Takler jentemobbing dårlig (Aftenposten)

Manglende kunnskap i skolen om jentemobbing og dårlig kompetanse i å avdekke trakassering, fører ikke bare til dårlige tiltak, men tiltak som kan forsterke mobbing.
(avTOVE FLACK,
Senter for adferdsforskning, Universitetet i Stavanger)

Møter til ingen nytte.
Er du en av dem selv, eller kjenner du til foreldre som har tråkket over terskelen på en skole for å få hjelp til sin datter som blir utestengt av andre jenter på skolen? Husker du, eller kan du forestille deg, følelsen av ubehag som øker for hvert nye møte som holdes? Alltid like hyggelig.
"Vil du ha te eller kaffe? Vær så god forsyn deg med kjeks". Rektors stemme er alltid like hyggelig, og smil deles ut, hver gang, skjønt motet og troen gradvis avtar ettersom tiden går, mens agendaen for møtet aldri endres. Hvordan kan det ha seg at det eneste utkomme av slike møter ofte synes å være økt konfliktnivå mellom skole og hjem?

Mangler kompetanse.
Gjennom forskning på jentemobbing, og erfaring som veileder i Senter for adferdsforsknings antimobbeprogram Zero, samt i mange vanskelige saker der jenter blir utestengt, er det blitt tydelig for meg at skolen generelt ikke har den nødvendige kompetansen for å etterkomme opplæringslovens § 9A for jenter som mobbes av jenter.Paragrafen som skal sikre elevene sosial trivsel på skolen ser ikke ut til å sikre barn som utsettes for baksnakking, ignorering og stygge blikk.

Feil diagnose og medisin.
Skolen har gjerne brukt både tid og ressurser på saken, men på feil måte fordi den mangler kunnskap om hvordan de skal forstå og tolke det som skjer. Det later til å være vanlig at skolen mistolker hva som faktisk er problemet.Lærerne oppfatter ofte offeret som en spesiell person, mens de utpekte mobberne gir inntrykk av å være hyggelige og populære.De kan da vel ikke være så veldig ekle, kan de?

Stygge blikk.
Vel ser skolen at offeret holdes utenfor, og de tror nok på foreldrene når de sier at enkelte elever kan såre og gi stygge blikk, men i det store og hele bagatelliserer de det som skjer. Hun, offeret, er jo litt tilbakeholden og nærtagende eller sosialt klossete, er hun ikke? Som resultat av bagatellisering og feiltolking får offeret ofte tilbud om enesamtaler med sosiallærer, eller deltagelse i en liten gruppe for å utvikle sin sosiale kompetanse. Ansvaret for mobbingen blir slik delvis lagt på henne selv.

Grunnleggende snille.
Det blir også gjerne satt i gang en prosess der jentene skal lære om hva som kan såre og hvordan de kan behandle hverandre på en positiv måte. Jenter er grunnleggende snille, og må bare få litt kunnskap om hvordan de virker på den andre, så blir klimaet bra."Vil du ha te eller kaffe? Vær så god forsyn deg med kjeks". Det er kanskje femte møte nå, mens tiden går. . .

Dårlige løsninger.
Problemløsningen når jenter plager ved å utestenge noen, praktiseres ofte annerledes enn ved mer direkte mobbing i form av slag og spark. Den som har slått en annen, får som regel klar tilbakemelding om at det er galt. Ingen slår andre! I typiske jentesaker settes ofte offer og mobbere sammen i en ring for å løse "konflikten". Mobberne forklarer gjerne læreren hvor vanskelig det er å forholde seg til offer, som på sin side blir alene om sin versjon av det som skjer.Læreren blir usikker på de faktiske forholdene, og samtalen ender gjerne med at alle skal jobbe litt med sin "væremåte", de sier unnskyld til hverandre - og lover at de skal være greie heretter.Jentene som trakasserer får derved ikke tydelig beskjed om at det de gjør er uakseptabelt og skadelig på like linje med slag eller spark, og offeret må påta seg skyld for at hun blir mobbet.

Plagingen fortsetter.
Etter slike tiltak går det gjerne litt tid, før de bekymrede foreldrene igjen tar kontakt og forteller at plagingen fortsatt er der, og kanskje enda verre enn før. "Velkommen! Vil du ha te eller kaffe?"Foreldre som med jevne mellomrom tar kontakt med skolen, blir ikke så sjelden oppfattet som overbeskyttende og litt vanskelige. Erfaringen er at foreldre i slike saker sjelden er det. Når de stadig kommer igjen for å legge frem sin bekymring vedrørende en datter de hevder blir plaget, er det som regel fordi det faktisk skjer.

