna og vi syns dette stort sett har fungert og fungerer veldig godt. Det er fleksibelt i alle retninger om f.eks. noen skal på ferie eller bort en helg, eller om en av guttene ønsker å være hos den andre utenom "systemet".
De har et stabilt hjem hos både meg og hos faren sin, og bor ikke i koffert. Vi bor i gangavstand, så nærmiljøet er det samme, og de er som regel innom flere ganger i uka der de ikke sover også.
Vi får barnetrygd for ett barn hver (mulig at faren deres får for ett ekstra barn, siden han ikke er gift/samboer). Vi jobber og får ikke noen form for offentlig støtte.

Vi deler på alle litt større utgifter til tenåringene, dvs vi noterer ned sånt som musikkskole og kontingenter, klær, skoleturer og utstyr, og så avregner vi en gang i blant. Dette fungerer veldig greit, det er ingen av oss som finregner og er vriene når det gjelder dette. Vi er gode venner og samarbeider for at ungene skal ha det så bra som mulig.

Mine 2 eldste er hos faren sin 1 helg i mnd. De er nå 12 og 13 år. Dette har kun fungert siden januar i år.
Før dette så har jeg prøvd hele tiden og få far til og se guttene sine mer. Men han har aldri vært intr. Jeg syns det er viktig at guttene har kontakt med faren sin. Barn trenger begge foreldrene. Men når den ene vil, så kan man ikke tvinge dem heller.
Jeg merker nå at guttene kanskje har alt for liten tid med faren sin. Han eldste har kommet de siste gangene og sagt at han ikke vil dit, pga at pappa ikke forstår han etc.
Nå skal det sies at eldste har en diagnose, sånn at dagen må på en måte legges opp litt anderledes. Men dette er ikke far flink til.

Jeg mottar bidragsforskudd fra staten 2570 eller noe. Far betaler ikke.

Alle utgifter jeg har på barn, skiutstyr, skoleting etc etc, er det jeg som må betale.

Vi har 60/40 og jeg har hovedomsorgen. Ungene er hos far annenhver uke fra onsdag til mandag noe jeg mener er for lenge i og med at far bor i en knøttliten leilighet og de kan verken gå til venner pga avstand eller de kan ha venner på besøk pga plassmangen. Men dette er en kompromiss i et betent brudd og som regel drar de litt seinere eller kommer hjem en dag før.

Annenhver jul og nyttår (ikke begge i samme år), annenhver påske, felles 17. mai og 2 uker ferie hos far om sommeren. Han får en 3dje uke om det er ønskelig.

En av årsakene til at jeg har hovedomsorgen er at han er et rotehue, både når det gjelder penger, eiendeler og tid. Nå i ferien greide han å rote bort fullt regnsett til begge ungene, eldstemann kommer kronisk for seint på skolen (han må kjøres fra far), samt at ungene vil bo her med eget rom og venner i nærheten.

Det positive er at ungene har mer enn en sirkuspappa. De har hverdager, lekser og alt annet som hører med. Han er flink til å stille opp også når det gjelder fotballtrening. Ting som har med skole og barnehage å gjøre, som møter og happeninger i barnehagetid er min sak, det vil han ikke være med på. Helt greit, da har jeg all oversikt.

Vi har et fint samarbeid så lenge han ikke er sur på meg for ett eller annet...

Her er noen linker jeg har gravd fram. 🙂 På NAV.no finner du mye relevant info.

Overgangsstønad

Barnetilsyn

Bidragskalkulator for barnebidrag

Stønad til enslig mor/far

Søknadsskjema for søknad om barnetilsyn og overgangsstønad (med informasjon om stønadene)

Infor om bostøtte fra husbanken