Gi og ta energi

Jeg mister energi av de som er tunge å snakke med. Hvor man må gruble omtrent for hver setning. Hvor det er lite humor, lite felles. Og hvor praten går alt annet enn av seg selv, når man har halt seg igjennom de åpenbare samtaleemnene om hva man gjør og hvordan man har det så blir det stille med mindre man gjør en skikkelig innsats. Det kan godt være at dette er snakk om dårlig kjemi og ikke denne personen sin skyld, men resultatet er det samme.

Og så er det de som alltid har et litt svart syn på det meste. Det kan være litt slitsomt. Eller hvor man føler man blir veldig vertskap, de er veldig på besøk og føler seg lite hjemme. Det er også anstrengende.

Det er sjelden jeg har det bra sammen med noen og samtidig blir helt tappet med mindre det er av den siste sorten som er veldig på besøk.

Den eneste jeg kjenner som kan tappe meg helt på notime i min omgangskrets har forøvrig ganske solide psykiske problemer.

Jeg hadde en venn som var slik. Nå har jeg ikke den vennen, etter at jeg "slo opp". Gått flere år nå uten kontakt, og det er herlig befriende.

Om det er noen som bestandig tar energi, ville jeg rett og slett droppet være sammen med dem. Det er ikke verdt det! :btdt:

Og ta for all del vare på de vennene som gir energi. Det er gull verdt.

Bestem deg for å gjøre noe som gir deg energi om kvelden, etter at gjestene har gått.

Ta deg en tur i skogen eller noe.

Vi får helgebesøk av en "ta-person" m/familie om et par uker. :grueseg: Noterer meg fiffige tips og triks mens jeg venter.

Jeg har stort sett kvittet meg med venner som suger energi, familiemedlemmer må man jo bare leve med, de fleste av dem. Moren min møtte ei dame da vi var på ferie i sommer, en kveld ble hun med oss ut å spise og jeg var totalt psykisk utmattet etterpå, for makan til negativ dame, alt vi snakket om hadde hun noe negativt å si om. Det må være slitsomt å være slik.

Det viktigste for meg er å være klar over problemet, da er det lettere å ikke la det påvirke meg. De med veldig ulike meninger enn meg selv har jeg i grunn ikke så mange av, de er silt bort med tiden. Det blir gjerne sånn i en travel hverdag, man har ikke så mye tid til overs og vil gjerne bruke den på dem man er mest på nett med.

Tøtto skrev:

Det viktigste for meg er å være klar over problemet, da er det lettere å ikke la det påvirke meg. De med veldig ulike meninger enn meg selv har jeg i grunn ikke så mange av, de er silt bort med tiden. Det blir gjerne sånn i en travel hverdag, man har ikke så mye tid til overs og vil gjerne bruke den på dem man er mest på nett med.

Ikke så lett når de er familien...

For meg er det helt feil å kategorisk kutte kontakten med alle som alltid tar energi fra meg. Jeg har også personer som jeg kjenner kan kreve mye av meg, selv om det ikke kunne falle meg inn å avskrive dem av den grunn. Andre har jeg valgt å holde på avstand.
Det er vanskelig å kort si hva som bidrar til det ene eller det andre, men det handler om både relasjon og situasjon. Hvem er dette? Hva betyr denne for meg? Hva betyr jeg for denne? Hvilke erfaringer bærer den andre på? Om omgangen med min venninne aldri blir den samme etter at hun mistet et barn (hypotetisk) og jeg drar nedtrykket og sliten fra møter med henne, år etter år, så er det en selvfølge å opprettholde kontakten med venninnen min. Om en annen venninne har store traumer fra barndommen eller av andre årsaker er dypt deprimert, så er jeg der for henne likevel. Samtidig har jeg kuttet kontakten med noen, der summen av hendelser i fortid og nåtid (inkludert enveis du-må-lytte-til-meg) gjorde at jeg sa stopp. Det var ikke et enkelt valg, men jeg tror det var riktig.

Fadese: jeg er enig med deg ang venner som har det tungt/er syke/deprimerte osv. Men noen er bare energisugende mens de selv har det som plommen i egget. Jeg har en venninne som etter hvert heldigvis ikke er særlig nær, som er en klager. En klager som kan alle triksene i boken for å ta og beholde ordet mest mulig i løpet av et treff, så hun kan få irritert seg over svigers, folk i servisyrker, i helsevesenet i nabolaget osv og samtidig komme med små stikk til folk som er til stede, servert så en passant at det er vanskelig å ta tak i. Det syns jeg er energisugende, og det minner om de du nevner i siste setningen din.

