Mild avstraffelse av barn bør tillates

Jeg har ikke lest hele tråden, men vil bare si at bruk av all fysisk avstraffelse er en maktesløs måte å oppdra barn på.

Lille Ru skrev:

Og da har jeg lyst å svare at det er jeg jammen meg ikke sikker på gitt!

Det er det dårligste argumentet på vår jord det der.

Jeg ble skutt i skinken med luftgevær for mange år siden. Det gikk bra med meg.
Kan jeg da skyte Carl I. i rompa?

Tror faktisk det bør bli lovfestet at det er lov å skyte den mannen i rompa, kan umulig skade..

Som barneombud Reidar Hjerman sa i går på 1730: Alle bærer på en del ting fra barndommen som kanskje ikke er helt som det skulle, og sannsynligheten for at man ville båret på mindre, om man ikke ble slått, er stor.

Hvis man tenker etter, så er dårlige minner fra barndommen preget av følelse av maktesløshet, urettferdighet, av å ikke bli hørt, av å bli misforstått. Vold vil forsterke disse episodene og aktiv bruk av såkalt oppdragende vold, vil forsterke denne følelsen og kan i verste fall gjøre syk som voksen.

Madam Mim skrev:

Som barneombud Reidar Hjerman sa i går på 1730: Alle bærer på en del ting fra barndommen som kanskje ikke er helt som det skulle, og sannsynligheten for at man ville båret på mindre, om man ikke ble slått, er stor.

Dette bet jeg meg merke i også. Klokt sagt og det summerer igrunnen opp det jeg tenker om saken også.

Jeg føyer meg inn i rekken med de som ikke har bakkekontakt. Jeg leste binas scenario med store øyne, og tenkte med meg selv at sånn oppfører da ikke fireåringer seg?

Jeg hadde debatten på TV2 stående på i bakgrunnen igår, og hørte Staff og Ahsan forsvare fysisk avstraffelse med store ord. De argumenterte litt med at mennesker er av kjøtt og blod, at man som foreldre har et metningspunkt for hva man finner seg i, og litt med at det er naturlig for mennesker å slå. De gikk med andre ord steget videre fra bina, de forsvarer ikke enkelte handlinger basert på *dette kan skje*, de argumenterer faktisk for det, basert på *det er naturlig*.

Jeg har lagt merke til flere som forsvarer enkelte handlinger av ingen annen grunn enn at de gjør det selv. Man vet kanskje at det ikke er stuerent, men fordi man tidvis praktiserer det selv, føler man kanskje et ekstremt behov for å forsvare det. Det blir kanskje mer riktig på den måten. Men alle i denne debatten er vel enige i at det ikke er greit å bli fysiske? Selv om barna lager mye baluba? Er vi enige i det, er det jo ingen diskusjon, for i mine øyne er det en ting å ta barnet hardt i armen fordi man er sliten/trøtt/mister besinnelsen/har lavt blodsukker, en annen ting er å mene at det er greit og en OK måte å håndtere barn på.

Hagen og Ahsan nærmest reklamerer for fysisk avstraffelse, de har nemlig redningen for fortvilte småbarnsforeldre, begynn å slå, det gjorde mor, og det ble folk av oss også.

Er det ikke straffbart å oppfordre til lovbrudd?
Jeg mener de to har gjort det nå...

Da har jeg tenkt, og kommet fram til at barn først og fremst ikke bør straffes. Det er klart at en del gjerninger bør få konsekvenser, og at vi som foreldre kan føle oss maktesløse ovenfor barn som tilter en gang i mellom. Men da må vi helst gå i oss selv og finne en bedre måte å løse floka på neste gang.

• Unngå at hele familien får lavt blodsukker samtidig gjennom å ha ei ekstra skive i matpakken for å unngå ulvetimen før middag.
• Roe ned krakilske barn med å ta de på fanget/la de rase fra seg dersom omgivelsene tillater det og det fungerer best for barnet - og så snakke sammen etterpå.
• Det finnes sikkert uendelig mage flere råd, men disse fungerer godt hjemme hos oss.