Situasjonen tilspisses.
Kommunikasjonen mellom skole og hjem tilspisser seg gradvis, ettersom foreldrene blir mer og mer følelsesmessig opprørt over å følge med datterens lidelser. Skolen kommer mer og mer i en forsvarsposisjon. Den teller opp antall møter som er avholdt for å løse problemene, og forteller hvor mange ressurser skolen har brukt på enesamtaler, bevisstgjøring og problemløsende samtalegrupper.

Bytter skole.
Møtene preges etter hvert av å være voksenkonflikter i tillegg til å være mobbesaker. Noen av sakene ender hos fylkesmannen. Andre velger å la barnet få bytte skole. Manglende kunnskap i skolen om fenomenet jentemobbing og dårlig kompetanse i å avdekke slik trakassering fører ikke bare til dårlige tiltak, men tiltak som i visse tilfeller kan forsterke mobbing.

Den viktigste årsaken.
Det er etter hvert blitt klart for meg at skolenes manglende metoder for å avdekke hvilke prosesser som foregår blant jenter, kanskje er den viktigste årsak til at skolen håndterer jentemobbing så dårlig.Min erfaring er at skjult mobbing kan bli avdekket hvis en vet hvordan en skal ta i bruk observasjon og samtaler på en informativ måte. Men aner jeg forurettede lærere nå som tenker: "Slike metoder bruker vi da?". Ja, kanskje, men blir de gjennomført på en kvalitativt god og systematisk måte? Jeg mener nei!

Krever kunnskap.
Å bli en god observatør krever tid, men skal skolen sørge for trivsel for den enkelte, må skolen ta jobben med å lære seg å observere prosesser . Å gjennomføre elevsamtaler når jenter mobber jenter, krever kunnskap om hvilken type spørsmål en bør stille, samt trening i samtaleteknikk.Kort sagt. Det finnes metoder som egner seg for å fange opp typisk jentemobbing, og dessuten effektfulle tiltak for å stoppe plaging som foregår, men det krever at man kjenner til metodene og vet hvordan man skal ta dem i bruk.

Håndhev loven.
Det ser ut til at § 9 A har gitt lærere nye oppgaver uten at de samtidig har fått tilførsel av kompetanse som gjør dem i stand til å håndheve loven. Skoleeier burde gripe tak i dette og gi skolene informasjon om hva som forventes av dem med hensyn til å overholde loven.

Hva kreves?
Hvor er metodene for å vurdere sosial trivsel - eller for å avdekke manipulering i det sosiale nettverket? Hva kreves av en lærer? Hva er godt nok? Dette bør enhver skole kunne svare på. Alle vil se jenter smile når de går inn skoleporten. Ingen vil høre lyden fra skoene til en mor og en far, idet de med økende ubehag nok en gang nærmer seg møterommet og en rektors forutsigbare velkomstord: "Velkommen! Vil du ha kaffe eller te?"

Knallbra!

En tankevekker.

Den viktigste årsaken.
Det er etter hvert blitt klart for meg at skolenes manglende metoder for å avdekke hvilke prosesser som foregår blant jenter, kanskje er den viktigste årsak til at skolen håndterer jentemobbing så dårlig.Min erfaring er at skjult mobbing kan bli avdekket hvis en vet hvordan en skal ta i bruk observasjon og samtaler på en informativ måte. Men aner jeg forurettede lærere nå som tenker: "Slike metoder bruker vi da?". Ja, kanskje, men blir de gjennomført på en kvalitativt god og systematisk måte? Jeg mener nei!

Eitt av dei største problema i norsk skule i dag er at lærarane si tid vert stadig meir bunden, og at lærarane ikkje lenger får ha ein eigen pedagogisk integritet. Alt skal styrast gjennom pålegg og føreskrifter frå departement og skuleleiing. I dag er skulen meir opptatt av at elevsamtalar skal vere dokumenterte enn av kvaliteten på slike samtalar. Tida til kvar elev skal målast på vektskål, og nåde den lærar som brukar tid på ein elev i staden for å ha stålorden i dokumentasjonsarkivet.

På min datters skole vet jeg at rektoren der ihvertfall tar dette på alvor. Hun har regelmessige møter med grupper av jenter som driver med utestenging og mobbing, og snakker med dem bla om å være "ja-jenter" i stedet for "nei-jenter".

En periode det var tendenser til mobbing blant jentene i min datters klasse, tok rektor grep, og satte inn flere tiltak, og mobbingen forsvant.

Et problem med jentemobbingen, er at den er mindre konkret, mindre synlig og vanskeligere å sette ord på. Men alle vet jo at f.eks utestengning over tid er mobbing, så jeg mener at man har mye å komme med dersom man ikke blir hørt i skolen.

Opplæringsloven er klar på hva som forventes av skolen i forhold til mobbing, og jeg hadde ikke nølt med å bruke alle virkemidler(som også er nevnt i opplæringsloven) for å få slutt på jentemobbing, hvis jeg hadde opplevd det overfor noen av jentene mine!