Genitiv med flere personer

Det var en skikkelig dårlig overskrift, så jeg får forklare:

Heter det: Mormor og morfars barnebarn eller mormors og morfars barnebarn? Skal det legges til s på begge (alle) i en slik opplisting eller bare på den siste?

I praksis er det vill forvirring, men det offisielle rådet er at det skal komme an på om eiendomsforholdet gjelder til samme ting eller ikke, sånn at det skal være mulig å uttrykke en betydningsforskjell: «Per og Lises bøker» skal være de samme bøkene, mens «Pers og Lises bøker» skal være to forskjellige sett bøker.

Så i ditt tilfelle får man tro at det bare skal være én -s.

Tusen takk! Jeg visste jeg kunne stole på deg. 🙂

Interessant. Jeg har aldri tenkt over den betydningsforskjellen. Se, da lærte jeg noe nytt i dag også.

Det er jo en logisk grunn til den (antatte) betydningsforskjellen – s-en er ikke en kasusendelse som f.eks. den tyske genitiven, den fester seg ikke til ord, men til hele fraser. Det ser vi på det faktum at det må hete «kongen av Norges apanasje» og ikke «kongens av Norge apanasje», selv om det åpenbart er kongens og ikke Norges apanasje. s-en kommer på slutten av substantivfrasen – altså et substantiv med så mange modifikatorer man vil, som tjener som et setningsledd. For å illustrere, leddene med hakeparenteser rundt er begge subjekter i setningene under, og begge er substantivfraser.

[Min gamle, sinte og ofte svært provoserende tante i Frankrike] kommer på besøk.
[Tante] kommer på besøk.

og derfor også
[Min gamle, sinte og ofte svært provoserende tante i Frankrike]s hund
[Tante]s hund

Hvis s-en hører til på frasenivå, må det bety at Per og Lise er to separate substantivfraser i «Pers og Lises bøker», men én substantivfrase i «Per og Lises bøker», og grunnen til det bør da være at «bøker» er utelatt i det første eksempelet, altså «Pers <bøker> og Lises bøker», og da må vi anta at bøkene ikke er de samme.

:fredagsformidlingsmodus:

Enig, selv om "mormor og morfars barnebarn" kan, med litt vrangvilje, tolkes som "mormor i følge med barnebarna til morfar".

Toffskij skrev:

og derfor også
[Min gamle, sinte og ofte svært provoserende tante i Frankrike]s hund

Og dette kan selvsagt, og med omtrent samme grad av rimelighet, tolkes som at den gamle, sinte tanten befinner seg inne i en hund eid av staten Frankrike.

:fredagsmodus? aldri hørt om:

Jeg skal aldri diskutere med deg på en fredag, Skilpadda.

Takk for foredraget, Toffen. 🙂 Jeg liker sånt.

Skilpadda skrev:

Enig, selv om "mormor og morfars barnebarn" kan, med litt vrangvilje, tolkes som "mormor i følge med barnebarna til morfar".


Og dette kan selvsagt, og med omtrent samme grad av rimelighet, tolkes som at den gamle, sinte tanten befinner seg inne i en hund eid av staten Frankrike.

:fredagsmodus? aldri hørt om:

Alle setninger er mangetydige. Jeg kan anbefale den syntaktiske parseren for norsk som ligger på iness.uib.no (xle-web), den viser stort sett at de fleste setninger på over fem ord eller så er 150-tydige eller mer.

Setningen «En mann leste en bok» kommer f.eks. ut med åtte forskjellige lesemåter. Folk i fredagsmodus kan prøve å tenke ut hvilke.

Time flies like an arrow. :klassiker:

Fruit flies like a banana. :deltar:

Nå gikk det plutselig opp for meg hvorfor skulpadda har sitt eget flisespikkeri. :ikke.den-skarpeste-kniven-i-skuffen:

Toffskij skrev:

Setningen «En mann leste en bok» kommer f.eks. ut med åtte forskjellige lesemåter. Folk i fredagsmodus kan prøve å tenke ut hvilke.

Og da åtte forskjellige saksinnhold, ja, ikke bare forskjeller som "én mann leste en bok, det var ikke to av dem" og "en mann leste en bok, det var ikke en kvinne som gjorde det"?

Tallordet én vs. artikkelen en telles som to forskjellige analyser syntaktisk, men ikke kontrastive forhold som de du nevner etterpå, nei.

Min favorittvetydighet der er at «leste» kan være fortid av enten «lese» eller «lesse».

Toffskij skrev:

Tallordet én vs. artikkelen en telles som to forskjellige analyser syntaktisk, men ikke kontrastive forhold som de du nevner etterpå, nei.

Ok. Hvis begge "en"-ene også kan leses som "én", og dette er en annen analyse, så kommer jeg ut på åtte. 🙂 (Men de er ikke like morsomme som når man blander inn ulike betydninger av ordet "time", dessverre.)

Crazy people!

Analysen hvor «en mann» er et objekt på førsteplass er jo ganske fin.