Hva tror du skjer hvis Høyre fjerner øremerking av pappapermisjon?

Med unntak av amming (som slettes ikke er aktuelt for alle). Hvilke biologiske primærbehov snakker man om som ikke far kan dekke like godt som mor?

Guava skrev:

Med unntak av amming (som slettes ikke er aktuelt for alle). Hvilke biologiske primærbehov snakker man om som ikke far kan dekke like godt som mor?

Amming er aktuelt for de fleste til å begynne med, og selv om det ikke er alle som kan eller vil amme av ulike årsaker blir det helt feil å ikke legge til rette for at man kan følge anbefalingene på det punktet. Jeg er imidlertid enig i at det kun er amming som skiller mor og andre potensielle omsorgspersoner, men jeg er ikke enig i at det er "bare". Ikke at jeg er mrc da. 🙂

Guava skrev:

Med unntak av amming (som slettes ikke er aktuelt for alle). Hvilke biologiske primærbehov snakker man om som ikke far kan dekke like godt som mor?

Det er en naturlig kobling / økt tetthet mellom mor og barn - og det man vel har hatt forskning på her er økt mengde stresshormoner når barnet skilles fra moren, selv om far ellers har deltatt mye de første månedene.

Økt stress ser man også hos barn som må tidligere i barnehage, noe som for en del blir konsekvensene ved at man straffes ved at en del av permisjonstiden forsvinner hvis far ikke har mulighet til å ta ut sin kvote.

Primærbehovet da er knyttet til en trygghet, som også kan se ut til å være biologisk forankret.

Det er mye som gir økt mengde stresshormoner. Det er helt logisk at en endring medfører økt stress. Noe stress er skadelig, noe kan være nødvendig som en overgang til noe som i det lange løp er bedre. Stresshormoner er ikke nødvendigvis skadelig.

Akkurat det med at det skal være økt stress når barnet passes av far har jeg heller aldri sett noen skrive før, har du noen dokumentasjon på det?

Men er ikk det logisk, det mrc skriver? Lukten av mor og de velkente hjerteslagene beroliger jo barnet? Og etter at mellomsøs ble født sank temperaturen hennes, og fars hudkontakt med barnet klarte ikke å få temperaturen hennes opp.

Permisjonsordninger gjelder også dem som ikke kan amme av diverse årsaker, adopterte barn og barn av to fedre. Amming er viktig, men jeg tenker at med en permisjonsordning som gir mulighet for å velge at mor er hjemme i 44 uker etter fødsel ivaretar dette godt nok.

Guava skrev:

Permisjonsordninger gjelder også dem som ikke kan amme av diverse årsaker, adopterte barn og barn av to fedre. Amming er viktig, men jeg tenker at med en permisjonsordning som gir mulighet for å velge at mor er hjemme i 44 uker etter fødsel ivaretar dette godt nok.

Det er jeg enig i altså, rent bortsett fra at jeg ikke er enig i at man skal ta utgangspunkt i 80% dekning med full ferie når man ser på hvor mange uker som er tilgjengelig. Det at permisjonsordninger er for mange ulike familier med ulike utgangspunkt er i seg selv et argument for valgfrihet synes jeg. Jeg synes også at likestillingsperspektivet er viktig nok til at det rettferdiggjør en fedrekvote, men ikke hvis denne blir så stor at den vanskeliggjør å følge WHO sine anbefalinger for amming og spedbarnsernæring for de som ønsker det. Jeg får meg ikke til å sette likestilling foran barnets behov.

Når det gjelder det helt nyfødte spedbarnet er det ingen tvil om at det er endel biologi der som binder mor og barn sammen den helt første tiden. Det er viktig og fint å ta vare på. Likevel vet man at i tilfeller der mor ikke er tilgjengelig er det ikke noe problem å få til en god tilknytning til et annet menneske enn biologisk mor. Det går også bra dersom mor er syk de første dagene. Jeg synes dette er et argument for at mor og barn skal være sammen på barsel, men ikke nødvendgivis et argument for at mor fortsatt skal spille førstefiolin når barnet er ti måneder.

Om (mye) tid med barnet ikke har noen reell verdi ut over primærbehovene det første året er det vel desto større grunn til at småbarnsforeldre av samfunnshensyn bør tilstrebe i stå i fulle stillinger?

Folk er forskjellige, men jeg er av dem som helt ærlig ikke har syntes det har vært noen stor forskjell på mamma og papparollen etter at jeg avsluttet ammingen. Og jeg vet ikke om det er litt høna og egget, eller om det er slik at tradisjonelle kvinner finner tradisjonelle menn, eller hva det er. Jeg var tidlig borte fra barna, og da pappen kom hjem fra jobb tok han det meste utenom mat fram til de la seg da de var babyer. Men folk er forskjellige, og jeg vet jo at en del opplever mammas og pappas roller som to ulike ting. (Jeg snakker her om langt ut over det første året altså.)


Men, de aller fleste tenker jo annerledes om kvinne/mannsroller, eller mamma/papparoller enn folk flest gjorde for 40-50 år siden. Jeg tror de aller fleste av oss er noe påvirket av samfunnet rundt. Er det slik at vi nå tenker "riktig", at forskjellen mellom kjønnene er passe jevnet ut? Og at vi ikke skal hverken fram eller tilbake?