Konkret: Noen ganger når jeg visste jeg skulle treffe klageren, spilte jeg mental bullshit-bingo. Veddet med meg selv om hvor mange forskjellige hun ville snakke negativt om, og gjorde en mental hake hver gang det slo til. Det var gøy. Spillet kan varieres i det uendelige.

Fadese: selvsagt skal man ikke kutte ut vennene sine når de har det tøft. Det var ikke det jeg mente.

Folk av typen Nolo snakker om, og bekjentskaper man ikke har kjemi med, er det greit å sette grenser overfor.

Negative mennesker kobler jeg enten ut, stikker av fra, eller sier imot. Enkelte tar hintet, og blir lettere å snakke med etterhvert. Andre oppsøker meg i mindre og mindre grad.

For noen er negativitet rett og slett en måte å snakke på, de mener ikke noe med det. Men jeg takler det ikke. Jeg takler ikke å høre hvilke feil den og den gjorde i 1972, og hvor vanskelig det er for den og den siden kona til fetteren har så store problemer med hofta. Så jeg avbryter talestrømmen, og begynner å snakke om helt andre ting. De første gangene blir de litt sjokkerte og det synes tydelig at de syns jeg er uhøflig. Men etter noen år vet de hvordan jeg er, og bare ler når jeg plutselig begynner å snakke om solskinn og sommerfugler midt i en lang tirade om bussforsinkelser.

Dette gjelder de jeg MÅ forholde meg til. De jeg ikke har noen forpliktelser overfor, unngår jeg. Men så er jeg heller ikke en person med mange venner og bekjente, og trives utmerket for meg selv.

Fadese skrev:

For meg er det helt feil å kategorisk kutte kontakten med alle som alltid tar energi fra meg. Jeg har også personer som jeg kjenner kan kreve mye av meg, selv om det ikke kunne falle meg inn å avskrive dem av den grunn. Andre har jeg valgt å holde på avstand.
Det er vanskelig å kort si hva som bidrar til det ene eller det andre, men det handler om både relasjon og situasjon. Hvem er dette? Hva betyr denne for meg? Hva betyr jeg for denne? Hvilke erfaringer bærer den andre på? Om omgangen med min venninne aldri blir den samme etter at hun mistet et barn (hypotetisk) og jeg drar nedtrykket og sliten fra møter med henne, år etter år, så er det en selvfølge å opprettholde kontakten med venninnen min. Om en annen venninne har store traumer fra barndommen eller av andre årsaker er dypt deprimert, så er jeg der for henne likevel. Samtidig har jeg kuttet kontakten med noen, der summen av hendelser i fortid og nåtid (inkludert enveis du-må-lytte-til-meg) gjorde at jeg sa stopp. Det var ikke et enkelt valg, men jeg tror det var riktig.

Folk som absolutt ikke har noe å klage over - men som likevel er dønn negative til alt, de trenger man ikke omgi seg med om man ikke må. De eksemplene du nevner blir jo noe helt annet.

Jeg har ingen i min vennekrets som suger energi, men i min tidligere barselgruppe. Hun snakker bare om seg og sitt, og hver gang jeg eller andre snakker om et tema, har hun eller ungene gjort akkurat det samme.

Jeg: Lillebror hadde så vondt i magen her om dagen
Hun: Det samme hadde "Line". Hun skrek og hylte og bla bla bla.

Og så var fokuset over på henne igjen.

Slike mennesker tar energi og jeg blir så lei. Til uken skal faktisk denne tidligere barselgruppen møtes, og jeg gleder meg til å snakke med alle, unntatt henne. Men, jeg skal gå for å treffe dem, siden det å treffe de andre er så koselig i forhold til det negative med hun her.

Jeg kjenner meg igjen i de to kategoriene til Katta, de man må dra ordene ut av og de som øser om seg med negativitet. Jeg tror jeg takler kategori to vesentlig bedre enn kategori en.

Kanskje vedkommende energityv er en hverdagsvampyr?

Eg blir og tappa for godt humør og krefter av å snakka med personar som er i overkant negativt innstilt til verda. Det hender eg gjentar det dei seier (litt forsterka) og spør om det er det dei eigentlig meiner: Åh, meiner du verkelig at alle svenske servitørar er komplett udugelige? Eg møtte ein i går som var heilt super osv. Nokre modererer seg litt då.

Om ikke annet så var jo ordet hverdagsvampyr nok til å trekke på smilebåndet av. 🙂