Barn trenger gode og tydelige grenser, det kan ta tid å få arbeidet disse inn. Jeg finner meg ikke i at 3-åringen nekter meg å drikke jus fordi han får et innfall av at jeg ikke liker det (det gjør jeg nemlig). Måltidet blir avsluttet, vi går på et annet rom og snakker sammen. Så får T velge om han vil rett i seng (typisk trøtt treåring ved kveldsmatproblematikk) eller gå opp og fortsette måltidet med vanlig stemme.

Min erfaring med foreldre og barn (som jeg observerer, men ikke kjenner) er at de kjeftete foreldrene får bråkete unger. Selv om jeg kan se for meg sceniariet som bina beskriver kan oppstå for hvem som helst en gang i mellom.

Line* skrev:

Er det ikke straffbart å oppfordre til lovbrudd?
Jeg mener de to har gjort det nå...

Det ville det vel ha vært men så kom det en dom i høyesterett (i fjor?) som gikk på at det måtte være ok.

Tipper det har kommet opp fordi enkelte vil ha en ny lov som er formulert slik at selv høyesterett må godta at barn har rettigheter.

Tink har mange gode råd. Vi gjør ganske mye av det samme, og det har fungert hos oss. Jeg må jo legge inn forbehold om at vi bare har ett barn, og at det selvsagt er noe mer styr med flere mennesker under ett tak. Men prinsippet er jo det samme, vil jeg tro.

Foreldre har enormt stor påvirkning (og ansvar) for samspillet. Jeg er helt enig i Tinks observasjon om at kjeftete foreldre får masete unger. Det ser man jo bare på de skakkjørte familiene som trenger nannyhjelp, at hylende kjeftete foreldre har unger som skriker og slåss og er voldsomme.

Flere har sagt til meg at vi som har et så greit barn knapt vet hva vi snakker om, men jeg mener, uten å være det minste selvforherligende, at vårt greie barn er et resultat av hvordan vi har jobbet med oppdragelsen. Vi har vektlagt nærhet og dialog, tydelighet og forutsigbarhet. Det fikk vi senest i dag gode tilbakemeldinger på i bhg, at hun tar ansvar, at hun vil ha forklaringer, at hun selv forklarer og er flink til å sette ord på følelser og meninger. Det kommer jo fra et sted. Jeg legger vekt på å være tydelig selv og på å vise henne hvem jeg er og hva jeg mener om saker og ting. Det gir seg jo utslag Jeg tror på Jesper Juuls samarbeidslinje og på at alt kan løses. I tillegg tar jeg ansvar, jeg er jo voksen, det er MITT ansvar at samspillet fungerer, ikek hennes. Er hun "vanskelig", er det fordi jeg ikke har gjort det jeg skal.

Er overrasket over resultatet her jeg..

Er det akseptabelt å gi barna sine ris?
1. Nei, overhode ikke - 53.49%
2. Ja, i mild form - 46.50%

Antall stemmer: 35393

Jeg synes IKKE det er greit i det hele tatt!

Jeg tror noen har misforstått Bina litt her, og det er faktisk ingen vits å diskutere å ta en unge i armen i forskjellige situasjoner, da det her faktisk er snakk om å slå, det kan ikke sammenlignes.
Dere som har ett rolig barn å håndtere kan jo gjerne tro og mene at deres korrekte oppdragelse er roten til alt godt, men jeg har uansett opplevd krakilske barn i forskjellige settinger der oppdragelsen ikke har noe med saken å gjøre, og man må sette en grense, om det er ved å ta dem i armen og prate hardt til, så har vel dette ingenting med avstraffelse ved å slå. Der slår oppdragelsen inn, ikke at en unge kan slå seg vrang. En unge som ikke slår seg vrang noen gang vil jeg kalle apatisk/kuet. De som også kan konsentrere seg fullt og helt om kun en unge, både hjemme og ute, har da ikke opplevd oppmerksomhetsklemma mellom to eller flere barn, en skrikende baby på armen mens en litt større oversliten unge drar og haler i armen og er for liten til å forstå at han må vente eller at han ikke kan slå seg vrang.
Greit nok, vi diskuterer avstraffelse ved å slå/rise/piske etc og jeg er selvfølgelig enig i at det er helt uhørt, og det er nok Bina også. Jeg tror ikke det var poenget med innleggene hennes.

lykkeliten02 skrev:

Du har møtt rolige og veloppdragne unger i enhver setting? Jeg har ingen problemer med å se for meg scenariene til Bina, om det ikke kan skje på legekontoret, så hjemme hos venner eller i butikken. Min helt vanlige sønn kan oppføre seg sånn innimellom, han er en veloppdragen og grei fyr, men blir fryktelig gearet i enkelte situasjoner/perioder.

