Fortjener noen kvinner å bli slått/sparket?

vold er et tegn på at man kommer til kort. Da har man tapt på alle områder om man slår eller utøver vold. Helt uakseptabelt uansett.Man har alltid, vanligvis, et valg. Det er å gå vekk fra den som provoserer.

Nei, det finnes ingen som fortjener å bli slått. Selv om slag ikke alltid er voldelige. Selv har jeg ristet og klappet til en klassevenninne for å forsøke å få henne ut av en hysterisk, sjokklignende tilstand etter en bliulykke hvor jeg måtte gå etter hjelp og jeg trengte å få henne mer rolig før jeg turde gå fra henne.

Samtidig kan også jeg fortelle at jeg en gang fikk et "slag" som jeg selv innrømmer at var fortjent. Jeg drev støtt og stadig å skulle lekesloss med en kjæreste jeg hadde da jeg var ca tyve, og var døv for signalene han sendte om at han var temmelig drittlei oppførselen min. Så en dag jeg småbokset ham på ryggen og han ikke var klar over at jeg sto der, bråsnudde han seg og slo meg i magen på ren refleks. Slaget var ikke spesielt hardt, men reaksjonen hans fikk meg omsider til å ta meg sammen og innse at han faktisk mente at han ikke likte det. Jeg tør faktisk påstå at jeg fortjente det slaget.


... men som et overordnet prinsipp er ikke slag eller annen vold akseptabelt.

Man har lov til å bli eitrende forbanna på sin partner, men å ty til vold er uakseptabelt, uansett årsak.

Å ty til slag og spark er primitivt og et uakseptabelt uttrykk for emosjonell/psykisk ubalanse.

Å skylde på at kona provoserte til det, er helt typisk for mishandlere - ved psykopati eller andre personlighetsforstyrrelser er det alltid andre sin skyld, aldri egen.

Et minimum av selvinnsikt er en fin ting ...

Men mishandlere har vel gjerne en ganske heavy baggasje - og jeg hadde ihvertfall ikke blitt og håpet på at han skulle forandre seg. Det tror jeg er et rimelig langt lerret å bleke - og forutsetningen er jo at mishandleren selv skjønner at han har et problem. Det skjer dessverre sjeldent - for det er jo de andre det er noe galt med i mishandlerens verden.

Jeg ser at noen faktisk sier at det kan være greit at et menneske blir slått i en slik situasjon - og det er virkelig et fryktelig dårlig tegn i mine øyne.

Greit nok at etter langvarigt psykisk undertrykkelse og i tilfeller hvor sivile dør i en meningsløs kamp så kan man finne grunner til at "å slå igjen" kan være tillatt, men her virket det jo som om det var en ordinær familie hvor den ene parten forbeholder seg retten til å gi kona en smekk?

"Å gi kona en smekk" fordi hun er frekk i munnen, synes jeg er helt uakseptabelt. Er det virkelig slik at noen kan forsvare det?

Hvor sier noen det?

Nei og selvsagt ikke.

Fordi hun var "frekk" og "provoserende"? Så hvis hun er føyelig og ydmyk, skal hun få slippe slag og spark? Ingen fortjener det, dessuten er det straffbart.

Naboen min synes i alle fall det er greit at datteren slår og sparker andre hvis de erter henne.

Jeg synes det er helt forkastelig.

TBM skrev:

"Å gi kona en smekk" fordi hun er frekk i munnen, synes jeg er helt uakseptabelt. Er det virkelig slik at noen kan forsvare det?

Jeg forsvarer ikke vold overhode - heller ikke psykisk vold som mange kvinner bedriver mot mannen sin. I slike tilfeller kan man virkelig snakke om at heleren ikke er bedre enn stjeleren, men dette gjør det selvfølgelig ikke riktigere å bruke fysisk vold, men absolutt mer forståelig.

Nei,aldri.Verken menn eller kvinner.

cora skrev:

Naboen min synes i alle fall det er greit at datteren slår og sparker andre hvis de erter henne.

Jeg synes det er helt forkastelig.

Ikke bra

cora skrev:

Naboen min synes i alle fall det er greit at datteren slår og sparker andre hvis de erter henne.

Jeg synes det er helt forkastelig.

Om det er det som kreves for å sette seg i respekt hos mobbere, så syns jeg også det er lov. Mobbeofre har ingenting å stille opp med. Et velrettet slag kan tie kjeften hos mobberen for alltid.

Jeg kjenner ei jente som ble fysisk mobbet over en periode. Da hun begynte å ta igjen sluttet det sporenstreks.

malena skrev:

Jeg kjenner ei jente som ble fysisk mobbet over en periode. Da hun begynte å ta igjen sluttet det sporenstreks.

Det er anderledes,da er det jo forståelig at hun må forsvare seg og ta igjen.

Nei, det er aldri lov til å ty til vold. Heller ikke for små barn når de blir mobbet.

Det er lov til å bli skikkelig sint, for det er rett og slett ikke alt man skal finne seg i, men det er ikke lov til å slå/sparke.

Nei, man skal heller godta å få livet sitt ødelagt fordi man ikke tar igjen, det er sant.

Nok en gang kan jeg konstatere at jeg er helt uenig med Sitron.

Jeg er i mot enhver form for bruk av fysisk makt, alltid.

Sitron skrev:

Et velrettet slag kan tie kjeften hos mobberen for alltid.

Been there, done that.
Mobberen ble så perpleks at han hilser på meg den dag i dag.

Likevel synes jeg jo at det tragisk "å måtte" gjøre noe slikt for å få den respekten man har krav på som menneske ...

Men hva er verst, fysisk eller psykisk mishandling? Er ikke begge deler like forkastelige?
Er det greit å gjengjelde mobbing med psykiske slag og sårende/provokative bemerkninger?