Vanskelig denne synes jeg:( Jeg er dessverre rimelig sikker på at antallet uker som blir tatt ut av fedre, kommer til å synke betraktelig dersom ferdrekvoten tas bort:( Sålangt så er det vel ingenting som tyder på at trenden er at fedrene stadig tar en større del av permisjonen (utover de pålagte ukene)?

Noen som vet hvor mange fedre som tar ut mer enn fedrekvoten? Jeg antar det finnes statistikk på dette? Magefølelsen min sier at det ikke er mange:(

For min egen del så er det helt klart at fedrekvote ikke hadde noe å si. Jeg har alltid sett på det som en selvfølge at permisjonen var noe man delte. LøveMannen visste ikke engang at det var mulig...men han var selvsagt helt enig. Vi løste det slik at vi først hadde 4 uker sammen etter fødselen (2 uker permisjon, pluss 2 uker oppspart ferie for ham), så hadde jeg 4 måneder og deretter hadda han 4 måneder. Dette er snart 10 år siden, og det var ikke akkurat populært på LøveMannens arbeidsplass (stort privat, mannsdominert firma.). Han var visst den første som gjorde noe slikt

Fra et likestillingsperspektiv er det vel ikke noen tvil om at dedikert fedrekvote fungerer. Så kan man spørre seg om folk flest faktisk ønsker seg en reell likestilling. Der er jeg mer i tvil dessverre:( og hva gjør man da?

løve70 skrev:

Så kan man spørre seg om folk flest faktisk ønsker seg en reell likestilling. Der er jeg mer i tvil dessverre:( og hva gjør man da?

Man lovregulerer det til det blir så vanlig at folk begynner å synes det er bra at det er slik.

Det er slik staten får gjennom de aller fleste store holdningsendringer i befolkningen: man forbyr folk å røyke på restaurant, og oppnår at folk etter hvert ønsker røykfrie utesteder. Man kjønnskvoterer kvinner inn i politikken, til det blir opplagt at en regjering og et storting skal bestå av representanter for begge kjønn. Man øremerker deler av permisjonen lenge nok til at folk tar det som en selvfølge at også menn skal være borte fra jobb i flere måneder i forbindelse med fødsel.

Jeg tror vi trenger 10-15 år til, da kommer det en genreasjon fedre som ikke husker en verden uten. Jeg ser jo på de yngste mannfolka på jobb nå at dette med fullt ansvar i permisjonsperioden og å avtale med kompiser som også er hjemme med barn begynner å bli en selvfølge. Det kommer garantert til å spre seg.

Teofelia og Katta: Jeg håper dere har rett!!

løve70 skrev:

Teofelia og Katta: Jeg håper dere har rett!!

Jeg vet at jeg har rett i forhold til at ting blir ønsket og vanlig av å lovregulere det lenge nok. Det er utallige eksempler på det: forbud mot å slå sine barn og røykeloven er to av de beste eksemplene jeg vet på ting som har blitt innført til store protester og stor misnøye i befolkningen, men som folk i dag aksepterer med den største selvfølge og ikke ville endret på nå.

Men for at slike tiltak skal virke, og hvis man skal oppnå en permanent holningsendring, må ikke tiltakene fjernes for tidlig.

Det kan veldig godt være at man ikke skjønner poenget med å fjerne kvoten etterhvert heller når den får jobbet seg inn.

Katta skrev:

Jeg tror vi trenger 10-15 år til, da kommer det en genreasjon fedre som ikke husker en verden uten. Jeg ser jo på de yngste mannfolka på jobb nå at dette med fullt ansvar i permisjonsperioden og å avtale med kompiser som også er hjemme med barn begynner å bli en selvfølge. Det kommer garantert til å spre seg.

Jeg håper du har rett, men jeg frykter at vi trenger mer enn 15 år.

Jeg tror ikke den gemene hop er som mannfolka på arbeidsplassen din dessverre og jeg tror det vil ta tid før det sprer seg.

Jeg er fortsatt der at jeg blir litt overrasket når mannfolka på jobben min (eller mannen sin jobb, eller mennene i barnehagen) plutselig forsvinner og blir borte i mange måneder. Det er jo ikke så tydelig på dem at de skal få baby som på damer. Men samtidig så er det utrolig fint at mange nå benytter seg av den muligheten. Det tar bare litt tid å venne seg til at det er slik Norge fungerer nå. Jeg er enig med Katta, om 10-15 år så er nok slike mannefravær en selvfølge, men det er for tidlig å fjerne pappapermisjonen nå.

Er det bare Høyre som vil bli kvitt pappaperm, eller Frp også? Jeg vil vel tro at Frp er mot noe som innskrenker enkeltmenneskers frihet.. Men Venstre er vel i mot?

Katta skrev:

Det kan veldig godt være at man ikke skjønner poenget med å fjerne kvoten etterhvert heller når den får jobbet seg inn.

Det er jo også litt godt å ikke ha alt for mye å forhandle om eller å diskutere. Jeg ser for meg opprivende diskusjoner hvor mor ofte sitter med trumfkortet.

Guava skrev:

Jeg håper du har rett, men jeg frykter at vi trenger mer enn 15 år.

Jeg tror ikke den gemene hop er som mannfolka på arbeidsplassen din dessverre og jeg tror det vil ta tid før det sprer seg.

Det kan godt være du har rett. Men jeg tror uansett det er viktig at vi gjør den jobben og beholder den litt tvangspregede, symmetrisyke permisjonsfordelingen til dette har etablert seg som en sannhet i befolkningen. Selv om jeg er tilhenger av valgfrihet og selv om det er en ulempe for endel familier.