Det jeg også forsøkte å illustrere med senariet var at barnet egentlig ikke er verken slem eller ute av kontroll. Vi snakker ikke om en sur og griente unge - men en som er oppgiret, i kjempehumør og ønsker å engasjere absolutt alle på legekontoret som sitt publikum. Det er ikke galt om ungen åpner døra og sier "hei!" - og deretter "hade!" og lukker igjen. Det er først galt når handlingen gjentas flere ganger.

De verste problemene vi har med våre unger er når de er i kjempehumør, og syns alt er morsomt, og girer seg opp, gjerne sammen med andre barn. Når de plutselig finner ut at det er morsomt å late som man faller på golvet, og ungene holder på å le seg ihjel - for så å hoppe opp og ned på golvet. Hjemme gjør det ikke så mye - men på kino er ikke den oppførselen OK.

bina skrev:

Hjemme gjør det ikke så mye - men på kino er ikke den oppførselen OK.

Nei, med jeg ville uansett ikke tatt ungen hardt i armen og brølt til det, slik du skisserer. Jeg ville snakket rolig, sagt at hvis det ikke holdt opp kom vi til å gå, hjalp ikke det, ville jeg båret det ut. Uten noen form for fysisk straff, men som en konsekvens av oppførselen.

I legekontoreksemplet ditt ville jeg bedt om et øyeblikk tl mennesket bak skranken, og deretter satt meg ned på gulvet til barnet og snakket til det, eventuelt tatt det med litt bort og snakket til det. Jeg ville ikke røsket til meg barnet i forbifarten og brølt.

Selvfølgelig kan alle barn slå seg vrange, selvfølgelig kan alle foreldre ha kortere lunte noen dager, men fysisk avstraffing er uansett ikke OK, uansett om det er planalgt eller ikke.

allium skrev:

Men det er jo noe helt annet enn å forsvare vold som pedagogisk virkemiddel.

Hele poenget mitt - som åpenbart har blitt borte underveis - er at spørsmålet om hva som er "mild avstraffelse" er uklart. De fleste av oss vil noen ganger "ta i barna", uten at vi anser DET som fysisk straff. Det er veldig lett å være motstander av å slå barna, for det er spesifikt. Men grenselandet er stort.

Egentlig mener jeg jo at selv det å ta ungene hardt i armen ER en form for fysisk avstraffelse. Men noen ganger gjør jeg det for det. Og jeg mener at det er milevidt fra å slå ungene.

I dag er det ikke lov med fysisk avstraffelse i det hele tatt. Og jeg syns det er fornuftig at man tar en debatt på det - og åpner øynene for at fysisk avstraffelse OGSÅ kan være risting, knipsing, ta hardt i armen - og mange andre ting.

Hvis jeg hadde bråstoppet et voksent menneske ved å gripe tak i armen når han løp forbi - så hadde det blitt ansett som legemsfornærmelse. Tilsvarende ville også det å holde fast et voksent menneske som er sint og raser vært legemsfornærmelse - og i verste fall frihetsberøvelse.

glitterchick skrev:

Nei, med jeg ville uansett ikke tatt ungen hardt i armen og brølt til det, slik du skisserer. Jeg ville snakket rolig, sagt at hvis det ikke holdt opp kom vi til å gå, hjalp ikke det, ville jeg båret det ut. Uten noen form for fysisk straff, men som en konsekvens av oppførselen.

I legekontoreksemplet ditt ville jeg bedt om et øyeblikk tl mennesket bak skranken, og deretter satt meg ned på gulvet til barnet og snakket til det, eventuelt tatt det med litt bort og snakket til det. Jeg ville ikke røsket til meg barnet i forbifarten og brølt.

Selvfølgelig kan alle barn slå seg vrange, selvfølgelig kan alle foreldre ha kortere lunte noen dager, men fysisk avstraffing er uansett ikke OK, uansett om det er planalgt eller ikke.

Så du ville bare gått. Ikke betalt for timen, ikke bestilt ny time. Og så fikk bare legekontor-dama løpe etter deg med en giro? Hva sier det i såfall om DIN oppførsel?

Og kanskje hadde du satt deg ned på golvet, og barnet hadde løpt rundt og ledd og sett på deg, og syntes at dette var en morsom lek. Hvor lenge skulle du sitte der? Til du fikk en kopp med kaffe?

bina skrev:

Så du ville bare gått. Ikke betalt for timen, ikke bestilt ny time. Og så fikk bare legekontor-dama løpe etter deg med en giro? Hva sier det i såfall om DIN oppførsel?

ja, for det jo nettopp det jeg sier. Å si "et øyeblikk", og sette seg ned på gulvet for å snakke til barnet er ikke det samme som å gå uten å betale. Jeez.
Mitt barn hører som regel på meg når jeg snakker til ham, og han er ikke kuet på noe som helst vis. Hadde det ikke hjulpet, ville jeg skyndet meg å betale, tatt barnet under armen og gått.

bina skrev:

Og kanskje hadde du satt deg ned på golvet, og barnet hadde løpt rundt og ledd og sett på deg, og syntes at dette var en morsom lek. Hvor lenge skulle du sitte der? Til du fikk en kopp med kaffe?

Nei, det er nok bedre å røske til ham i armen så han blir skikkelig redd og får vondt.

glitterchick skrev:

ja, for det jo nettopp det jeg sier. Å si "et øyeblikk", og sette seg ned på gulvet for å snakke til barnet er ikke det samme som å gå uten å betale. Jeez.
Mitt barn hører som regel på meg når jeg snakker til ham, og han er ikke kuet på noe som helst vis. Hadde det ikke hjulpet, ville jeg skyndet meg å betale, tatt barnet under armen og gått.

Nei, det er nok bedre å røske til ham i armen så han blir skikkelig redd og får vondt.

Du har tydeligvis ikke 10 utålmodige andre bak deg i køen, som sikkert er lite ivrige på at du skal "bare" sette deg ned på huk og ta en pedagogisk samtale med ungen din...Jeg er sikker på at de hadde satt mer pris på en armdragning og et hardt NEI, mens du rask avslutter det du holder på med. Jeg er også sikker på at ingen i køen ville tro at du hadde et større oppdragelseproblem eller at du avstraffet ungen din fysisk.

lykkeliten02 skrev:

Du har tydeligvis ikke 10 utålmodige andre bak deg i køen, som sikkert er lite ivrige på at du skal "bare" sette deg ned på huk og ta en pedagogisk samtale med ungen din...Jeg er sikker på at de hadde satt mer pris på en armdragning og et hardt NEI, mens du rask avslutter det du holder på med. Jeg er også sikker på at ingen i køen ville tro at du hadde et større oppdragelseproblem eller at du avstraffet ungen din fysisk.

For det første, det går faktisk an å la de andre gå foran i køen.
For det andre, jeg tenker ikke over hva andre tror om mine oppdragerevner. Det finnes sikkert dem i samme køen som syns jeg burde gi ungen en ørefik også.
For det tredje, jeg syns det er stor forskjell på et hardt "nei!" og den situasjonen Bina la fram.

Jeg ville reagert hvis jeg så en mamma røske ungen så hardt i armen at den begynte å gråte for å så følge opp med brøling.

Bottom line, jeg syns ikke det er OK å drive med fysisk avstraffelse.

Eg er heilt på linje med Glitter her

glitterchick skrev:

For det første, det går faktisk an å la de andre gå foran i køen.
For det andre, jeg tenker ikke over hva andre tror om mine oppdragerevner. Det finnes sikkert dem i samme køen som syns jeg burde gi ungen en ørefik også.
For det tredje, jeg syns det er stor forskjell på et hardt "nei!" og den situasjonen Bina la fram.

Jeg ville reagert hvis jeg så en mamma røske ungen så hardt i armen at den begynte å gråte for å så følge opp med brøling.

Bottom line, jeg syns ikke det er OK å drive med fysisk avstraffelse.

Jeg trodde egentlig vi ikke pratet om å røske så hardt i armen at de begynte å gråte for så å brøle...;) Jeg prater om "vanlig" tak i armen og et hardt ord/setning for å stoppe oppførselen der og da.